Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Fagbok om schizofreni

Forskningssjef Paul Møller i Klinikk for psykisk helse og rus har skrevet fagbok om schizofreni.

Frank Reiersen
Publisert 28.05.2018
Paul Møller med ny bok.
FAGBOK. Forskningssjef Paul Møller i Klinikk for psykisk helse og rus har skrevet fagbok om schizofreni. Mandag 4. juni er det lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo.

Boken «Schizofreni - en forstyrrelse av selvet» utgis på Universitetsforlaget og lanseres på Litteraturhuset i Oslo mandag 4. juni kl. 18.30. Dette er et åpent publikumsarrangement i Wergelandsalen hvor alle interesserte er hjertelig velkommen.

Lanseringen vil også bli streamet, og vil være tilgjengelig på Vestre Viken HFs YouTube-kanal også i etterkant av arrangementet

Bedre forståelse og hjelp

- Betegnelsen og begrepet schizofreni er 110 år gammelt, og diagnosen er i dag under et visst press. Diskusjonen har temperatur både innenfor og utenfor fagmiljøene. En kritisk holdning til både diagnosen og diagnostikken er nødvendig, og boken berører denne diskusjonen i flere av kapitlene, sier Møller.

- Likevel, uavhengig av holdningen til diagnosen, er de kliniske fenomenene - det vil si de svært markerte endringene i opplevelse og atferd - udiskutabelt til stede, og setter dype og smertefulle spor i svært mange enkeltmennesker og familier gjennom store deler av deres liv.

- Både menneskene og opplevelsene fortjener fornyet og kritisk oppmerksomhet, og målsettingen med boken er å formidle en modell til bedre forståelse, for også å kunne hjelpe bedre, forteller Møller entusiastisk.

Kaster nytt lys

Boken gir en første samlet fremstilling på norsk av subjektivitetsmodellen. Den representerer et «nytt» og supplerende bidrag til forståelse av schizofreni og psykose. Anførselstegnet indikerer at perspektivet egentlig ikke er nytt, men at det de siste 10-15 år er gjenoppdaget, gjenopplivet og reformulert i lys av ny kunnskapsutvikling.

- Subjektivitetsmodellen er en samlende modell for forståelse spesifikt av de kliniske fenomenene. Disse kan forstås som forstyrrelser i vår eksistensielle kjerne, det vi kan kalle det menneskelige selvet, sier Møller.

- Dette er med andre ord en forståelse av schizofreni som en selvforstyrrelse, eller en forstyrrelse av identitetsopplevelsen. En slik forståelsesramme kan kaste vesentlig nytt lys over de velkjente og etter hvert forslitte betegnelsene hallusinasjoner og vrangforestillinger, og den åpner dessuten opp for andre behandlingstilnærminger, sier han.

Subjektivitetsmodellen er forankret i pasienters selvbeskrivelser gjennom mer enn hundre år. Den henter i tillegg ny vitenskapelig støtte fra fenomenologi, eksistensfilosofi, nyere bevissthetsforskning og nevrovitenskap.

Egen forskning og doktorgrad

Forfatterens egen forskning og doktorgradsarbeid har vært et av grunnlagsbidragene til utviklingen av modellen, fra omkring år 2000, og han er en av tre hovedforfattere bak det tilhørende kliniske instrumentet EASE (Examination of Anomalous Self-Experience), som nå foreligger på 11 språk.

Gjennom boken ønsker Paul Møller å dele temaet på en inngående og helhetlig måte med norske kolleger og fagfolk. Internasjonalt er modellen i sterkt utvikling, og det publiseres mye på feltet.

Også i høringsdokumentene til de kommende pakkeforløpene for psykisk helse og rus er dette perspektivet tatt inn. 

Til inspirasjon og fornyet interesse

- Ønsket med boken er at den kan bidra til inspirasjon og fornyet interesse for terapeutisk arbeid med schizofreni og psykoselidelser, blant fagfolk av alle slag. Målgruppen for boken er særlig leger og psykologer, spesialister og spesialistkandidater, som arbeider innen psykisk helse og rus, med ansvar for utredning, diagnostikk og behandling, sier Møller.

- Men også de øvrige helsefaglige profesjoner og masterstudenter er vesentlige målgrupper. Som sentrale medaktører i behandlingsmiljøene må disse faggruppene også ha kjennskap til og kunnskap om selvforstyrrelsens betydning for forståelse av psykoselidelser. Også andre høyskolestudier i den humanistiske fagkrets vil kunne ha interesse for og nytte av stoffet, avslutter Paul Møller.