Flere studier viser at rundt 30% av inneliggende pasienter i sykehus kan være underernærte. Disse pasientene har dårligere prognose, flere komplikasjoner og flere liggedøgn sammenlignet med godt ernærte pasienter (15, 16, 19, 20). Nasjonale kartlegginger viser at helseforetakene i liten grad kan vise til dokumentasjon på at det gjennomføres systematisk kartlegging av underernæring (17). Det påpekes også at kun en liten andel av underernærte pasienter får ernæringsbehandling, og det er få som får ernæringsrelaterte diagnosekoder. Helsedirektoratet mener at pasientsikkerheten innenfor ernæring er redusert, og at spesialisthelsetjenesten sannsynligvis har unødvendig høye kostnader relatert til underernæring som følge av dette.
I Vestre Viken er det gjennomført få studier på ernæringsbehandling. En masterstudie ved UiO på en sengepost ved Bærum sykehus (21) viste at de fleste pasienter på en konkret sengepost ble screenet for underernæring. 1% av pasientene fikk en ICD 10 diagnose for underernæring, ingen fikk en ernæringsplan i henhold til krav i retningslinjer, og inntaket av energi og protein under innleggelse var vesentlig lavere enn beregnet behov. En punktprevalensundersøkelse ved flere sengeposter i regi av Ernæringsnettverket Bærum sykehus i 2022 viste at 47% av pasientene ble screenet for ernæringsmessig risiko. I 2023 ble 59% screenet for ernæringsmessig risiko. Svært få eller ingen fikk en ICD 10 diagnosekode for underernæring ved Bærum sykehus. Ved Ringerike sykehus ble det gjennomført punktprevalensundersøkelser tre ganger i året i perioden 2018-2020. Undersøkelsene viste at 1 av 3 pasienter ble screenet, og det var ingen betydelig økning i andel pasienter som ble screenet i perioden (Tall er hentet fra Ernæringsnettverkenes ledere i VV). En nasjonal kartlegging på oppdrag fra Helsedirektoratet publisert i 2024 viste at i Vestre Viken i 2023 fikk i alt kun 2,38% av alle innlagte voksne pasienter (somatikk minus gyn, barsel, føde) en diagnosekode for underernæring (BS:4,33%, DS:1,57%, KS:1,00%, RS:2,05%, MH: 0) (22).
Helsedirektoratet innfører i 2026 nye nasjonale kvalitetsindikatorer for ernæring, og de regionale helseforetakene omtaler også dette (23). I Vestre Viken benyttes kartleggingsverktøyet Malnutrition Screening Tool (MST) for å kartlegge underernæring hos voksne. Hvor mange pasienter som screenes og hvor mange pasienter som får en score over 2 vil bli nasjonale kvalitetsindikatorer fra 2026 (23).
Per januar 2026 er det ikke mulig (av tekniske årsaker) å trekke ut informasjon fra Dips Arena på hvor mange pasienter som er kartlagt med dette verktøyet. Det pågår regionale forbedringsprosjekter for å forbedre digital ernæringsdokumentasjon i Helse Sør-Øst.
I en nasjonal kartlegging av mat og måltider i sykehus i 2024 (24) kom det frem at både sengepostledere, kjøkkenledere, fagdirektører og kliniske ernæringsfysiologer ønsket økt ernæringskompetanse, og spesifikt ble det ønsket flere kliniske ernæringsfysiologer. I 2024 var det i snitt i Norge 0,7 årsverk for klinisk ernæringsfysiolog per 100 senger for pasienter over 18 år i spesialisthelsetjenesten. Allerede i 2009 (17) påpekte Helsedirektoratet at det var behov for flere kliniske ernæringsfysiologer i spesialisthelsetjenesten. De kom da med en anbefaling om en standard på minst 1,5 årsverk per 100 senger for voksne, og 1,5 årsverk per 30 barnesenger.
En kartlegging utført av Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for sykdomsrelatert underernæring viste i 2022 at Vestre Viken oppgav 0,36 kliniske ernæringsfysiologer per 100 senger (inneliggende voksne i somatikk) (3). Reelt tall er lavere, da poliklinikk er en del av denne beregningen. I en digital spørreundersøkelse til pasienter med spørsmål om du er fornøyd med maten svarer 55-70% av pasientene ved Bærum og (gamle) Drammen sykehus at de er fornøyde. Noe høyere andel av pasientene ved Kongsberg og Ringerike sykehus svarer at de er fornøyde med maten. Det er ønskelig å innhente flere synspunkt fra pasienter om dette slik at tilbakemelding kan brukes i forbedringsprosjekter. Dagens svarprosent er lav, og det er et ønske å innhente mer synspunkter fra pasienter om mattilbudet.
For å sikre kvalitet og pasientsikkerhet kreves kompetanse innen varekunnskap, produksjon, spesialkost og næringsmiddelhygiene. Det er imidlertid utfordringer med rekruttering av ernæringskokker og annet kvalifisert matfaglig personell. Dette medfører en tydelig prioritering og satsing på kompetanseutvikling for å opprettholde et høyt faglig nivå og kontinuerlig tilpasning av mattilbudet til pasientenes behov.
De fleste av dagens lokaler og areal er ikke optimalt tilpasset matservering i sengeområdene. Begrenset plass og utilstrekkelige fasiliteter gjør det vanskelig å sikre gode arbeidsprosesser, effektiv logistikk og et tilfredsstillende måltidsmiljø for pasientene.
Videre er mattilbudet ikke tilstrekkelig synlig for pasienter og helsepersonell. Manglende informasjon og presentasjon av tilbudet kan føre til lavere bruk og redusert pasientopplevelse.
