Første blodgiver tappet
To dager etter innflytting i det nye sykehuset, ble de første bloddråpene tappet på blodbanken. Blodgiver Jo Sondre Bentsen gir villig av sine blodplater og oppfordrer flere til å bidra.
Blod og blodprodukter er livsviktig på et sykehus. Det brukes i mange sammenhenger. Den opplagte bruken er ved skader som medfører blødning, men blodprodukter er også viktig ved andre lidelser. Noen kreftformer er et eksempel. Derfor er det svært viktig at sykehuset til enhver tid har blod tilgjengelig i blodbanken.
Ivrig giver
Jo Sondre Bentsen er såkalt aferese-giver. I dag blir han historisk som første giver på det nye sykehuset. Som seg hør og bør får han servert både marsipankake og kaffe. I tillegg får han æren av å klippe snora til den nye blodbanken.
Bentsen er trombaferese-giver. Det betyr at han gir blodplater, en av bestanddelene i blodet. Blodplater sørger blant annet for at blodet koagulerer hvis det oppstår en blødning. Mangel på blodplater øker risikoen for blødinger.
En halvtime i måneden
Bentsen setter seg godt til rette i stolen og bioingeniør Reza Mousazadeh gjør klar utstyret. De to kjenner hverandre godt etter mange tappinger. Etter nødvendige kvalitetskontroller, får Bentsen en nål i armen og blodet fyller raskt slangene. I maskinen sentrifugeres blodet og blodplatene skilles ut. Det resterende blodet, som blant annet inneholder de røde blodlegemene, returneres til blodgiveren gjennom samme nål.
Hele seansen tar i overkant av en halvtime. Tilbake sitter sykehuset igjen med to enheter blodplater. Dette kan gjentas en gang i måneden.
Jeg skjønner hvor viktig dette er og vil gjerne bidra. Det kan flere gjøre også. Mitt råd er å ta kontakt med personal- eller HR avdelingen der du jobber og spør om du kan få gi i arbeidstiden. Jeg tror ikke det er mange som vil si nei til det, sier Bentsen.
Kort holdbarhet
Blodprodukter er ferskvare. For fullblod er varigheten 35 dager. For blodplater derimot er utløpsdatoen kortere, bare sju dager.
Det betyr at man er avhengig av ganske mange givere for å hele tiden ha produkter på lager. For å gjøre det enda mer komplisert, så kan heller ikke alle gi blod til alle. Giver og mottaker må ha matchende blodtype. Bortsett fra blodet til Bentsen. Han har type O-negativ. Det betyr at hans blodplater kan gis til alle andre.
Markering
Den første blodtappingen på det nye sykehuset ble behørig markert, med både kake og taler.
Trude Steinsvik er avdelingssjef for laboratoriemedisin og hun gav skryt både til ansatte og samarbeidende blodbanker på de andre sykehusene i Vestre Viken.
Å flytte sykehus er ingen enkelt oppgave for noen, ei heller blodbanken. Samtidig som dere skulle flytte har dere parallelt sørget for nødvendig lager av blodprodukter. Vi har også hatt et godt samarbeid med de andre blodbankene i Vestre Viken som har bidratt stort. Jeg vil bare si tusen takk for den flotte jobben dere har gjort, sa hun.
God kapasientet
Den nye blodbanken har fem blodgiverstoler for vanlige blodgivere, og tre for aferese-givere. Og det er bedre kapasitet til å ta imot flere givere enn på det gamle sykehuset.
Det er godt over 1000 registrerte givere ved Drammen Sykehus. Men langt fra alle er aktive, og det er til enhver tid givere som av forskjellige grunner ikke kan gi.
Er du nysgjerrig og kunne tenke deg å gi blod, så kan du lese mer om det her: