Smerter i ryggen er svært vanlig. 60-80 prosent av befolkningen får ryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet. Utstrålende smerte fra ryggen til bena kan være forårsaket av et trykk mot en nerverot i ryggkanalen. Dette kan skyldes aldersforandringer i form av forkalkninger eller prolaps.
En skiveprolaps i ryggen kan være svært smertefull, men de fleste blir bra av seg selv innen seks uker. Blir du ikke bedre, finnes det behandlinger som kan hjelpe.
Virvlene er skilt fra hverandre av mellomvirvelskiver. Disse har en sterk ytre ring og en myk kjerne. Mellom virvlene er det ledd som sammen med muskulatur sørger for stabilitet og bevegelse. Med årene skjer det normale aldersforandringer både i mellomvirvelskivene, leddene og i muskulaturen.
Hva er et prolaps?
Et skiveprolaps forårsakes av en sprekk i mellomvirvelskivens ytre ring der den indre kjernen presses ut og trykker mot nerverot. Trykket mot nerveroten sammen med betennelsesreaksjoner forårsaker smertetilstanden.
Flere faktorer kan være av betydning. Arvelig disponering er sannsynligvis den viktigste enkeltfaktoren. Smerten kan stråle fra ryggen ned i hofte, lår, legg og fot. Sammen med smerten kan man også oppleve nummenhetsfølelse i huden, prikkinger og kraftsvikt i muskulatur. Ryggsmerte, uten utstråling til ben, blir sjelden bedre av operativ behandling for lumbal prolaps.
Henvisning og vurdering
For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser. I noen tilfeller kan annet helsepersonell henvise deg, for eksempel til bildeundersøkelser (MR, CT eller røntgen).
Når vi har mottatt henvisningen, vil du få svar på om du har rett til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten.
Når henvisningen sendes til sykehuset trenger legen som skal vurdere nye MR-bilder for å se om det er et prolaps i ryggen. MR bilder sammen med sykehistorie er viktig for spesialisten som vurderer tilstanden din.
En nevrologisk undersøkelse vil si noe om hvilke områder i nervesystemet som er påvirket. Sammenstilling av kliniske funn i MR-bilder og den nevrologiske undersøkelsen opp mot sykehistorie gir grunnlag for vurdering av henvisning.
I henvisningsteksten ønsker vi informasjon om:
navn og fødselsdato
vekt og høyde (dersom mulig operasjonskandidat)
akutt skade eller snikende debut
symptomer og varighet
detaljert angivelse av smerter: lokalisering, utstrålende, smerter andre steder?
svikt, låsninger eller tidligere operasjoner?
funn ved klinisk undersøkelse:
bevegelsesutslag? hevelse? kraft? nerveutfall?
bildediagnostikk:
resultat av bildediagnostikk (MR), når og hvor er dette utført?
behandling utført og effekt av denne (for eksempel fysioterapi)
ønsker pasienten operativt tilbud om det er aktuelt?
yrke og sykemeldingsstatus
faste medikamenter
andre sykdommer
behov for tolk
Utredning
Ved time til utredning hos oss vil du møte en ortoped som vil vurdere plagene dine og undersøke deg grundig.
Fastsetting av diagnose
Ortopeden vil vurdere allmennhelsen din, sykehistorie, symptomer, smerter og mobilitet.
Vi bruker MR-undersøkelse til å bistå arbeidet med diagnostiseringen, for å være sikker på at smertene dine skyldes et skiveprolaps.
Dersom du nylig har tatt MR-bilder (ikke eldre enn 12 uker) før du kommer til oss vil ortopeden vurdere disse ved undersøkelsen. Er det lenge siden bildene ble tatt er det ofte behov for en ny MR-undersøkelse for å se om det har vært noen endringer.
Dersom du får diagnostisert skiveprolaps vil ortopeden anbefale videre behandling av sykdommen. De aller fleste pasienter med skiveprolaps blir bedre uten behandling i løpet av seks uker, men for enkelte pasienter kan det ta lengre tid. Det er naturlig at du blir tatt med på råd om hvilken behandling som er best for deg. Målet med behandlingen er å redusere smerter og plager og oppnå mest mulig livskvalitet for deg.
Ikke-kirurgisk behandling
Ryggen er et sensitivt område med mange nerver som kan føre med seg små eller store komplikasjoner. Ikke alle inngrep fører til ønsket resultat. Vi ser derfor i første omgang på muligheten til å behandle ryggplagene med smertebehandling og et individuelt tilpasset treningsprogram.
Treningsprogrammet består av egentrening som følges opp av et tverrfaglig team bestående av ortopeder, sykepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter. Hvis ikke-kirurgisk behandling ikke gir en bedret situasjon vil operasjon vurderes.
Ved moderate smerter vil du sannsynligvis kunne gjøre normale aktiviteter så langt det er mulig. Rolig svømming og turer er gode aktiviteter som kan bidra med å redusere smerter og stivhet i ryggen.
Unngå tunge løft (over 2 kg), bøyninger eller vridninger som kan provosere frem smerter eller gjøre de verre. Du bør også være forsiktig med å sitte lenge om gangen. Det kan være avlastende og stå og ligge, men det er heller ikke anbefalt å være inaktiv og være sengeliggende.
På kort sikt kan smertestillende medikamenter som Paracetamol kunne hjelpe. Ta ikke mer smertestillende enn anbefalt. Ved kraftige smerter kan det gis kombinasjoner av smertestillende medikamenter.
Du kan også bruke isposer eller varme for å redusere ryggsmerter. Du bør ikke bruke det mer enn 15 minutter av gangen, og det bør ikke legges direkte på huden.
Operasjon av ryggprolaps
Det er vanlig å vente på spontan bedring i opptil 12 uker før en eventuell operasjon vurderes, da nesten 80 % innen den tid er i god bedring. I enkelte, (alvorlige) tilfeller hvor ikke-kirurgisk behandling uteblir kan vi vurdere operasjon av prolapset. (Det er spesielt med pasienter som har Alarm-symptomer som beskrevet under punktet "Henvisning og vurdering").
Det er normalt ingen kontroller etter at du har påstartet ikke-kirurgisk behanding eller etter en eventuell operasjon.
Pasienter som behandles ikke-kirurgisk følges opp av fastlege i forhold til smerter og kan ved behov kontakte fysioterapeut i nærområdet for veiledet trening.
De aller fleste pasienter med skiveprolaps blir bedre uten behandling i løpet av seks uker, men for enkelte pasienter kan det ta lengre tid.
Dersom du ikke merker en bedring eller plagene forverres over tid kan det være aktuelt med en ny vurdering (utredning) for å vurdere operasjon av prolapset.
Vær oppmerksom
Når bør du oppsøke hjelp?
Når sykdomsbildet ditt forandrer seg og du føler deg utrygg på hva det kan være.
Når smertene er sterke og smertestillende tabletter eller avlastning av ryggen ikke er nok.
Når du merker økende problem med nedsatt muskelkraft.
Når du får problemer med vannlating eller blir nummen i skrittet (det kan skyldes et stort prolaps som trykker på nervene til blære og endetarm, og må opereres raskt).
Skulle noe av dette oppstå, ta kontakt med din fastlege eller legevakt!
Kontakt
Martina Hansens HospitalOrtopedisk avdeling, Martina Hansens Hospital
