Diagnose

Psykoselidelser hos barn og ungdom

Ved psykoselidelser hos barn og unge kan både utredningen og behandlingen være omfattende og langvarig. Skillet mellom utredning og behandling kan ha en glidende overgang. Barn endrer seg over tid, og symptomer endrer seg både med barnets alder, men også uavhengig av den. Behandlingen består av en kombinasjon av samtalebehandling, medikamentell behandling og familiearbeid.

Psykose er ikke én bestemt lidelse eller sykdom, men et tegn eller symptom som kan kalles en forvirringstilstand. Det finnes flere typer behandling. De fleste som får behandling blir bedre, og noen blir helt friske.

Les mer på helsenorge.no

Symptomer

Psykotiske symptomer omfatter vrangforestillinger (deriblant forfølgelsesideer), hallusinasjoner (for hørsel, syn, lukt, smak eller berøring), opplevelse av tankepåvirkning, tankeavbrudd/-innskytelser, følelsesavflating, og anspenthet/katatoni (fullstendig kroppsstivhet, vedvarende taushet, motstand mot å bevege seg) . 

 
Psykoser kan debutere akutt med dramatiske atferdsendringer, eller gradvis med utvikling av merkelige ideer og rar oppførsel over tid. Flere måneder før psykosen oppstår kan barnet/ungdommen ha redusert interesse for skole, arbeid, sosiale aktiviteter, utseende og hygiene, i kombinasjon med generell angst, lett depresjon og forvirring.

Henvisning og vurdering

Lege, psykolog, helsesykepleier, barne- og familietjeneste, PPT og barnevern henviser til Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP). Alle henvisninger skal bruke et eget henvisningsskjema som sendes til BUP. 

Spesialisthelsetjenesten vil på bakgrunn i prioriteringsveilederen - psykisk helsevern for barn og unge avgjøre om du har krav på behandling. Henvisninger skal vurderes innen 10 virkedager. Maksimumsfrist for inntak er 2 uker.

Alle henvisninger skal som hovedregel vurderes i poliklinikk, men dersom er nødvendig bør pasienten innlegges som øyeblikkelig hjelp via fastlege eller legevakt.

Viktig ved henvisning for psykose er:    

  • Beskrivelse av aktuel tilstand (mental, somatisk)
  • Anamnese med informasjon om tidligere sykom, utvikling, rusmiddelbruk,  atferdsendringer, og aktuell og tidligere behandling/tiltak
  • Informasjon om belastende livshendelser
  • Beskrivelse av omsorgssituasjon
Samtykke til behandling fra begge omsorgspersoner skal som hovedregel foreligge ved henvising av pasienter under 16 år. Unntak fra regelen gjelder i spesielle tilfeller, f.eks. dersom samtykke ikke er mulig å innhente, eller dersom barnet kan ta skade av å ikke få helsehjelpen. Les mer i Rundskriv til Pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer (helsedirektoratet.no)
  

Pasienter over 16 år skal selv gi sitt samtykke.  
  
Henvisningsrutine BUPA

Utredning

Ved mistanke om psykose må det gjennomføres en bred utredning. Det kan være ofte vanskelig å diagnostisere en psykoselidelse som er i startfasen. Symptomer må til enhver tid sees i sammenheng med hvilket utviklingsnivå/evnenivå barnet har. Unøyaktig diagnostisering kan føre til mangelfull behandling. 

For å for å stabilisere pasientens symptombilde og fungering kan det imidlertid være aktuelt og nødvendig å starte behandling samtidig som utredning/kartlegging. Utredning vil som oftest skje poliklinisk og består av utviklingsintervju, ulike kartleggingsverktøy og kroppslig (somatisk) undersøkelse.

Behandling

Målet med behandlingen er å redusere symptomene på psykose, forbedre barnet/ungdommens funksjon, og legge til rette for at dette skal vedvare. Behandlingen har fokus på mestringsområder og ressurser.

Både barnet/ungdommen og foresatte anses som brukere og skal involveres i utrednings- og behandlingsprosessen. Det er viktig at den unge tar del i og ansvarliggjøres i forhold til egen behandling, i den utstrekning han/hun orker.

Behandlingen vil som oftest bestå av:

  • Samtalebehandling med mål om tilfriskning, symptombedring, funksjonsbedring og mestring av symptomer

  • Medikamentell behandling kan være nødvendig for å redusere psykosesymptomer eller bedre søvn

  • Tilrettelegging av hverdagen i tett samarbeid med familie og nære omsorgspersoner, med fokus på mestring og balanse mellom tilrettelegging og utfordring

  • Kunnskapsbasert familiesamarbeid – inkludert psykoedukasjon, utvikling av kommunikasjonsferdigheter, mestringsstrategier og problemløsning

  • Tilrettelegging på skole

  • Tett kontakt med primærhelsetjenesten; skole, fastlege, kommunale tjenester

Oppfølging

Før avslutning hos BUP-klinikk er det viktig å starte et samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere i kommunen og primærhelsetjenesten, som kan være skolen, helsesykepleier, fastlege, psykiatritjenesten, barne- og familietjenesten, pedagogisk psykologisk tjeneste og andre kommunale instanser.

Ungdom som har/har hatt psykose vil oftest være i behov av omfattende og langvarig oppfølging fra mange ulike instanser. Det bør utarbeides en individuell plan og opprettes ansvarsgruppe. BUP tar initiativ til at slik plan lages og at koordinator i kommunen oppnevnes, dersom det ikke allerede eksisterer.

Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP) avslutter saker som hovedregel når ungdommen er 18 år. Dersom ungdommen anses å ha behov for videre behandling/oppfølging utover fylte 18 år kan det være aktuelt å overføre pasienten til psykisk helsevern for voksne.

Kontakt

BUP Ringerike Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA)

Kontakt Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA)
Et skilt foran et hus

BUP Ringerike

Arnegårdsveien 5

3511 Hønefoss

En hvit bygning med rødt tak

BUPA Spesialpoliklinikk

Sopelimskroken 14

1341 Slependen

En bygning med parkeringsplass

Hallingdal sjukestugu

Helsetunvegen 15

3570 Ål

Et hus med et skilt foran

BUP Kongsberg

Klems gate 11

3613 Kongsberg

En bygning med trær foran

BUP Asker

Kirkeveien 206 A

1383 Asker

En bygning med mange vinduer

BUP Drammen

Rådhusgata 33

3015 Drammen

En gruppe bygninger

BUP Bærum

Sykehusveien 34

1346 Gjettum

BUPA Sykehusseksjon

Nyheter