BISP-prosjektet:

- Involver pårørende til pasientens beste

Ny forskning viser at helsepersonells største barriere med pårørendesamarbeid innen psykisk helsevern, er å komme i gang. Dette ønsker tre helseforetak i Helse Sør-Øst å gjøre noe med. Derfor har de igangsatt innovasjonsprosjektet Basissamtaler i systematisk pårørendesamarbeid (BISP-prosjektet).

Kommunikasjonsavdelingen
Publisert 10.03.2025
Sist oppdatert 12.03.2025
En gruppe kvinner som sitter på en sofa
- Involver pårørende til pasientens beste, sier de faglig ansvarlige i BISP-prosjektet. Fra venstre Hilde N. Nymoen i Vestre Viken, Trude Ottem i Sykehuset i Vestfold, Yvonne Kristoffersen i Sykehuset Østfold og Mia Iversen (prosjektleder) i Vestre Viken.

Pårørende er en svært viktig samfunnsressurs og de fleste pårørende ønsker å involvere seg til pasientens beste.

Forskning de siste 40 årene viser at involvering av pårørende i behandling av pasienter med alvorlige psykiske lidelser bedrer funksjon og reduserer tilbakefall og sykehusinnleggelser. Likevel er det store variasjoner i hvordan pårørende involveres av helsepersonell, eller om de i det hele tatt blir involvert.

Store variasjoner

– Til tross for lovpålegg og anbefalinger, erfarer vi at det er store variasjoner fra behandler til behandler og fra seksjon til seksjon. Pårørende blir ikke systematisk involvert i behandlingen i tråd med nasjonale føringer, sier Hilde N. Nymoen, spesialrådgiver i FoU-avdelingen i Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken. 

- Helsepersonell sliter med å etablere kontakt med pårørende og opplever taushetsplikten som en barriere. I tillegg har de lite kunnskap og verktøy for å involvere pårørende. Redselen for å gjøre feil kan føre til at man heller lar være å gå i dialog, og så kan dette bli en ond sirkel, forteller Nymoen.

Innhold i BISP-prosjektet

Hensikten med BISP-prosjektet er å bedre samarbeidet mellom helsepersonell, pasienter med ruslidelser og/eller alvorlige psykiske lidelser og deres pårørende. Dette gjøres ved å sikre at pasienter får helhetlig og koordinert behandling som inkluderer pårørendeinvolvering. I tillegg innføres rutine for at pårørende blir tilbudt nødvendig støtte og informasjon.

BISP-prosjektet er ledet og igangsatt av FoU-avdelingen i Vestre Viken. Med seg har de Sykehuset i Vestfold, Sykehus Østfold og flere andre samarbeidspartnere. De har fått tildelt 1,5 millioner kroner i innovasjonsmidler fra Helse Sør-Øst. 

I prosjektet er det utviklet en guide for innføring av systematiske basissamtaler i pårørendesamarbeid. Guiden baserer seg på forskning og nasjonal pårørendeveileder. Den er videreutviklet på bakgrunn av en evidensbasert sjekkliste for familiesamarbeid utformet av Universitetet i Oslo. 

Samtaleguiden blir presentert i en digital veiviser for helsepersonell som inneholder: 

•    Samtaleguide for pårørendesamarbeid - en guide for samtale med pasient, en guide for samtale pårørende og en guide for samtale mellom pasient og pårørende 
•    E-læringsprogrammet «Systematisk pårørendesamarbeid» - sammendrag av innholdet i veiviseren 
•    Kompetanseheving ved hjelp av to kompetanseplaner - foredrag om basissamtaler i pårørendesamarbeid - helsefaglig simulering ved hjelp av VR-filmer 
•    Prosedyrer og dokumentasjon - informasjon som skal gjøre det enklere å gjennomføre samtalene 
•    Kvalitet- og implementeringsverktøy for å iverksette samtalene på en systematisk måte i de kliniske enhetene


Erfaringer med prosjektet

Hele ni enheter har deltatt i kompetanseprogrammet til prosjektet. Enhetene er både døgnposter, ambulerende team og poliklinikker. 

- Vi har lagt vekt på at programmet skal ivareta helsepersonells tidsklemme og manglende kompetanse på pårørendeinvolvering. For å skape faglig engasjement har vi valgt å benytte helsefaglig simulering med bruk av VR-kameraer, sier Hilde N. Nymoen. 

- De ansatte har gitt uttrykk for at de opplever den digitale veiviseren som nyttig og at de ferdige utarbeidede frasene i DIPS Arena har gjort journalføring enklere. Dessuten har ledere og fagutviklere vært positive til dokumentasjons- og målingsverktøyene som kan benytte for å kvalitetssikre en systematisk iverksetting av pårørendesamarbeidet, påpeker Nymoen.

Her er tre sitater fra helsepersonell som har innført basissamtalene: 

«Jeg har fått et større fokus på pårørendeinvolvering helt fra oppstart av pasientbehandlingen»

«I basissamtale med pasient har jeg fått mer informasjon om forholdet mellom pasient og pårørende. Dette har gitt meg en bedre forståelse for tilstanden til pasienten»

«Jeg har blitt mer bevisst på at det er mye mer jeg kan snakke med pårørende om når de har gitt begrenset samtykke, enn det jeg har tenkt på fra før»

Helsearbeiderne ved foretakene opplever generelt at det er krevende å få satt av nok tid til utviklingsarbeid i en hektisk arbeidshverdag. Dette erfarte de også i BISP-prosjektet.

Samtidig så de at basissamtalene ga en unik mulighet for å sikre informasjonsflyt og alliansebygging med de pårørende helt fra oppstart. Dette forebygger konflikter med de pårørende og reduserte antall henvendelser fra de pårørende senere.  Alt i alt kan derfor rutinemessig innføringen av pårørendeinvolvering på sikt være både energi- og tidsbesparende.