Diagnose
Kols
Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en samlebetegnelse for kronisk bronkitt og emfysem. Sykdommen fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene og nedsatt elastisitet i lungevevet. Sykdommen kan forebygges og tidlig igangsatt behandling kan bremse utvikling. Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden.
Behandlingsforløpet skal sikre god kvalitet og lik praksis på utredning, diagnostisering, behandling og oppfølging når du får en kols-diagnose.
På denne siden finner du informasjon om kols. Innholdet beskriver hvordan sykdommen kan forebygges, og hva som skjer ved utredning, behandling og oppfølging, både på sykehuset og i kommunen du bor i.
Mange pasienter får oppfølging både på sykehus og i kommunen. Spesialisthelsetjenesten og kommune samarbeider for at overgangene mellom sykehus, fastlege og kommunehelsetjenesten skal være trygge og forutsigbare, og at kvaliteten på behandling og oppfølging skal være god. Beskrivelser av dette kalles pasientforløp.
Pasientforløp kols er laget av helsepersonell i Vestre Viken helseforetak og samarbeidende kommuner, med utgangspunkt i retningslinjer og nyere forskning. Se kommuneoversikt her.
For helsepersonell
Oversikt over alle faglige prosedyrer og rutiner i pasientforløpet for kols
Utredning
Kols bør mistenkes hvis du har tung pust, ofte infeksjoner i nedre luftveier, kronisk hoste og/eller slimproduksjon. Dersom du har vært langvarig røyker eller eksponert for skadelige gasser i yrkeslivet, styrkes mistanken.
Diagnosen skal bekreftes med spirometri (pusteprøve). I forbindelse med diagnostisering av kols anbefales det at legen i tillegg kartlegger andre risikofaktorer og om du har eventuelle tilleggssykdommer.
Kun halvparten av alle pasienter med kols vet at de har sykdommen, og tidlig diagnose er viktig for å kunne forebygge fremtidig forverring.
Spirometri anbefales derfor hos alle røykere over 40 år og alle med langvarige luftveissymptomer.
I tillegg til spirometri kan det være nødvendig at fastlegen gjennomfører andre undersøkelser for å stille diagnosen. Eksempler på supplerende undersøkelser er blodprøver, røntgen og EKG. Hvis diagnosen kols blir bekreftet, tar legen stilling til alvorlighetsgrad og velger behandling ut fra dette.
Behandling
Kols kan ikke kureres, men med god behandling kan symptomene reduseres og forverring forebygges. Like viktig som medisiner, er tiltak du kan gjøre selv, eventuelt med hjelp av andre.
Behandling av kols gjennomføres først og fremst hjemme hos deg selv, i samarbeid med fastlege og eventuelt annet helsepersonell i kommunen. Blir du verre, kan det være nødvendig med time hos lungespesialist eller sykehusinnleggelse. Nedenfor finner du informasjon om hva som inngår i god behandling av kols.
Behandling uten medisiner
Behandling med medisiner
De fleste med kols vil ha nytte av medisiner. Dette kan dempe symptomene og forebygge forverring.
Hvilke medisiner som er riktige for deg, avhenger av din sykdoms alvorlighetsgrad og symptomer.
Snakk med din fastlege om hvordan du skal bruke medisiner på en trygg og god måte.
Les mer om riktig bruk av legemidler hos eldre
Mange kolsmedisiner er til inhalasjon (det vil si at du puster dem inn). Det er viktig med god teknikk for riktig bruk av inhalasjonsmedisinene og at du tar dem til riktig tid. Opplæring i dette kan du få fra helsepersonell eller på apotek.
Les om riktig bruk av inhalator
E-læringskurs om inhalasjonsmedisiner