Basissamtale med pasient

Introduksjon til samtale om pårørendesamarbeid

• Introduser deg selv 
• Fortell kort hva samtalen skal inneholde og hvordan enheten jobber for å få til et godt samarbeid med pårørende. Si at dette er en del av behandlingen, at vi snakker med alle pasienter om hvordan hen opplever sitt forhold til familien. Du kan innlede med: 
  • Her hos oss tilbyr vi alle pasienter og pårørende samtaler om familiesamarbeid som en del av behandlingstilbudet 
  • Fortell kort om temaer for samtalen (bruk overskriftene fra guiden)
  • Spør pasienten om hvordan dette høres ut for hen
  • Spør også pasienten om hvem som er nærmeste pårørende 

Snakk med pasienten om betydningen av å involvere pårørende. Eksempel på begrunnelser:

• Styrke eller eventuelt gjenopprette relasjoner i familien og nettverket 
• Hjelpe familien til å forstå pasientens utfordringer bedre, og bruke forståelsen til å løse dagligdagse problemer 
• Bedre pasientens livssituasjon og fungering  
• Redusere risikoen for å få tilbakefall 
• Redusere stress og belastning, og bedre livssituasjonen til de pårørende 
• Åpenhet og støtte fra familie og nettverk kan øke sjansen for å få det bedre 
• Normalisere at det kan oppstå konflikter og misforståelser når familien opplever alvorlig sykdom eller krise. Gi eksempler på hva som kan formidles til pårørende: 
• Gi eksempler på hvilken informasjon vi ønsker å dele med pårørende: 
  • Tilbud ved seksjonen
  • Hvem pårørende kan kontakte
  • Tilbud til pårørende (både barn og voksne) inkludert skriftlig informasjon om familiesamarbeid
  • Aktuelle bruker- og pårørendeorganisasjoner
  • Pårørenderettigheter - Pårørende - hva nå? - Helsenorge 
  • Hvordan psykiske lidelse kan oppstå og hvordan det kan oppleves å være syk
    • Filterbilder - arbeidsark-for-gjennomforing-av-psykoedukativt-familiesamarbeid-.pdf
    • Stress- og sårbarhetsmodellen - metodebok_arbeidsark_c3.pdf (oslo-universitetssykehus.no) 
  • Tegn på vanlige reaksjoner ved kriser

Eksempler på utforskende spørsmål:  

• Hvilke personer er viktige for deg i ditt liv, også i ditt hverdagsliv?
• Hvordan snakker dere om det at du er blitt syk? (Fått en rus- og/eller en psykisk lidelse)
• Er det noen av dem du skulle ønske du hadde bedre kontakt med?
• Har forholdet til din familie og dine venner endret seg som følge av at du ble syk?
• Hvordan støtter familie og venner deg nå for tiden?
• På hvilken måte opplever du at familien din er påvirket av sykdommen din?
• Kan det være slik at dine pårørende «går på tå hev» iblant?
• Hva tror du kunne være bra med at familien din fikk større forståelse for det du strever med?
• Hva gjør det med dine nærmeste å ikke vite hva du strever med?
• Hva tror du dine pårørende har behov for å snakke om?

• Hvem kan få samme informasjon som du har fått?  

• Hvordan ønsker du at en samtale med de du har nær deg skal foregå? 

Helsepersonell er lovpålagt å bidra til å ivareta mindreårige barn som er pårørende til foreldre eller søsken og barn som er etterlatte

§ 10a. Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende - Helsedirektoratet 

Barn med psykisk sykdom i familien - Helsenorge 

Når pasienten har mindreårige barn /søsken under 18 år skal lovverk og nasjonale retningslinjer følges for å kartlegge situasjon og bidra til tilstrekkelig ivaretagelse og informasjon til barn som pårørende.

Les mer om barn som pårørende på Helsedirektoratet -  Barn som pårørende - Helsedirektoratet  

Barn som pårørende over 18 år har også behov for å bli ivaretatt. 

Eksempler på spørsmål som kan stilles dersom søsken, voksne barn, voksne stebarn eller ungdom over 18 år er berørt: 

• Hva vet barna dine om situasjonen? (Erfaringer og reaksjoner) 

• Hvordan blir barnas hverdag påvirket av situasjonen/sykdommen din? (Rutiner, omsorgsoppgaver, skole, jobb og fritid) 

• Hvordan snakker du/dere med barna om situasjonen? 

Hvem er eller kan være støttepersoner for barna dine? (F. eks. partner, andre familiemedlemmer, venner, trenere, helsesykepleiere, ansatte i skole og leder) 

Eksempler på spørsmål som kan stilles for å utforske temaet:

• Er du noen gang redd i ditt eget hjem?
• Er du redd for den du er pårørende til? 
• Har du blitt ydmyket av ham/henne?
• Har du noen gang blitt slått, sparket eller på andre måter angrepet fysisk?
• Hvis ja, når, av hvem, hvor mange ganger og hvilke skader?

Ved mistanke, spør pårørende direkte om vold og overgrep - Helsedirektoratet  

Eksempel på hva du kan formidle: 

Vi har ulike måter å involvere familien din på. Etter det vi har blitt enige om samtykke, får du og dine pårørende tilbud om følgende samtaler: 

• Samtale med deg alene (denne samtalen) 

• Samtale med din/dine nærmeste pårørende alene 

• Fellessamtale med deg og dine pårørende 

Tilleggsinformasjon for pasienter med/mistanke om en alvorlig psykisk lidelse: 

• Psykoedukativt familiesamarbeid (PEF)[1][2]. Et behandlingstilbud for pasient og pårørende sammen, men deler av tilbudet kan også gis til pasient eller pårørende alene 

REACT er et digitalt veilednings- og psykoedukasjonstilbud til pårørende

[1] Familie- og flerfamiliegruppe - Helsenorge 

[2] Metodebok i psykoedukativt familiesamarbeid - Oslo universitetssykehus HF (oslo-universitetssykehus.no)