Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Kunst på Drammen sykehus

Kunstprosjektet til det nye sykehuset i Drammen pågikk i flere år fra 2021.

Kunstsamlingen

Samlingen til Drammen sykehus består

  • 12 helt nye verk av 10 ulike kunstnere som er laget til sykehuset
  • I tillegg er det kjøpt inn 26 verk av 15 ulike kunstnere
  • Fra eksisterende samling er det hengt opp 160 verk

Det er kjøpt inn nye verk av følgende kunstnere:  

Lavrans Borgen

Rafiki

Ingrid Lønningdal

Marius Dahl og Anders Dahl Monsen

Gerd Tinglum

Kwestan Jamal

Hanne Grieg Hermansen

Tore Hansen

Hanne Borchgrevink

Yamile Calderón

Anja Carr

Britta Marrakatt-Labba

Annette Kierulf

Marianne Hurum

Yola Maria Tsolis

Følgende kunstnere og verk er nyhengt i de mer offentlige rommene:

Kåre Tveter, tittel ukjent, olje på lerret, 137x250 cm, årstall ukjent (Tidl. Blakstad)

Erling Clausen, tittel ukjent, olje på finerplater (firedelt), 1957 (Tidl. Lier sykehus)

Per Rom, tittel ukjent, 130x243 cm, olje på lerret, årstall ukjent (Tidl. Blakstad)

Jarle Rosseland, Natt i Nord (I og II), begge litografi 5/98, 73x51 cm hver, 1988 (Tidl. DS)

Sigfrid Ørstad, tittel ukjent, olje på lerret, 1954 (Tidl. DS)

Oliver Sylén, Sommernatt, litograf 11/87, 63x53 cm, årstall ukjent (Tidl. Blakstad)

Karin Holstmark, tittel ukjent, litografi 182/200, 51x73cm, 1953 (Tidl. Blakstad)

Dang Van Ty, tittel ukjent, akryl på lerret, 150x150 cm, 2000 (Tidl. DS)

 

 

Da det nye sykehuset på Brakerøya i Drammen åpnet, ble det samtidig tatt i bruk en omfattende kunstsamling. Kunsten speiler samtiden og menneskene som fyller bygget, og ønsker å skape rom for pauser, opplevelser og refleksjon.

Et sykehus er mer enn en behandlingsinstitusjon. Det er et offentlig rom der liv og død, venting og bevegelse, sårbarhet og nye begynnelser eksisterer side om side. Kunsten tar utgangspunkt i denne dobbeltheten. Den er utviklet i dialog med arkitekturen og stedet, og tilfører bygget nye lag av mening.

Med kunstsamlingen ønsker sykehuset å berike omgivelsene for pasienter, pårørende og ansatte. Kunsten skal tilføre stedet en visuell og meningsskapende dimensjon, aktivere rommene på ulike måter og speile samtiden, samtidig som den åpner for refleksjon som strekker seg utover den. Slik er kunsten ikke et tillegg, men en integrert del av sykehuset, som tilbyr et visuelt og tankemessig rom for pasienter, pårørende og ansatte.

Mange kunstverk har fått nytt liv i det nye sykehuset. Den nye kunstsamlingen består av både gamle nyhengte verk, nyinnkjøpte og verk laget for sykehuset. Hele 160 verk fra de gamle byggene i Drammen og på Blakstad er nyhengt i det nye sykehuset på Brakerøya. Mange er reparert og restaurert, og alle har fått nye rammer.

Kunstsamlingen består av 12 nye verk av 10 kunstnere, plassert strategisk i byggets mest sentrale soner som glassgata, kantinen og plenumssalen. I tillegg er det kjøpt inn nye verk av 16 kunstnere hvorav flere er fra sykehusets opptaksområde. Slik speiler samlingen både lokal forankring og et bredt samtidskunstfelt.

Sykehuset er et komplekst sted knyttet til basale hendelser og følelser i livet. Det fungerer som ramme rundt liv og død, gleder og sorg. Det er til for hele befolkningen, ikke en spesiell gruppe mennesker. Noen er der hver dag, mens andre kanskje bare en eller to ganger i løpet av livet.

På sykehuset går mennesker gjennom omveltninger som er livsforandrende og uforutsigbare, som å få svar på en viktig prøve eller få livsviktig behandling. Sykehuset er også et offentlig rom der mennesker gjør vidt forskjellige ting som å handle på apoteket, gi blod, studere eller besøke et nyfødt barn. 

Sykehuset som offentlig og sosialt rom

Sykehuset impliserer kontrastene mellom eksempelvis; liv og død, forskning og pleie, ansatt og pasient, akutte pasienter og  langtidspasienter, helbredelse og kronisk sykdom. Individer i ulike eksistensielle livssituasjoner og med forskjellig bakgrunn det være seg kulturell, sosial, politisk og religiøs befinner seg til enhver tid på et sykehus.

Sykehusets ulike former for offentlige rom innebærer komplekse sosiale rom. De utgjør de daglige, trivielle omgivlesene for mange mennesker, og er samtidig steder der mennesker må forholde seg til omgivelsene mens de er i en sårbar eller utsatt situasjon der de ønsker å kunne skjerme seg fra møter med andre mennesker.

Kunst kan skape potensiale for andre former for møter; møter med et materiale, en idé eller form som kan skape nye erfaringer og tanker for enkeltindivider samt anledning til å trekke seg tilbake for kontemplasjon eller reaksjon. I kjølvannet av Corona/Covid-19 krisen er betingelsene for samvær i det offentlige rommet er i endring, med store sosiale og økonomiske konsekvenser.

En god forståelse av sykehuset som institusjon og som offentlig rom er avgjørende for en tenkning rundt kunsten og dens utforming. Kunsten skal kunne kommunisere med individer med ulik forståelseshorisont, erfaring og kunnskap.

Sykehuset som institusjon er strukturert rundt ulike former for ventearealer. Disse skiller seg fra behandlingsrom ved at de er offentlige men også på den måten at det er brukeren selv som må fylle oppholdet det med innehold, i ventetiden.

Venting er en særegen situasjon, med en spesiell tidsdimensjon som er utgangspunkt for fellesarealenes utforming. På sykehuset kan venting ofte også være knyttet til en utpreget følelsesmessig tilstand. Ventingens tidsdimensjon kan relateres til kunst.

Kunst er gjerne knyttet til tid og ulike tidsprosesser, der forholdet mellom øyeblikk og kontinuitet problematiseres. Kunst kan oppleves over tid og til grunn for kunsten ligger gjerne en tidkrevende prosess. Slik kan kunsten formidle en tvetydighet og refleksjon over tid som kan ressonnere med opplevelsen av det å befinne seg på et sykehus.

Tid og bevegelse

Tid er også knyttet til bevegelse. Sykehuset innebærer mange funksjonelle steder, sosiale aktiviteter og individer som forflytter seg. Sykehuset kan sammenlignes med en fragmentert sekvens av ulike begivenheter og handlinger. Arkitekturen legger til rette for kontinuerlige forflytninger og bevegelser i rommet. Eksempelvis innehar Glassgaten en urban struktur som forbinder ulike funksjoner. Dette innebærer en flyktig tilstedeværelse og individer som passerer fra sted til sted.

Kunsten i sykehusets landskap

Stedet blir slik sett aldri stabilt, men i stadig endring og flyt. Det å befinne seg på et sykehus innebærer både å være mobil og det å forholde seg til et spesifikt sted over lengre tid. Kunsten kan i dette perspektivet bringe inn nye tanker rundt rom, tid og hverdag. En hverdag som innebefatter kontraster mellom eksistensielle livsbetingelser og det å utføre trivielle gjøremål.

Strategi for kunst skal være en god plattform for arbeidet med kunstprosjektet og for det endelige resultatet. Den skal uttrykke byggherrens motivasjon, holdning til kunstsatsingen, samt en ambisjon, visjon og retning. 

Mål og verdier for sykehuset

  • Skal fremstå imøtekommende for pasienter og ansatte, det skal være vennlig og inngi trygghet og tillit for de undersøkelser og behandling som pasientene skal møte.
  • Virksomheten, bygget og kunsten skal utgjøre et miljø med kvaliteter som utstråler trygghet og profesjonalitet.
  • Pasienten skal være i fokus, samtidig som det er viktig å skape gode rammer for attraktive arbeidsplasser for de ansatte.
  • Åpne, lyse arealer, en felles hovedinngang for alle i adkomstbygget, og en oversiktlig plassering av de ulike funksjonene.
  • Felles adkomst for alle er et bevisst grep rundt et ønske om likeverdighet.
  • Nærkontakt med, og utsyn til natur som element i en helende prosess har vært styrende for mange valg.
  • Sykehuset er et offentlig rom og bygges som en viktig del av utvikling av bystruktur på Brakerøya. Sykehuset skal understøtte identiteten til byutviklingen og være tilgjengelig for byens befolkning.

Hva vi vil med kunsten

Kunst vil være et middel til å berike omgivelsene for pasienter, besøkende og ansatte ut over de virkemidler bygget alene kan gi. Kunstprosjektet skal som helhet fungere som meningsfullt og kvalitetshevende.

Kunsten skal være et meningsfullt tilskudd til sykehuset og bidra til refleksjon. Den skal tilføre sykehuset en visuell og meningsdannende dimensjon.

Kunsten skal aktivere stedet på forskjellig vis og åpne for ulike tankemessige- og sanselige opplevelser.

Den skal si noe om hvor vi befinner oss og reflektere den aktuelle konteksten. Den skal gjenspeile samtiden, og samtidig virke utover denne. 

Strategiske grep

For å nå ambisjonen tas følgende hovedgrep:

  • Kunsten skal gå i dialog med stedet og forholde seg til sykehuset på en meningsfull måte (stedsspesifikk).
  • Permanente kunstverk fremfor temporære.
  • Få «større» kunstverk fremfor mange.
  • Gi sykehusets ulike offentlige rom og miljø prioritet (onstage fremfor backstage).
  • En kombinasjon av primært direkte anskaffelser, men også konkurranse(r).
  • Velge kunstnerne på basis av kunstnerskapet deres, arbeidsformen og en potensiell interesse for/evne til å kunne respondere på NSD som sted og kontekst.
  • Engasjere både utenlandske og norske kunstnere.
  • Presentere et spenn av ulike kunstuttrykk.
  • Inngå samarbeid med andre aktører der det er aktuelt. For eksempel ute og i landskapet rundt.

Et premiss for kunstplanen er at kunsten skal gå i dialog med stedet. Kunsten skal forholde seg til stedet på en meningsfull måte. Kommunikasjon og utveksling mellom kunst, arkitektur, virksomhet og publikum fremstår som viktig. Sykehuset er et offentlig rom karakterisert ved et komplekst miljø bestående av pasienter, pårørende, ansatte og studenter. Kunstplanen vektlegger kunstens mulighet til å tilføre sykehuset en visuell og meningsdannende dimensjon. Kunsten kan si noe om hvor vi befinner oss og reflektere den aktuelle konteksten. Den kan antyde ulike holdninger, tenkemåter og muligheter når det gjelder å organisere rommet.

Kunstplanen ønsker å gjøre en ambisiøs og tydelige satsning på noen få store kunstneriske hovedprosjekter fremfor flere mindre. På den måten kan en god integrering av kunsten i bygget sikres.

Til grunn for kunstplanen ligger en gjennomtenkning og diskusjon rundt kunst, det offentlige rom, sykehuset som institusjon, arkitekturen og landskapet. Kunsten kobles til sentrale arenaer innenfor sykehuset som er offentlig tilgjengelig for alle.

Et mål er å ta i bruk bygget og landskapet på ulike måter og gi rom for både monumentale arbeider og kunst som kommuniserer mer lavmælt og mindre direkte. Slik kan kunsten aktivere stedet på forskjellig vis og åpne for ulike tankemessige og sanselige opplevelser. Kunsten kan både utfordre og bekrefte vår virkelighetsforståelse.

Samtidskunsten rommer et mangfold av ulike stemmer, kunstneriske strategier og holdninger. Kunstplanen vil søke å reflektere det ypperste innen samtidskunsten i dag og vise til ulike kunstneriske tilnærmingsmåter. 

 

Kunstsatsingen vil innbefatte bygningsmessig integrerte arbeider, autonom kunst og en allerede eksisterende kunstsamling. Integrert kunst kan defineres som stedsspesifikk kunst der en kunstner arbeider med utgangspunkt i et angitt område eller sted. Dette arbeidet krever god innsikt i funksjonene og et godt samarbeid med arkitekt og sykehus. Den autonome kunsten skiller seg fra den integrerte ved at den er flyttbar, men likevel tiltenkt det aktuelle stedet. Ved å oppsøke kunstnere og gallerier vil en samling av autonom kunst bygges opp med tanke på plassering i NSD. Den autonome kunsten vil plasseres i for eksempel venterom og korridorer i sykehuset. For både den integrerte og den autonome kunsten gjelder det å ha gjennomtenkt plan for valg og plassering. Det er viktig å sørge for at kunsten får gode romforhold.  

Samarbeidet mellom kunstner, arkitekter, interiørarkitekter, landskapsarkitekter og designere er en forutsetning for å oppnå et helhetlig plan.

 

Valg av kunstnere

Kunstnerne som er aktuelle for utsmykkingen av nytt sykehus i Drammen har:

  • En med erfaring og integritet. 
  • Kan lage en plass, et sted eller rom. 
  • Har en undersøkende holdning og et engasjerende formspråk. 
  • Har erfaring med eller forståelse for mulighetsrommet knyttet til sårbare offentlige rom og miljø.
  • Evner å respondere på Drammens mangfoldige identitet

 

Aktuelle steder og soner for kunst

Aktuelle steder for kunst er rom og soner som er offentlig tilgjengelig for alle; pasienter, pårørende, medarbeidere, besøkende og forbipasserende. Verkene kan være inne og ute i landskapet rundt. Et mål er å ta i bruk bygget og landskapet på ulike måter og gi rom for både monumentale arbeider og kunst som kommuniserer mer lavmælt og er mindre direkte. Slik kan kunsten aktivere stedet på forskjellig vis.

 

I kunstplanen er det nye sykehuset delt inn i tre soner for kunst.

  • Sone 1 er de mest offentlige rommene i sykehuset og er der hvor alle oppholder og beveger seg. Det er steder både inne og ute: adkomstplass, hovedinngang, hovedsvestibyle, glassgata, kantine, allrom, pasienthage, fjordhage, atrier, parkanlegg ol
  • Sone 2 er de mer semioffentlige rommene som resepsjonsområder og ventesoner, spiserom, ganger, trapperom ol
  • Sone 3 er rom for de få som for eksempel behandlingsrom, pasientrom, og personalrom

 

Alle sonene kan være aktuelle for nykunst eller nyhenging av eksisterende kunst. Kunstprosjektets hovedprosjekter velges først og fremst fra sone 1 og sone 2. Vestre Viken HF har ansvaret for kunst i sone 3 og prosjektet kan gi råd og anbefalinger.

 

Organisering

Det ble satt ned et kunstutvalg for kunstprosjektet. Kunstutvalget mandat var:

  • Involveres og gi sin tilslutning til kunstplan
  • Gi sin tilslutning til forslag til kunstnere og kunstnernes skisser
  • Forelegges vesentlige endringer underveis.  
  • Tildeles rollen som jury i konkurranser

 

Kunstutvalgets sammensetning skulle være:

  • To representanter Vestre Viken HF
  • En representant fra arkitektgruppen
  • To representanter med kunstfaglig bakgrunn
  • To representanter fra prosjektorganinsasjonen/byggherre

 

 

 

Sist oppdatert 14.04.2026