Læreren er viktig for elevenes psykiske helse. Det er du som ser elevene ukentlig og som kjenner skolehverdagen. At du fokuserer på et godt klassemiljø og tar opp temaet psykisk helse er av stor betydning for alle dine elever, uansett hva dere snakker om og hvordan dere gjør det.
Læreren er avgjørende for gjennomføringen av VIP Snakk om det og VIP Makkerskap. Det er du som er klasseleder, og det er du som har mulighet til å fange opp elever som strever og sende dem videre hvis de trenger hjelp.
Skal du gjennomføre VIP-undervisning i din klasse, eller ønsker du tips og råd om det å snakke med elever som sliter? På disse sidene kan du få mer informasjon og gode verktøy til bruk i gjennomføringen av VIP Snakk om det. Mer om våre tiltak finner du på vår forside.
Vi har et ressurshefte for lærere knyttet til VIP Snakk om det. Der finnes gode tips og mange konkrete oppgaver og opplegg. Vi har også et hefte for elever. Til VIP Makkerskap finnes egen lærerveiledning som sendes ut digitalt til skoler som har registrert seg som VIP Makkerskapsskoler hos oss.
Mange ansatte i skolen er usikre på når man har grunn til å bekymre seg for en elev. Dette er temaer vi tar opp på våre opplæringskonferanser. Hvis du er ny på skolen og ønsker opplæring i VIP, kan du gå til skolens ledelse eller kontakte oss direkte.
Hvis du ser at en elev har det vanskelig, anbefaler vi at du eller en annen voksen tar en bekymringssamtale.
Husk at du ikke skal være en fagperson på temaet psykisk helse, men heller være nysgjerrig sammen med elevene. Helsearbeiderne på klassebesøket tar seg av den faglige biten. Det viktigste er ikke hva du snakker om, men at du snakker om det. Det betyr noe for elevene når læreren tør og vil sette psykisk helse på timeplanen. Finn din vei og velg temaer du er komfortabel med.
Vær tydelig på at timene ikke skal invitere til private historier i klassen, og snakk gjerne med ekstra sårbare elever på forhånd slik at de er forberedt på hva VIP-timene skal inneholde.
Generelt pleier vi å si at det er grunn til å være bekymret når disse faktorene er tilstede hos en elev:
Endrer oppførsel
Unngår sosial omgang
Dårlig hygiene
Synkende skoleresultater
Konsentrasjonsvansker
Søvnproblemer
Deprimert
Uansett hvilken yrkesgruppe du tilhører så kan du utgjøre en forskjell i elevenes og kollegers hverdag. Å være en trygg voksen handler om å tørre å se og tørre å ta kontakt. Ellers er det viktig å tenke på inkluderende språkbruk.
Unicefs kampanje «Den ene» har følgende tips til hvordan man kan være en trygg voksen som ser elevene i skolehverdagen:
Hils og få øyenkontakt
Bruk navn
Si noe oppmuntrende
Ta initiativ til en prat
Gi ros når noen har gjort noe positivt
Gi ros som andre hører
Vær inkluderende – også digitalt
Sett grenser
Inkluderende språkbruk skaper trygghet fordi det fører til at alle elever føler seg inkludert. Ikke alle ungdommer har en mamma og pappa hjemme, for eksempel. Kanskje er man i barnevernet, har enslig far eller mamma og mamma. Å snakke om «de voksne hjemme» er en måte å være inkluderende på.
Inkluderende språkbruk er særlig viktig ovenfor ulike minoritetsgrupper. Å snakke inkluderende handler om å ikke anta at alle er som alle andre. Når en gutt forteller deg at han har fått en kjæreste er det lett å spørre «Hva heter hun?». Men det er jo ikke sikkert at kjæresten er en hun. Hvis man spør «hvem er det» snakker man mer inkluderende og gir rom for et ærlig svar. Man unngår å anta verken det ene eller det andre.
Et godt tips fra
Skeiv Ungdoms Restart er å bruke formuleringen «de av oss som…» når man snakker om minoritetsgrupper i klasserommet. «De av oss som bruker hijab», «de av oss som sliter med depresjon», «de av oss som er transpersoner» eller «de av oss som liker klassisk musikk» for eksempel, uttrykker at du som voksen vet at det er et mangfold i klasserommet og på skolen. Det er trygt for elevene å vite at du ser dette mangfoldet.
Hvis du vil vite mer om inkluderende språkbruk eller hvordan man kan skape et mer inkluderende klasserom, anbefaler vi:
Det hender vi er bekymret for elever. Kanskje fordi de har mye fravær, virker slitne, triste eller endrer atferd på en annen måte. Hvis du er bekymret for en elev kan det være lurt å prate med eleven om dette. Si at du er bekymret og hvorfor du er det.
Å gjøre eleven oppmerksom på at skolen kan tilrettelegge når livet er vanskelig, og ikke minst å kunne sende videre til rette hjelpeinstans, er viktig.
Nedenfor følger noen tips til bekymringssamtalen utarbeidet av psykologspesialist Svein Øverland. Disse er de samme tipsene som vi snakker om på våre opplæringskonferanser. Hvis du ønsker mer faglig påfyll på dette med den gode samtalen anbefaler vi kurset vårt Elevsamtalen.
Svein Øverland har kommet med noen tips til bekymringssamtalen:
Bekymringssamtalen
Velg tid og sted
Si at du er bekymret
Si hva du er bekymret for
Si hva du bygger det på
Si at du kan ta feil
Ti stille!
Dersom JA
Gi respekt
Ikke lov for mye
Finn støttepersoner
Tenk kortsiktig og langsiktig
Gjør noe konkret
Dersom NEI
Si at du fremdeles er bekymret
Avslutt samtalen
Si at du vil ta kontakt igjen
Si at du håper han/hun vil ta kontakt før det
Det er lett å tenke at selvmordsforebygging i skolen handler om å ta opp selvmord som tema i klassen. Men slik er det ikke. Å snakke om psykisk helse generelt, og da spesielt hvorfor og hvordan man kan søke hjelp, har større forebyggende effekt.
Hvis du er lærer og ønsker å fokusere spesielt på selvmord i dine VIP-timer, anbefaler vi at du gjør dette i samarbeid med en helsearbeider.
Har du hatt en vellykket gjennomføring av VIP Snakk om det eller VIP Makkerskap? Eller der det kanskje noe du synes vi kan bli bedre på? Vi setter stor pris på om du har lyst til å dele tips eller oppgaver med oss, slik at vi kan dele videre med andre lærere.