5 millioner kroner til epilepsinettverk
Vestre Viken har fått midler fra Forskningsrådet til å etablere et nasjonalt nettverk for epilepsiomsorg.
Det er forsker og lege i spesialisering ved Nevrologisk avdeling på Drammen sykehus, Marte Roa Syvertsen, som skal lede og drive nettverket.
- Epilepsiforskningsmiljøet i Norge er aktivt og kompetent, og jeg er veldig begeistret fordi denne tildelingen gjør det mulig for oss å realisere det planlagte nettverksarbeidet, sier Roa Syvertsen.
Nettverket består av en rekke ulike faggrupper med spesialkompetanse på epilepsi, inkludert fire professorer og 13 PhD, fordelt på alle fire helseregioner. Forskningen er et ledd i implementering av Nasjonal hjernehelsestrategi (2018-2024), som ble vedtatt av Helse- og omsorgsdepartementet for halvannet år siden.
- Målet vårt er å bringe spesialkomptansen direkte ut til folk som trenger det der de er, altså til det kommunale hjelpeapparatet, skoler, arbeidsplasser og i hjemmemiljø. Vi har skissert en modell for hvordan dette skal gjennomføres, blant annet ved å utdanne lokale nøkkelpersoner som kan være ressurser for kollegaer i sin hjemkommune, sier Roa Syvertsen.
I første omgang vil nettverket bli aktivt og tilgjengelig for utvalgte pilotkommuner i nedre Buskerud. Nettverket vil imidlertid også danne grunnlag for videre samarbeid og fremdrift av forskning på epilepsi i Norge, på tvers av helseregioner og faggrupper.
Vil komme pasientene til gode
Roa Syvertsen har nylig levert en doktorgrad forsker på forekomst og årsaker til epilepsi i Buskerud, med spesiell vekt på unge.
- I doktorgradsarbeidet mitt har vi vist at denne typen epilepsi (juvenil myoklonusepilepsi) kan være knyttet til spesifikke personlighetstrekk, nærmere bestemt risikosøkende adferd og impulsivitet. Vi lurer på om dette kan ha noe med hjernens modningsprosess i tenårene å gjøre, og ønsker å forske videre på dette, sier hun.
Etter å ha intervjuet mange pasienter i forbindelse med doktorgradsprosjektet sitt, erfarte Roa Syvertsen at en del opplever at det er veldig utrygt å leve med epilepsi. I tillegg oppstår ofte misforståelser på grunn av nærmiljøets reaksjon på diagnosen.
- Gjennom å gjøre ekspertisen nær og tilgjengelig, håper vi å kunne bidra til å øke tryggheten, at pasientene får innsikt i egen diagnose og at vi øker forståelsen der det er behov for det. Vi håper at det kan forebygge psykiske tilleggsplager og hjelpe flere til å gjennomføre skole og utdanning, forklarer hun.