Ikon

Psykisk helse og rus

Veiviser i systematisk pårørendesamarbeid

Læringsprogram for helsepersonell i systematisk pårørendesamarbeid. Programmet er en presentasjon av en samtaleguide basert på forskning og nasjonal pårørendeveileder. Det blir introdusert tre basissamtaler for pårørendeinvolvering og hvordan de kan integreres i klinisk praksis.

Pårørende er ofte pasientens viktigste støtte og ønsker i de fleste situasjoner å være en ressurs for pasienten. De kjenner pasienten godt, og har erfaring med hva som kan hjelpe. Mange pårørende utøver betydelige ansvars- og omsorgsoppgaver overfor sine nærmeste og utgjør en sentral del av vårt samfunns totale omsorgsressurs. Barn er spesielt utsatt når familien rammes av alvorlig sykdom. Hvis barn som er pårørende ikke blir ivaretatt og møtt med innsikt og forståelse av voksne eller av hjelpeapparatet, kan situasjonen ha negativ innvirkning på (hverdagen i barnehage eller skole, sosialt liv og) barnets utvikling og helse. (Kilde: Pårørendeveilederen.)  

 Forskning de siste 40 årene har vist at å involvere pårørende i behandling for pasienter med rus- og alvorlige psykiske lidelser bedrer funksjon, og reduserer tilbakefall og sykehusinnleggelser. I tillegg er pårørendesamarbeid avgjørende for å sikre ivaretakelse av pårørende som ofte står i krevende omsorgsroller. På grunnlag av dette er pårørendesamarbeid forankret i en rekke ulike nasjonale føringer: (Lisen under kan være i en sidemappe eller nedtrekksmeny) 

Til tross for lovpålegg og anbefalinger viser undersøkelser i inn- og utland at pårørende ikke blir systematisk involvert i behandlingen i tråd med nasjonale føringer. Dette bidrar til alvorlig mangelfull behandling av pasienter med rus- og/eller alvorlige psykiske lidelser. Mange pårørende blir utslitte og sykmeldte av omsorgsbelastningen. Studier viser at barna til pasientene ikke blir ivaretatt av helsepersonell slik de pålegges av loven. (referanse) Dette øker risikoen for at barna blir utsatt for misbruk og omsorgssvikt.  

Forsknings- og forbedringsprosjektet Bedre pårørendesamarbeid (BPS) i regi av Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo (UiO) fra 2019 til 2021, gav innsikt i at den største barrieren for helsepersonell er å igangsette og iverksette pårørendeinvolvering. Helsepersonell opplever utrygghet i møte med pårørende på grunn av taushetsplikten, og de mangler kunnskap og verktøy for hvordan de konkret kan gå frem for å involvere pårørende. Videre viste studien at det er mulig å lykkes med systematisk i pårørendesamarbeid i stor skal BPS-prosjektet. Studien gav også ny kunnskap om betydningen av systematisk pårørendesamarbeid. For å lese mer resultatene fra studien se: Bedre Pårørendesamarbeid - Institutt for helse og samfunn (uio.no).  

I BPS-prosjektet ble det utviklet en Sjekkliste for familiesamarbeid for som ble testet ut ved noen få helseforetak (HF). Dette var en sjekkliste for tre basissamtaler i pårørendesamarbeid. Sjekklisten var hovedsakelig en konkretisering og forkortelse av den nasjonale pårørendeveilederen. Forskningsresultater i studien viste at ansatte opplevde at sjekklisten var nyttig. Samtidig viste erfaringer med sjekklisten at det var behov for videreutvikling av den.  

Vestre Viken har med støtte av Sykehuset i Vestfold og Sykehuset Østfold videreutviklet Sjekkliste for familiesamarbeid til en Samtaleguide forpårørendesamarbeid. Blant annet er målgruppen utvidet fra å gjelde psykoselidelser til å gjelde alle diagnosegrupper innen rus og psykisk helse. I tillegg er barn som pårørende trukket inn i guiden. Videre skal den nye versjonen fungere som en samtaleguide og ikke som en sjekkliste. Samtaleguide for pårørendesamarbeid presenteres i dette digitale læringsprogrammet; Veiviser for systematisk pårørendesamarbeid. Læringsprogrammet illustrerer hvordan man kan utarbeide basale systemer, rutiner og faglig kvalitet i pårørendesamarbeid basert på den nasjonale pårørendeveilederen og andre sentrale nasjonale føringer.  

Det er pasienten selv som avgjør hvem hen ønsker å ha oppført som sin nærmeste pårørende. Dersom pasienten ikke er i stand til å avgjøre hvem som er nærmeste pårørende, er det den som er ansvarlig for helsehjelpen til pasienten som avklare dette. For å danne et godt grunnlag for et pårørendesamarbeid er det avgjørende å få innsikt i hvordan pasienten selv opplever sitt forhold til pårørende. Dette er viktig fordi man da kan danne et bilde av hvilke ressurser pårørende kan bidra med for pasienten.  I tillegg kan pasienten gi nyttig informasjon som helsepersonell kan benytte for å senere få muligheten til å gi god støtte til pårørende.  

 

«Systematisk pårørendesamarbeid» inneholder veiledende tekst og videofilmer som viser hvordan basissamtalene gjennomføres. 

E-læringskurs: Systematisk pårørendesamarbeid

Sammen med kolleger deltar du på en times internundervisning i regi av en fra forbedringsteamet for pårørendesamarbeid ved din enhet  sammen med en prosjektmedarbeider. Her får du en gjennomgang av aktuell prosedyre, hvordan du skal dokumentere samtaler og en repetisjon av hva samtalene inneholder. Her kan du laste ned en presentasjon som blir brukt i internundervisningen.

 

Internundervisning med helsefaglig simulering. Prosjektet har gjort fire filmer tilgjengelige på egne VR-briller til bruk i din enhet. Her kan du lese om de ulike filmene:

Agenda: 

  • Hva kan man snakke om uten å bryte taushetsplikten?
  • Opplevelsen av pårørenderollen
  • Pårørendestøtte
  • Generell informasjon 

Robin er ny pasient i FACT-teamet og er nylig utskrevet fra døgnpost. Bror og Robins samboer Amalie, kommer til en første samtale med to ansatte ved FACT-teamet. Amalie og Robin har vært kjærester åtte år og bodd sammen de siste to årene. Robin har foreløpig ikke gitt samtykke til full åpenhet om hva som kan deles av informasjon. Robin vet at de pårørende har takket ja til denne samtalen.  

Agenda: 

  • Erfaringsdeling
  • Varseltegn og mestringsplan
  • Informasjon om psykoedukativt familiesamarbeid

Robin og kjæresten Amalie kommer til en planlagt samtale sammen med behandler og erfaringskonsulent ved FACT-teamet. Pasienten har alvorlig psykisk lidelse og rusavhengighet. Tidligere i samtalen har de ansatte informert om hvordan de jobber med pårørendesamarbeid ved seksjonen, og behandler har oppsummert hva de har fortalt om hvordan de har håndtert situasjonen og hvordan de har støttet hverandre.  

I denne delen av samtalen får du se hvordan en erfaringsspesialist kan bidra i et samarbeid om mestringsplan, og hvordan psykoedukativt familiesamarbeid kan introduseres. 

Agenda:

  • Barn som pårørende

Samboer, Thomas kommer til en første samtale på døgnenheten hvor samboer Moria er innlagt for depresjon/bipolar lidelse. Pasienten Moria har gitt sitt samtykke til at Thomas blir invitert til en samtale. I denne samtalen har Thomas blitt introdusert for seksjonens tilbud om familiesamarbeid av behandler. Thomas har delt sine tanker om hvordan det har vært for ham og familien i det siste. Vi kommer inn i den delen av samtalen som omhandler problemstillinger knyttet til barns behov også når de er over 18 år.

Agenda:

  • Forståelse av sykdomsutvikling
  • Psykoedukasjon

Oda 22 år er innlagt på en døgnseksjon på grunn av symptomer på psykose. Foreldrene hennes, Anne og Asbjørn, kommer til første pårørendesamtale som gjennomføres i tråd med Samtaleguiden for pårørendesamarbeid. Tidligere i samtalen har de innledet med småprat og foreldrene har fått informasjon om generelt pårørendesamarbeid. De har også snakket om hvordan det har vært for dem etter at Oda ble syk. Videre i samtalen vil det nå bli tatt for seg foreldrenes forståelse av Odas sykdomsutvikling.

Denne type helsefaglig simulering fokuserer på refleksjon ikke ferdighetstrening. Fordelene med bruk av VR-briller er at det gir en mer autentisk opplevelse. 360 film sett i et par VR-briller med etterfølgende refleksjoner er tidseffektivere enn planlegging og gjennomføring av et scenario. Terskelen for deg å delta vil også være lavere. Du deltar sammen med 5-7 medarbeidere. Du kan se et eksempel på et scenario til en film her:

For å effektivisere og kvalitetssikre journalskrivingen er det utviklet fraser som kan legges inn i dokumentasjonssystemet DIPS. Frasene fungerer som en sjekkliste for hva samtaler om pårørendesamarbeid bør inneholde ut fra den nasjonale pårørendeveilederen. I tillegg har frasene titler som gjør det lettere å gjenfinne journalnotatene om pårørendesamarbeid i journalen.  

Frasene gir:

  • Valg av dokumentype: Tverrfaglig notat.
  • Dokumentbetegnelse: Tverrfaglig notat - basissamtale pasient
  • Sjekkliste for hva samtalene bør inneholde

Frasene, dokumenttype og doumentbetegnelse gjør det lettere å gjenfinne journalnotatene om pårørendesamarbeid i journalen.

Kompetanseplan påbygg: Tilbud om kurs i psykoedukativt familiesamarbeid

Tiltak for kompetanseheving til deg som skal ta i bruk basissamtalene: 

  • Du blir tildelt kompetanseplan Systematisk pårørendesamarbeid, grunnkurs
  • Du gjennomfører e-læringskurset Systematisk pårørendesamarbeid(20-25 min)
  • Du gjør deg kjent på nettsiden Veiviser: spesielt om de tre samtalene i Samtaleguiden.
  • Du deltar på internundervisning
  • Du deltar på helsefaglig simulering med VR-briller
  • Du gjennomfører:
    • Samtale med pasient
    • Samtale med pårørende
    • Samtale med pasient og pårørende

 

En sentral del i forbedringsarbeid er å se hvordan tiltakene som gjøres påvirker praksis ved din enhet.

For å måle forbedring av pårørendesamarbeid ved din enhet har vi laget verktøy dels ved å følge ansattes kompetanseplaner og i hvilken grad ansatte får gjennomført samtaler.

Kvaliteten på samtalene og i hvor stor grad de blir tilbudt og gjennomført og dokumentert gjøres med hjelp av oppslag i journal.

Se egen beskrivelse og vedlagt presentasjon for å komme i gang.  

Kvalitetsforbedring - presentasjon og beskrivelse

Rutiner for håndtering av data i forbindelse med oppslag i journal

 

Hvem er pårørende?

Pårørende er familie og venner til noen som har fått en sykdom, funksjonsnedsettelse eller avhengighet. I pasient og brukerrettighetsloven er det lovfestet at det er pasienten selv som skal bestemme hvem som er dens pårørende: Dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes.

Les mer i Pårørendes rettigheter

 

 

 

Relevante kurs for pårørende og pasienter

  • Hjerteinformasjonsmøte, Drammen sykehus
    Vestre Viken, Drammen sykehus tilbyr kurs for deg som har angina pectoris, har hatt hjerteinfarkt, har utblokket og/eller satt inn stent eller er hjerteoperert, og dine pårørende.
    Hjerteinformasjonsmøte, Drammen sykehus
    3.
    juni
    2024
    Flere datoer
  • Hjerneslag, Kongsberg sykehus
    Kongsberg sykehus inviterer deg som nylig har hatt hjerneslag. Kurset passer for alle slagrammede med alle typer utfall. Pårørende er hjertelig velkommen alene eller sammen med deg som har vært pasient.
    Hjerneslag, Kongsberg sykehus
    4.
    juni
    2024
  • Hjertesykdommer, Ringerike sykehus
    Velkommen til kurs om hjertesykdommer på Ringerike sykehus for deg som har hjertesykdommer og dine pårørende. To dagers kurset er lagt opp til foredrag og erfaringsutveksling sammen med fagpersoner hvor det er satt av tid til spørsmål.
    Hjertesykdommer, Ringerike sykehus
    4.
    juni
    2024
    2 dager
Sist oppdatert 19.04.2024