40-års jubileum for dagkirurgi ved Kongsberg sykehus

Dagkirurgi er kirurgiske inngrep hvor pasienten kan dra hjem samme dag. De kirurgiske inngrepene kan være mindre prosedyrer med lokalbedøvelse, men også større operasjoner som krever narkose. 

Dagkirurgi har blitt mer og mer utbredt ved norske sykehus, og dette kan skylles at det stadig blir utviklet mer skånsomme metoder for kirurgi som ikke krever overvåking over natten. Den som er inne til dagkirurgi blir uansett overvåket etter operasjonen frem til det er trygt å reise hjem.

Randi Duesund var oversykepleier ved Kongsberg sykehus på 1980-tallet da de begynte med dagkirurgi, og var tett på de store endringene. Randi forteller at det å innføre dagkirurgi ble som å innføre et tredje omsorgsnivå. Fra før av hadde de poliklinikk og innleggelse som to omsorgsnivåer. Dette ble en annerledes måte å jobbe på, og de måtte begynne å vurdere hvilke pasienter som passet til dagkirurgi, og hvilke pasienter som skulle legges inn. 

Randi forteller at det var store utfordringer ved Kongsberg sykehus på 80-tallet. Det var for få ansatte og for lite penger til å drive slik det var. I tillegg var det for mange senger i forhold til bemanningen på sykehuset, noe som gjorde at det var mange tomme senger. Arbeidstilsynet var også på banen, de mente at noe måtte gjøres ved akuttavdelingen. Her var det kummerlige forhold og trangt mellom sengene. Det måtte skje en omstrukturering, og det er her dagkirurgi kommer inn i bildet. 

Ved å innføre dagkirurgi ville flere pasienter kunne reise hjem samme dag. Dette frigjorde flere sengeplasser. I tillegg ble en sengepost med 20 senger lagt ned, noe som førte til frigjørelse av flere ansatte. Randi forteller at dette styrket bemanningen på de andre sengepostene, da de ansatte ved den nedlagte sengeposten ble fordelt utover. 

Dagbehandling ble sett på som revolusjonerende på den tiden fordi pasienter som tidligere hadde i gjennomsnitt tre liggedøgn etter operasjon kunne dra hjem samme dag. Og man hadde kapasitet til å operere mange flere i løpet av dagen.

Randi forklarer hvordan et av målene med dagkirurgien var å skape en mindre og kortere behandlingssirkel for pasienten, og at det viktigste var å skape et mer effektivt system for kirurgi.   

– Da vi hadde den første dagpasienten 9. desember 1982 fikk vi låne et rom på medisinsk avdeling som lå i samme etasje som operasjonsavdelingen, rom 312. Vi kalte lenge prosjektet for 312. Det som hele prosjektet handlet om var å lage en mindre behandlingssirkel. Dagpasientene kom først til rom 312, deretter ble pasienten klargjort før han eller hun ble kjørt inn på operasjonsavdelingen og tilbake til 312. På dagbehandling traff du på samme mennesker hele prosedyren. Ved innleggelse blir behandlingssirkelen mye større og lengre, forteller Randi.

Veien til å innføre dagkirurgi var ikke bare lett. Dette kan skyldes at dagkirurgi ikke var vanlig på 80-tallet. Randi og kirurgene Trygve Ø. Høsteng og Erik Korvald var forkjempere for at det skulle innføres. Hun forteller at de møtte mye motstand fra både befolkningen og andre ansatte.

 

– Det var en voldsomt konflikt innad, og tillitsvalgte var også på banen. Kirurgene og anestesiansatte var vel de eneste ansatte som beholdt seg rolig, for dem så hadde jo ikke endringene så mye å si. Det var også mye konflikt med byens borgere. Det var underskriftskampanjer i byen på grunn av dette. Å innføre dagkirurgi ved Kongsberg sykehus var en omfattende prosess som berørte mye, så det er fult forståelig at folk viste motstand, forteller Randi.

Til tross for dette mener Randi at det har vært en fornøyelse å være med på reisen til å innføre dagkirurgi ved Kongsberg sykehus. Både Randi og kirurgen Trygve Ø. Høsteng mottok kongens fortjenestemedalje i sølv for arbeidet de gjorde.

Lukas Månsson, klinikkdirektør ved Kongsberg sykehus forteller at de følger opp arven fra de nytenkende ansatte ved Kongsberg sykehus på 80-tallet: 

​

– For 40 år siden tok driftige ansatte og ledere på Kongsberg Sykehus og skapte det som den gangen var en revolusjon i Norsk helsevesen. Med fokus på å gi pasientene et bedre tilbud og samtidig bruke samfunnets ressurser mer effektivt. Det å jobbe rasjonelt og med mot, gjorde at man fikk til mer enn de fleste hadde tenkt var mulig. Pasienter som tidligere måte gjennom sykehusopphold på flere døgn, kunne istedenfor både våkne og sovne i egen seng, med alle de fordeler det innebar for dem. Samtidig som man klarte å frigjøre store økonomiske ressurser. Det er mye som har skjedd siden den gang. Men vi har en plikt å følge opp arven med å se på hvordan vi gjør ting med mot og rasjonalitet, med fokus å skape det beste helsetilbud som befolkningen kan få. Ikke minst det at man fikk til dette med at det var dem på gulvet som hadde «skoene på», er viktig at vi ikke glemmer bort i dag, sier Lukas Månsson.

Nedenfor kan du se historisk film fra Kongsberg sykehus fra 80-tallet rundt den tiden dagkirurgi ble innført. Filmen er publisert med till​atelse fra Den norske legeforeningen.