• Leder Annette Hoem, Vestre Viken HF (Tidligere Nina Kristiansen (Sykehusbygg), Rune A. Abrahamsen (Vestre Viken HF))
• Bente Wiik, Vestre Viken HF
• Ellen Røed, kunstner
• Shwan Dler Qaradaki, Kunstner
• Lillemor Sandberg, brukerrepresentant
• Kari Anne Munthe-Kaas, arkitekt
• Erik Nordli, Sykehusbygg

Prosjektleder har vært Anne Beate Hovind
Kurator for kartlegging og ansvarlig nyhenging av eksisterende kunst har vært Patrik Entian
Innledende kartlegging ble utført av konsulent Torunn Holst

I oktober 2020 ga kunstutvalget sin tilslutning til kunstplanen for det nye sykehuset. Beslutningsmøtet vedtok planen endelig 20. november 2020. Hovedplan for kunst gir rammer for arbeidet. Under er sitat fra planen om kunst og strategien for arbeidet.

Kunst på sykehus

Kunst som forholder seg til et gitt sted og som søker å aktivere enkelte aspekter ved dette, kan defineres som stedspesifikk. Skala, proporsjoner og topografiske trekk er medbestemmende for kunstens utforming. Den er i prinsippet ikke flyttbar og kan ikke tenkes uavhengig av stedet. Den kan aktivere arkitekturen ved å presisere eller kommentere arkitektoniske grep eller kommunisere sider ved arkitekturen som ligger som skjulte og underliggende strukturer. Kunsten kan også utgjøre en kontrast og på den måten antyde andre muligheter og praksiser.  

Kunst i offentlige rom

Den stedspesifikke kunsten forholder seg gjerne til det offentlige rommet eller miljøet den inngår i. Ved å plassere kunst i det offentlige rom bidrar man til å legge til rette for formidling av kunst på bestemte steder, noe som bidrar til en oppblomstrende dialog mellom kunsten og betrakteren.

Kunst i offentlige steder kan fungere som en ”bro” mellom kunsten og betrakteren for å forstå brede kulturelle, samfunnsmessige, politiske spørsmål og trender.

Det offentlige rom er et begrep under stadig fortolkning og diskusjon. Det betegner et rom som er tilgjengelig for ulike mennesker og der forskjellige handlinger og møter finner sted. Kunsten spiller en rolle i det offentlige rom. Den kan generere nye erfaringer og tanker samt virke som positive pauser.

Et viktig aspekt ved denne kunsten er at den blir er del av vår hverdag og at den er noe vi må forholde oss til daglig. 

Kunstens utvidelse fra institusjon til samfunn

Siden slutten av 1960-tallet har kunsten i særlig grad interessert seg for det offentlige rom og reflektert over dets betydning. Ved å gå ut av galleriet eller museet - de tradisjonelle visningsstedene for kunst - og infiltrere det offentlige rom genererte kunsten nye forestillinger om kunstinstitusjonen, selve kunstverket og forholdet mellom kunst og liv.

Kunsten kom tettere på livet, ble en aktiv del av omgivelsene og fikk nye målgrupper. Folk som vanligvis ikke oppsøkte kunstinstitusjonene ble konfrontert med kunst i det offentlige rom.

Relasjonell og samfunnsrettet kunst

Kunst kan gå utover det synlige og fysiske og implisere kontekstens sosiale og politiske sider, for eksempel i konseptkunst. Både for minimalismens kunst og konseptkunsten gjelder det at kunsten forholder seg aktivt til stedet.

Siden slutten av 1990-tallet har kunstens relasjonelle og sosiale potensial blitt utforsket ytterligere, i kunstverk der kunstneren etablerer en dialog med publikum gjennom sine kunstverk.

Den relasjonelle kunsten berører mer direkte samfunnsrelaterte problemstillinger, som på nytt har ført til et tettere bånd mellom kunstverden og samfunnet for øvrig. Samfunnsrelaterte tematikker som klima, medborgerskap, sosiale forskjeller og byutvikling kan være kunstnerens utgangspunkt for større strukturelle problemstillinger knyttet mangfold, bærekraft og representativitet i samfunnsbyggingen.

Sykehuset er et komplekst sted knyttet til basale hendelser og følelser i livet. Det fungerer som ramme rundt liv og død, gleder og sorg. Det er til for hele befolkningen, ikke en spesiell gruppe mennesker. Noen er der hver dag, mens andre kanskje bare en eller to ganger i løpet av livet.

På sykehuset går mennesker gjennom omveltninger som er livsforandrende og uforutsigbare, som å få svar på en viktig prøve eller få livsviktig behandling. Sykehuset er også et offentlig rom der mennesker gjør vidt forskjellige ting som å handle på apoteket, gi blod, studere eller besøke et nyfødt barn. 

Sykehuset som offentlig og sosialt rom

Sykehuset impliserer kontrastene mellom eksempelvis; liv og død, forskning og pleie, ansatt og pasient, akutte pasienter og  langtidspasienter, helbredelse og kronisk sykdom. Individer i ulike eksistensielle livssituasjoner og med forskjellig bakgrunn det være seg kulturell, sosial, politisk og religiøs befinner seg til enhver tid på et sykehus.

Sykehusets ulike former for offentlige rom innebærer komplekse sosiale rom. De utgjør de daglige, trivielle omgivlesene for mange mennesker, og er samtidig steder der mennesker må forholde seg til omgivelsene mens de er i en sårbar eller utsatt situasjon der de ønsker å kunne skjerme seg fra møter med andre mennesker.

Kunst kan skape potensiale for andre former for møter; møter med et materiale, en idé eller form som kan skape nye erfaringer og tanker for enkeltindivider samt anledning til å trekke seg tilbake for kontemplasjon eller reaksjon. I kjølvannet av Corona/Covid-19 krisen er betingelsene for samvær i det offentlige rommet er i endring, med store sosiale og økonomiske konsekvenser.

En god forståelse av sykehuset som institusjon og som offentlig rom er avgjørende for en tenkning rundt kunsten og dens utforming. Kunsten skal kunne kommunisere med individer med ulik forståelseshorisont, erfaring og kunnskap.

Sykehuset som institusjon er strukturert rundt ulike former for ventearealer. Disse skiller seg fra behandlingsrom ved at de er offentlige men også på den måten at det er brukeren selv som må fylle oppholdet det med innehold, i ventetiden.

Venting er en særegen situasjon, med en spesiell tidsdimensjon som er utgangspunkt for fellesarealenes utforming. På sykehuset kan venting ofte også være knyttet til en utpreget følelsesmessig tilstand. Ventingens tidsdimensjon kan relateres til kunst.

Kunst er gjerne knyttet til tid og ulike tidsprosesser, der forholdet mellom øyeblikk og kontinuitet problematiseres. Kunst kan oppleves over tid og til grunn for kunsten ligger gjerne en tidkrevende prosess. Slik kan kunsten formidle en tvetydighet og refleksjon over tid som kan ressonnere med opplevelsen av det å befinne seg på et sykehus.

Tid og bevegelse

Tid er også knyttet til bevegelse. Sykehuset innebærer mange funksjonelle steder, sosiale aktiviteter og individer som forflytter seg. Sykehuset kan sammenlignes med en fragmentert sekvens av ulike begivenheter og handlinger. Arkitekturen legger til rette for kontinuerlige forflytninger og bevegelser i rommet. Eksempelvis innehar Glassgaten en urban struktur som forbinder ulike funksjoner. Dette innebærer en flyktig tilstedeværelse og individer som passerer fra sted til sted.

Kunsten i sykehusets landskap

Stedet blir slik sett aldri stabilt, men i stadig endring og flyt. Det å befinne seg på et sykehus innebærer både å være mobil og det å forholde seg til et spesifikt sted over lengre tid. Kunsten kan i dette perspektivet bringe inn nye tanker rundt rom, tid og hverdag. En hverdag som innebefatter kontraster mellom eksistensielle livsbetingelser og det å utføre trivielle gjøremål.

Strategi for kunst skal være en god plattform for arbeidet med kunstprosjektet og for det endelige resultatet. Den skal uttrykke byggherrens motivasjon, holdning til kunstsatsingen, samt en ambisjon, visjon og retning. 

Mål og verdier for sykehuset

• Skal fremstå imøtekommende for pasienter og ansatte, det skal være vennlig og inngi trygghet og tillit for de undersøkelser og behandling som pasientene skal møte.
• Virksomheten, bygget og kunsten skal utgjøre et miljø med kvaliteter som utstråler trygghet og profesjonalitet.
• Pasienten skal være i fokus, samtidig som det er viktig å skape gode rammer for attraktive arbeidsplasser for de ansatte.
• Åpne, lyse arealer, en felles hovedinngang for alle i adkomstbygget, og en oversiktlig plassering av de ulike funksjonene.
• Felles adkomst for alle er et bevisst grep rundt et ønske om likeverdighet.
• Nærkontakt med, og utsyn til natur som element i en helende prosess har vært styrende for mange valg.
• Sykehuset er et offentlig rom og bygges som en viktig del av utvikling av bystruktur på Brakerøya. Sykehuset skal understøtte identiteten til byutviklingen og være tilgjengelig for byens befolkning.

Hva vi vil med kunsten

Kunst vil være et middel til å berike omgivelsene for pasienter, besøkende og ansatte ut over de virkemidler bygget alene kan gi. Kunstprosjektet skal som helhet fungere som meningsfullt og kvalitetshevende.

Kunsten skal være et meningsfullt tilskudd til sykehuset og bidra til refleksjon. Den skal tilføre sykehuset en visuell og meningsdannende dimensjon.

Kunsten skal aktivere stedet på forskjellig vis og åpne for ulike tankemessige- og sanselige opplevelser.

Den skal si noe om hvor vi befinner oss og reflektere den aktuelle konteksten. Den skal gjenspeile samtiden, og samtidig virke utover denne. 

Strategiske grep

For å nå ambisjonen tas følgende hovedgrep:

• Kunsten skal gå i dialog med stedet og forholde seg til sykehuset på en meningsfull måte (stedsspesifikk).
• Permanente kunstverk fremfor temporære.
• Få «større» kunstverk fremfor mange.
• Gi sykehusets ulike offentlige rom og miljø prioritet (onstage fremfor backstage).
• En kombinasjon av primært direkte anskaffelser, men også konkurranse(r).
• Velge kunstnerne på basis av kunstnerskapet deres, arbeidsformen og en potensiell interesse for/evne til å kunne respondere på NSD som sted og kontekst.
• Engasjere både utenlandske og norske kunstnere.
• Presentere et spenn av ulike kunstuttrykk.
• Inngå samarbeid med andre aktører der det er aktuelt. For eksempel ute og i landskapet rundt.

Et premiss for kunstplanen er at kunsten skal gå i dialog med stedet. Kunsten skal forholde seg til stedet på en meningsfull måte. Kommunikasjon og utveksling mellom kunst, arkitektur, virksomhet og publikum fremstår som viktig. Sykehuset er et offentlig rom karakterisert ved et komplekst miljø bestående av pasienter, pårørende, ansatte og studenter. Kunstplanen vektlegger kunstens mulighet til å tilføre sykehuset en visuell og meningsdannende dimensjon. Kunsten kan si noe om hvor vi befinner oss og reflektere den aktuelle konteksten. Den kan antyde ulike holdninger, tenkemåter og muligheter når det gjelder å organisere rommet.

Kunstplanen ønsker å gjøre en ambisiøs og tydelige satsning på noen få store kunstneriske hovedprosjekter fremfor flere mindre. På den måten kan en god integrering av kunsten i bygget sikres.

Til grunn for kunstplanen ligger en gjennomtenkning og diskusjon rundt kunst, det offentlige rom, sykehuset som institusjon, arkitekturen og landskapet. Kunsten kobles til sentrale arenaer innenfor sykehuset som er offentlig tilgjengelig for alle.

Et mål er å ta i bruk bygget og landskapet på ulike måter og gi rom for både monumentale arbeider og kunst som kommuniserer mer lavmælt og mindre direkte. Slik kan kunsten aktivere stedet på forskjellig vis og åpne for ulike tankemessige og sanselige opplevelser. Kunsten kan både utfordre og bekrefte vår virkelighetsforståelse.

Samtidskunsten rommer et mangfold av ulike stemmer, kunstneriske strategier og holdninger. Kunstplanen vil søke å reflektere det ypperste innen samtidskunsten i dag og vise til ulike kunstneriske tilnærmingsmåter. 

Kunstsatsingen vil innbefatte bygningsmessig integrerte arbeider, autonom kunst og en allerede eksisterende kunstsamling. Integrert kunst kan defineres som stedsspesifikk kunst der en kunstner arbeider med utgangspunkt i et angitt område eller sted. Dette arbeidet krever god innsikt i funksjonene og et godt samarbeid med arkitekt og sykehus. Den autonome kunsten skiller seg fra den integrerte ved at den er flyttbar, men likevel tiltenkt det aktuelle stedet. Ved å oppsøke kunstnere og gallerier vil en samling av autonom kunst bygges opp med tanke på plassering i NSD. Den autonome kunsten vil plasseres i for eksempel venterom og korridorer i sykehuset. For både den integrerte og den autonome kunsten gjelder det å ha gjennomtenkt plan for valg og plassering. Det er viktig å sørge for at kunsten får gode romforhold.  

Samarbeidet mellom kunstner, arkitekter, interiørarkitekter, landskapsarkitekter og designere er en forutsetning for å oppnå et helhetlig plan.

Valg av kunstnere

Kunstnerne som er aktuelle for utsmykkingen av nytt sykehus i Drammen har:

• En med erfaring og integritet. 
• Kan lage en plass, et sted eller rom. 
• Har en undersøkende holdning og et engasjerende formspråk. 
• Har erfaring med eller forståelse for mulighetsrommet knyttet til sårbare offentlige rom og miljø.
• Evner å respondere på Drammens mangfoldige identitet

Aktuelle steder og soner for kunst

Aktuelle steder for kunst er rom og soner som er offentlig tilgjengelig for alle; pasienter, pårørende, medarbeidere, besøkende og forbipasserende. Verkene kan være inne og ute i landskapet rundt. Et mål er å ta i bruk bygget og landskapet på ulike måter og gi rom for både monumentale arbeider og kunst som kommuniserer mer lavmælt og er mindre direkte. Slik kan kunsten aktivere stedet på forskjellig vis.

I kunstplanen er det nye sykehuset delt inn i tre soner for kunst.

• Sone 1 er de mest offentlige rommene i sykehuset og er der hvor alle oppholder og beveger seg. Det er steder både inne og ute: adkomstplass, hovedinngang, hovedsvestibyle, glassgata, kantine, allrom, pasienthage, fjordhage, atrier, parkanlegg ol
• Sone 2 er de mer semioffentlige rommene som resepsjonsområder og ventesoner, spiserom, ganger, trapperom ol
• Sone 3 er rom for de få som for eksempel behandlingsrom, pasientrom, og personalrom

Alle sonene kan være aktuelle for nykunst eller nyhenging av eksisterende kunst. Kunstprosjektets hovedprosjekter velges først og fremst fra sone 1 og sone 2. Vestre Viken HF har ansvaret for kunst i sone 3 og prosjektet kan gi råd og anbefalinger.

Organisering

Det ble satt ned et kunstutvalg for kunstprosjektet. Kunstutvalget mandat var:

• Involveres og gi sin tilslutning til kunstplan
• Gi sin tilslutning til forslag til kunstnere og kunstnernes skisser
• Forelegges vesentlige endringer underveis.  
• Tildeles rollen som jury i konkurranser

Kunstutvalgets sammensetning skulle være:

• To representanter Vestre Viken HF
• En representant fra arkitektgruppen
• To representanter med kunstfaglig bakgrunn
• To representanter fra prosjektorganinsasjonen/byggherre