Nytt og nyttig
«Nytt og nyttig» er en podkast der du får høre om spennende prosjekter og temaer innen forskning og innovasjon i Vestre Viken.
Her kan du høre Nytt og nyttig
Du finner alle episodene her: Nytt og nyttig (Acast.com)
Nytt og nyttig er også tilgjengelig på de største podkastplattformene: Spotify, Apple Podcasts og Google Podcasts.
Episode 11 – Oppgaveglidning til pasientens beste – liten endring, stor gevinst
De fleste pasienter som kommer til CT-undersøkelse trenger en perifer venekanlye (PVK) for intravenøs kontrast. Polikliniske pasienter får denne lagt inn av radiograf på CT lab, men noen ganger kan den være vanskelig å legge inn. I de tilfellene må anestesipersonell tilkalles. Dette innovasjonsprosjektet på Avdeling for bildediagnostikk i Vestre Viken har fått til en oppgaveglidning fra anestesipersonell til radiografer, som nå også legger inn de vanskelige PVK-ene, ved hjelp av ultralyd. Hør radiografene Anine Haug og Inger Espedal fortelle om denne oppgaveglidningen og hvilke positive effekter de har oppnådd. Programleder er Anne Bergland.
Episode 10 – Birkebeineres hjerter og risiko for hjerteflimmer
Eivind Sørensen er overlege ved hjerteseksjonen på Bærum sykehus. I sin doktorgrad så han på hvordan langvarig utholdenhetstrening påvirket hjertet og hvordan dette var relatert til økt risiko for atrieflimmer.
Programleder er Peter Selmer Rønningen.
Episode 9 – Leder an med forskning på hjerte- og karsykdom
John Munkhaugen leder forskningsgruppen NORCOR som er ledende nasjonalt innen forskning på forebygging av hjerte- og karsykdommer. I denne episoden av Nytt og nyttig får vi høre om etableringen og utviklingen av forskningsgruppa som er preget av et strategisk og langsiktig arbeid. Videre får vi høre om etableringen av Forskningsenheten ved Medisinsk avdeling på Drammen sykehus og hvordan forskningen bidrar inn i den kliniske driften ved sykehuset.
Programleder er Peter Selmer Rønningen.
Episode 8 – Er det sant at barn med ADHD kan trylle?
Dette var et av spørsmålene i en lang liste som en seksåring hadde med seg til utredningstime for ADHD hos psykisk helsevern for barn og unge (BUP). Anne Faugli er forsker i Forsknings og utviklingsavdelingen i Klinikk for psykisk helse og rus (PHR). I denne episoden av Nytt og nyttig forteller hun om prosjektet der de involverte barn med ADHD som aktive medforskere, inspirert blant annet av dette møtet.
Programledere er Ingrid Dønåsen og Anne Bergland.
Episode 7 – Først i verden: fjernstyrt CT i slagbehandling
Som første stedet i verden tilbyr Hallingdal sjukestugu og Ringerike sykehus fjernstyrt CT-undersøkelse av slagpasienter og oppstart av slagbehandling utført av ambulansepersonell. Denne løsningen gir raskere diagnose og behandlingsstart for pasienter som bor langt fra sykehus. Hør om dette spennende forsknings- og innovasjonsprosjektet i den nye episoden av Nytt og Nyttig, der Jørgen Ibsen forteller om forskningen rundt og innføringen av denne unike løsningen.
Programledere er Ingrid Dønåsen og Anne Bergland.
Episode 6 – Nasjonalt nettverk for bedre epilepsiomsorg
I denne episoden får du høre om forskning på epilepsi, der data fra alle personer i Norge født etter 1984 skal brukes for å gi svar på viktige forskningsspørsmål. Marte Roa Syvertsen ved Drammen sykehus leder EpilepsiNett, som er et nasjonalt nettverk av fagpersoner og forskere som jobber for evidensbasert epilepsiomsorg. Nettverket ble opprettet som en følge av Nasjonal hjernehelsestrategi og samler landets fremste ekspertise innen ulike profesjoner som jobber med epilepsi. EpilepsiNett har tre hovedarbeidsområder: registerbasert forskning, brukerstyrt epilepsioppfølging og kommunalt samarbeid. Programleder er Ingrid Dønåsen.
Episode 5 – Fremtiden er nå!
Vestre Viken HF er det første helseforetaket i landet der kunstig intelligens nå tas i bruk i stor skala til fordel for både pasienter og ansatte. Hvordan har det vært å jobbe i dette prosjektet og hvilke utfordringer har prosjektgruppen møtt på? I denne episoden av Nytt og nyttig kan du høre Bjørn Anton Graff og Line Tveiten fortelle entusiastisk om gjennomføringen av prosjektet og få en liten sniktitt inn i hva som er tenkt videre med KI i Vestre Viken. Programleder er Anne Bergland.
Episode 4 – Pasienten styrer epilepsioppfølgingen
Pasienter med epilepsi kan styre oppfølgingen ut fra behov istedenfor faste kalenderdatoer. Hvordan startet Vestre Vikens reise med å sette pasienten i førersetet for sin egen polikliniske oppfølging? I denne episoden av Nytt og nyttig kan du høre Marte Roa Syvertsen og Amund Leinaas fortelle om innføring av brukerstyrt oppfølging av epilepsipasienter. Dette prosjektet ble startskuddet for en spennende reise innen digital hjemmeoppfølging og mye av grunnen til at Vestre Viken er ledende på dette området i dag. Programleder er Anne Bergland.
Episode 3 – Den moderne MS-pasienten
Cecilia Smith Simonsen og Ingrid Dønåsen.
Hvordan er det å få diagnosen Multippel Sklerose i dag? I sin doktorgrad undersøkte Cecilia Smith Simonsen hva som kjennetegner “den moderne MS-pasienten". I denne episoden av “Nytt og Nyttig” forteller hun blant annet om forskjellen på det å få en MS-diagnose før og nå, om fokus for forskning på MS fremover, og om hvordan det er å kombinere forskning og klinisk arbeid.
Ingrid Dønåsen
Hei og velkommen til “Nytt og nyttig" - en podkast om forskning og innovasjon i Vestre Viken. Jeg heter Ingrid Dønåsen og jobber som forskningsrådgiver i Avdeling for forskning og innovasjon i Vestre Viken.
I dag skal jeg snakke med Cecilia Smith Simonsen om hennes forskning. Cecilia er nevrolog og overlege på Drammen sykehus med doktorgrad på multippel sklerose. Hun er også leder av NevReSearch, klinisk forskningsgruppe for nevrologi, revmatologi og rehabilitering.
Velkommen til Cecilia, veldig gøy å ha deg med i podkasten!
Cecilia Smith Simonsen
Takk skal du ha Ingrid, veldig hyggelig å være her!
Ingrid Dønåsen
Har du lyst til å begynne med å fortelle litt mer om hvem du er og hva du jobber med?
Cecilia Smith Simonsen
Ja, du har jo dekket ganske mye. Jeg jobber på nevrologisk avdeling i Drammen, som er en av de største nevrologiske avdelingene i Norge. Vi har cirka en halv million mennesker som sogner til oss, så det er mange pasienter.
Ingrid Dønåsen
Ja, ikke sant.
Cecilia Smith Simonsen
Mhm. Og så er jeg da forskningsgruppeleder for denne forskningsgruppen, NevReSearch, som ble startet i fjor, så det er en av de fire forskningsgruppene ved Drammen sykehus.
Ingrid Dønåsen
Det er veldig flott, og det betyr at det er en av forskningssatsingene til Vestre Viken.
Cecilia Smith Simonsen
Det stemmer.
Ingrid Dønåsen
Så, har du lyst til å fortelle litt hva MS faktisk er, før vi går inn på din forskning?
Cecilia Smith SImonsen
Det er en god idé. Så, multippel sklerose er en nevroinflammatorisk og degenerativ sykdom. Det betyr at nervene blir angrepet av immunsystemet. Og vanligvis så skal jo ikke det skje, men av en eller annen grunn som vi ikke helt vet hvorfor enda, så angriper blodcellene myelinet som ligger rundt nervene. Og det betyr at veldig mange mennesker som får denne sykdommen får nevrologiske symptomer. Så, være det at de mister synet på et øye, eller at de ikke klarer å bevege på beina, eller de får nummenhet eller smerter nedover en arm. Det er mange forskjellige symptomer.
Ingrid Dønåsen
Ja, så det kan være alle mulige forskjellige...?
Cecilia Smith Simonsen
Absolutt, ja. Og de kommer gjerne i løpet av timer, dager, og så kan de vare i flere uker til måneder før de da som oftest går tilbake. Men symptomene går aldri 100 % tilbake. Man sitter ofte igjen med littegranne symptomer. Og etter hvert som man får flere attakker, så får man mer og mer langtidsskader.
Ingrid Dønåsen
Og hva er en attakk?
Cecilia Smith Simonsen
Attakk ja, godt spørsmål! Så, det er jo disse nevrologiske symptomene som kommer i løpet av dager, uker.
Ingrid Dønåsen
Ja, så det kommer i perioder på en måte?
Cecilia Smith Simonsen
Det kommer i perioder, ja, nettopp. Og etter hvert så vil man gå over i en progressiv fase hvor symptomene gradvis bare blir verre og verre.
Ingrid Dønåsen
Ja.
Cecilia Smith Simonsen
Og heldigvis da, så har vi veldig gode medisiner for multiple sklerose. Immunmodulerende medisiner, så de har revolusjonert måten MS-pasienter blir behandlet. Det vil si, vi kan nå stoppe disse attakkene fra å skje og dermed forhindre at de blir ganske handikappede da.
Ingrid Dønåsen
Ja. Så det er ganske annerledes å få denne diagnosen nå enn det var tidligere?
Cecilia Smith Simonsen
Absolutt. Før så var den klassiske MS-pasienten, satt gjerne i rullestol, en tredjedel satt i rullestol eller ble sykehjemspasienter, men det ser vi jo ikke i det hele tatt nå. Så det er virkelig skjedd store ting med MS i løpet av de siste 10-20 årene.
Ingrid Dønåsen
Ikke sant. For du gjorde jo doktorgraden din på MS. Kan du si litt om hva du undersøkte i den og hva du fant?
Cecilia Smith Simonsen
Ja, forskningsgruppen min da, eller multippel sklerose forskningsgruppa mi, ledet av professor Elisabeth Celius ved Oslo universitetssykehus, vi har laget noe vi kalte BOT MS. Det et stort register da, en samling med informasjon om pasienter. Og den har inkludert de fleste MS pasientene i Buskerud, Oslo og Telemark, så BOT MS er da et akronym for Buskerud, Oslo og Telemark. I tillegg til klinisk informasjon om alt fra start av symptomer og diagnose og attakker og behandling, så har vi også sendt ut spørreskjemaer som de har svart på om symptomer og sosioøkonomiske faktorer. Og så har vi koblet data med Statistisk sentralbyrå, så vi har veldig mye informasjon om utdannelse, inntekt og så videre om denne populasjonen.
Ingrid Dønåsen
Ja, så rett og slett mange data fra forskjellige kilder om de pasientene?
Cecilia Smith Simonsen
Det stemmer. Så min avhandling er om “den moderne MS-pasienten". Så jeg disputerte i fjor, i mars.
Ingrid Dønåsen
Gratulerer!
Cecilia Smith Simonsen
Ja, det var en av de morsomste dagene i mitt liv!
Ingrid Dønåsen
Ja, så bra!
Cecilia Smith Simonsen
Det var kjempegøy! Selv om jeg grudde meg, så var det veldig gøy. Jeg publiserte fire artikler. Den første artikkelen handlet om hvordan prognosen har endret seg, hvorfor den har endret seg. På åttitallet, så pleide man å si at det tok cirka 15 år fra sykdommen debuterte, altså startet, til man var avhengig av en krykke for å kunne gå. Mens i vår populasjon, så fant vi at det var nå økt til 30 år. Så fra 15 til 30 år på bare to tiår.
Ingrid Dønåsen
Det er en vesentlig forskjell.
Cecilia Smith Simonsen
En stor endring. Og selvfølgelig er det lett å si at veldig mye av dette er på grunn av behandling, og det stemmer nok det, det er en stor endring der, men det har skjedd så mange andre ting i samfunnet i løpet av disse årene. Blant annet da at vi diagnostiser denne sykdommen tidligere så på åttitallet, så sa man at man skulle helst ikke sette denne diagnosen.
Ingrid Dønåsen
Åja?
Cecilia Smith Simonsen
For det var ikke noe behandling, så det var like greit å bare holde seg...
Ingrid Dønåsen
Best å ikke vite?
Cecilia Smith Simonsen
Ikke sant? Mens nå er jo retningslinjene mer sånn at det er nesten en ø-hjelpsituasjon. Hvis du har det nevrologiske symptomer, så skal du sees raskt av en nevrolog.
Ingrid Dønåsen
Det er om å gjøre å finne ut av det så fort som mulig.
Cecilia Smith Simonsen
Ikke sant, så vi setter den diagnosen mye tidligere.
Ingrid Dønåsen
Hva er det som er vanlig alder å finne ut av det nå?
Cecilia Smith Simonsen
Ja, det er også et veldig godt spørsmål. Tradisjonelt så har vi sagt tjue-tretti årene. Den klassiske pasienten er en tjue-tretti år gammel kvinne.
Tre ganger så mange kvinner som menn.
Men ett av funnene i denne avhandlingen var jo at en fjerdedel av alle nydiagnostiserte pasienter i vårt område er 50 år eller eldre. Så vi diagnostiserer mye eldre pasienter enn vi gjorde før.
Før så tror jeg veldig mange av de pasientene de fikk aldri en MR, de ble aldri henvist til nevrolog, de gikk bare under en sånn generell “alderdomsdiagnose". De begynte å gå litt dårlig, eller fikk nummenhet og smerter. Det er alderdom, eller menopausesymptomer. Men nå får de gjerne denne MR'en, og så får de MS-diagnosen.
Ingrid Dønåsen
Ja, ikke sant. Så i doktorgraden så karakteriserte du, altså beskrev, den moderne MS pasienten?
Cecilia Smith Simonsen
Det stemmer, ja.
Ingrid Dønåsen
Og hva jobber du med i forskningen som dere gjør nå, hvilket fokus har du da?
Cecilia Smith Simonsen
Ja, så denne BOT-gruppen, den har jo da kulminert hittil i to doktorgrader, den andre doktorgraden som Heidi Flemmen ved Sykehuset i Telemark har fullført, hun disputerer neste uke, hun har fokusert på sosioøkonomiske problemstillinger rundt MS.
Ingrid Dønåsen
Jeg må bare skyte inn at det blir antageligvis ikke “neste uke" når denne podkasten slippes, men i juni!
Cecilia Smith Simonsen
I juni, det stemmer. Og så har Line Broch, som også jobber ved min avdeling, hun har fokusert på fatigue og MS. Fatigue, det er da den overveldende trettheten som kommer ved veldig mange nevrologiske sykdommer. Så hun har sett ekstra på det, og hun disputerer da til neste år.
Ingrid Dønåsen
Ja.
Cecilia Smith Simonsen
Og så har jeg da blitt veileder for to nye stipendiater.
Ingrid Dønåsen
Så flott.
Cecilia Smith Simonsen
Camilla Brekke, som jobber ved Sykehuset i Vestfold. Vi prøver nå å utvide BOT til å inkludere V, så hvis noen har en god idé om hvordan man skal putte en V inni BOT, så må dere ta kontakt! Og Harald Myklebust, som er LIS vår avdeling i Drammen. Og de skal se mer på dette med aldring og MS. Altså, det er et stort funn at de er så mye eldre nå enn det de var før, hvordan går det egentlig med dem? Hvordan går det med denne eldre populasjonen, og også, skal de ha behandling sånn som de yngre? Behandling koster mye, og det er mange bivirkninger ved det. Er det kanskje sånn at på et eller annet tidspunkt så må vi fjerne behandlingen, at det er bedre, det å fjerne den at de skal fortsette på den?
Ingrid Dønåsen
Ikke sant, så det er ikke nødvendigvis det samme som er bra for de unge og de eldre pasientene?
Cecilia Smith Simonsen
Nettopp, det er store forskjeller mellom dem. Og vi skal se littegrann på dette med usynlige symptomer, så mere på fatigue og kognitive vansker, konsentrasjon, hukommelse og smerter og så videre. Symptomer som veldig mange er MS-pasienter er plaget av, men som er usynlige, så folk kan ikke se dem, men det er allikevel kanskje de symptomene som er verst for MS-pasientene. Så vi skal se på det i den eldre populasjonen også.
Ingrid Dønåsen
Ikke sant.
Cecilia Smith Simonsen
Selv, så har jeg gått videre på menopause.
Ingrid Dønåsen
Ja.
Cecilia Smith Simonsen
Det ser jeg på som et veldig viktig tema. Menopause er da overgangsalderen, ikke sant. Og det er gjort veldig lite forskning på MS på overgangsalderen. Generelt så er det nok ikke gjort i nærheten av nok forskning om overgangsalderen i den vanlige populasjonen heller.
Ingrid Dønåsen
Nei, ikke sant? Og her, som du sa tidligere, så er jo pasientgruppa i stor grad kvinner da.
Cecilia Smith Simonsen
Ikke sant? Faktisk så er en tredjedel av hele MS-populasjonen vår, menopausale eller perimenopausale. Det vil si at de er i overgangsalderen eller er nettopp ferdig med overgangsalderen. Så det er jo kjempemange, og vi vet jo veldig lite om dem. Noen tror at de blir dårligere etter menopause. Andre tror at de blir bedre.
Ingrid Dønåsen
Ikke sant, så her vet man faktisk ikke. Og det skal du skal se mer på. Det blir jo veldig spennende å følge videre da.
Cecilia Smith Simonsen
Ja, og dette med kvinnehelse er jo veldig i vinden nå, så treffer akkurat.
Ingrid Dønåsen
Absolutt. Det her viser jo noe som er veldig viktig for de kvinnene det gjelder da, så det er jo flott at du får forsket mer på det.
Kanskje du kan si litt om betydningen denne forskningen har for pasientene?
Cecilia Smith Simonsen
Ja. For det første, det at vi har karakterisert dem så godt og vist hvordan det går med den moderne MS-pasienten, det tror jeg kan være veldig betryggende for mennesker som får MS nå, ikke sant, at de ikke de tenker på at de i landsbyen eller vennens far eller noe som fikk MS og som endte opp på sykehuset at man kan si at: “Sånn er det ikke nå". Ikke sant, så det tror jeg er veldig betryggende for disse pasientene.
Ingrid Dønåsen
Rett og slett oppdatert kunnskap om hvordan det er å ha MS i dag.
Cecilia Smith Simonsen
Absolutt, ja. Og så kartlegge og vise at vi har forståelse for at disse “usynlige" symptomene da, fatigue, at det er veldig vanskelige symptomer. Det er viktig å kartlegge dem sånn at vi kan begynne å tenke på hvordan vi skal behandle dem best.
Ingrid Dønåsen
Ikke sant. Det vil jeg tro at er meningsfullt for de det gjelder også da, forhåpentligvis, at det å bli sett for nettopp de usynlige symptomene som har blitt oversett i mange år kanskje, at noen faktisk tar tak i det og ser på det.
Cecilia Smith Simonsen
Absolutt, og så tenker jeg også det med menopause, at man ikke bare skal gå ut ifra at alle symptomer som skjer med en kvinne i 40-50 årene må være på grunn av MS'en, men at menopause også har veldig mange overlappende symptomer.
Ingrid Dønåsen
Nettopp.
Cecilia Smith Simonsen
Sånn at man eventuelt skal gå videre med å få behandling med hormoner dersom det er nødvendig, at ikke man skal legge alt under den paraplyen: dette må bare være MS.
Ingrid Dønåsen
Nei, faktisk skille på de tingene. Veldig interessant.
Du jobber jo både klinisk og med forskning, hvis jeg har forstått riktig?
Cecilia Smith Simonsen
Ja, stemmer.
Ingrid Dønåsen
Hvordan tror du den ene delen påvirker den andre?
Cecilia Smith Simonsen
Ja, veldig godt spørsmål. Kjempeviktig å ha begge deler tenker jeg. Når du skal drive med klinisk forskning, så er det viktig at du faktisk ser disse pasientene, og da skjønner de problemene de står i, og ja, og motsatt da, at man har den oppdaterte kunnskapen for å kunne gjøre det beste for pasienten sin. Og en stor fordel da, du spør jo hva jeg ellers driver med, en stor fordel med å jobbe klinisk er at jeg kan nå rekruttere inn i vår generelle nevrologiske biobank og register. For det er en annen ting som vi har startet med på nevrologisk avdeling, en generell biobank for nevrologiske sykdommer.
Ingrid Dønåsen
Og da, for å si hva en generell biobank er, det er da en biobank der man samler inn materiale for å bruke i fremtidig forskning som skal lagres på lang sikt, og samme med de dataene som dere har i registeret, ikke sant, som dere skal ha. Dette er for å legge et grunnlag for masse fremtidig forskning på dette temaet.
Cecilia Smith Simonsen
Det stemmer. Fremtiden handler nok mye om biomarkører, altså. Funn i blod og spinalvæske og spytt og så videre, som kanskje kan si noe om diagnose, prognose, behandlingseffekt og så videre. Og disse svarene har vi ikke nå, men kanskje om noen år så vet vi at en ny biomarkør er viktig, og da er det veldig fint at vi kan være med på å utvikle disse biomarkørene.
Ingrid Dønåsen
Ikke sant. Det er jo kjempespennende og veldig flott at dere har fått til det. Jeg tenker at her er det veldig mye potensiale i forskningsgruppen deres, og med disse tingene som dere fått til, så det blir veldig spennende å se hva som kommer framover.
Cecilia Smith Simonsen
Ja, jeg tenker det er mange doktorgrader i den fryseren!
Ingrid Dønåsen
Ikke sant? Det vil jo gjerne ha her i Vestre Viken da!
Cecilia, kanskje du kan si litt om hvordan det er å være forsker i Vestre Viken?
Cecilia Smith Simonsen
Ja, så jeg har tatt doktorgraden min i Vestre Viken. 50 % over 6 år. Det vil si, det ble syv år, for det kom en baby oppi der også. Jeg fikk cirka 70% av midlene mine fra OUS, men fikk jo også veldig mye mer enn bare midler fra Vestre Viken da. Jeg har jo fått forskningslokale og enormt god støtte fra mine ledere, Mai Bente Myrvold og Astrid Edland, som har støttet meg hele veien gjennom denne prosessen. Og selvfølgelig alle pasientene, så jeg føler at jeg skylder enormt mye til Vestre Viken. Det er jo ikke bare-bare å ta en doktorgrad.
Ingrid Dønåsen
Nei, det er mye arbeid.
Cecilia Smith Simonsen
Absolutt. Det har vært kjempegøy. Og det har vært en del fleksibilitet, og det er jo også fint når man har små barn, at du på en måte kan jobbe litt på kveldene og heller dra litt tidlig og hente i barnehage. Så det er absolutt anbefalt å ta en doktorgrad, selv om du har barn, altså.
Ingrid Dønåsen
Ja, det er viktig i disse dager at det skal ikke være det som stopper deg.
Cecilia Smith Simonsen
Men samtidig så det er jo ikke det er ikke bare-bare å jobbe halvt klinisk og halvt forskning. Du går jo hele tiden har dårlig samvittighet for den andre, ikke sant? Når du er i forskning, så kommer det fortsatt inn masse gule lapper om pasienter, og du må svare ut blodprøvesvar og så videre. Og når du er i klinikk, så tenker du “Åh, nå må jeg svare ut den mailen og jeg må bli ferdig med denne artikkelen", og når skal du få gjort det? Så det tveegget sverd, ikke sant? Men absolutt verdt det. Veldig glad for at jeg har gjort det.
Ingrid Dønåsen
Er det noe annet som du føler du brenner for innen forskning?
Cecilia Smith Simonsen
Takk for at du spør, Ingrid, det er faktisk en ting jeg tenkte at jeg skulle nevne. Nå er det sånn at nå er jeg ikke lenger tilknyttet UiO. Ikke helt enda, når mine stipendiater blir tatt opp i UiO, så er jeg veileder for dem og kan få tilgang til hele UiO, altså Universitetet i Oslo, sitt journalsystem eller ikke journalsystemet, men altså tidsskriftene og biblioteket til UiO, men inntil det så er jeg da helt avhengig av det som Vestre Viken kan tilby.
Ingrid Dønåsen
Av tilgang til vitenskapelige tidsskrifter?
Cecilia Smith Simonsen
Artikler. Ja, ikke sant. Og det Vestre Viken kan tilby er jo først og fremst det Helsebiblioteket kan tilby. Og Helsebiblioteket har jo blitt veldig nedskalert i løpet av de siste årene. Det har jo pågått en stund nå, så for eksempel New England Journal of Medicine, som er en av de største tidsskriftene i verden, om ikke dét største tidsskriftet i verden, det har ikke Vestre Viken tilgang til lenger, og det gjelder også Jama.
Ingrid Dønåsen
Viktige tidsskrifter som er veldig relevant å få tilgang til for å ha den oppdaterte kunnskapen rett og slett.
Cecilia Smith Simonsen
Riktig, men også små tidsskrift. Det er jo flere nevrologiske sykdommer som er litt sånn “nisjesykdommer" da, og når man ikke har tilgang til de litt mindre nisje-journalene, så er det jo også vanskelig å gi den beste behandlingen til pasientene sine. Så, det er problematisk at vi som både forskere og klinikere ved lokalsykehusene rundt omkring i Norge ikke har samme tilgang som det de har i Oslo og universitetssykehusene. Så det er noe jeg brenner litt for og har skrevet sammen med noen gode kolleger, en kronikk om det i Dagens Medisin. Vi ønsker å sette litt fokus på det da, for vi tenker jo at det er umulig å planlegge en studie, eller skrive artikler eller gi god klinisk behandling dersom du ikke har tilgang til de mest oppdaterte og beste artiklene.
Ingrid Dønåsen
Nei, og alle pasienter fortjener jo å få like god behandling,
Cecilia Smith Simonsen
Absolutt.
Ingrid Dønåsen
sånn at det det burde ikke være en forskjell egentlig, men systemet er jo ikke perfekt.
Cecilia Smith Simonsen
Nei, det er penger. Det koster mye disse tidsskriftene. Vi skjønner at Drammen ikke har, eller Vestre Viken ikke har råd til det da, men vi tenker at dette er kanskje noe som bør tas...
Ingrid Dønåsen
På et overordnet nivå?
Cecilia Smith Simonsen
Virkelig. På et nasjonalt nivå sånn at alle sykehus, lokalsykehus, rundt omkring i Norge får like god tilgang som sentralt.
Ingrid Dønåsen
Ja, det er viktig. Sånn avslutningsvis, har du lyst til å si noe om hva du tenker er viktig å fokusere på for forskningen fremover, både for MS og nevrologi mer generelt?
Cecilia Smith Simonsen
Ja. Så, for MS spesifikt da, så tenker jeg at det er viktig at vi nå setter litt fokus på de gruppene som har vært litt glemt. Altså de eldre, og kanskje spesielt da eldre kvinner. For MS og nevrologi generelt, og kanskje også for alle spesialiteter innenfor helse, så tenker jeg at det er viktig at vi nå tar i bruk flere kliniske studier. At vi er flittige med å gjøre kliniske studier. For det første så har vi jo snakket litt om hvor viktig det er med behandling av MS-pasienter, og det kommer jo bare flere medisiner.
Ingrid Dønåsen
Ikke
Cecilia Smith Simonsen
Så det er viktig at vi er med på å prøve ut det. Og disse medisinene er jo også veldig dyre, og derfor er det også viktig at vi er åpne for å kanskje bruke medisiner hvor patentet har gått ut for andre sykdommer, og prøve å se om de også kan ha effekt på MS og dermed spare masse penger, og allikevel gi pasientene våre god behandling. Og det må gjøres i kliniske studier.
Og vi på nevrologen i Drammen er med på flere kliniske studier, både initiert av legemiddelindustrien, men også fra universitetssykehusene.
Ingrid Dønåsen
Ja, det er jo kjempeviktig å gi også pasientene tilgang til nye medisiner å prøve ut.
Cecilia Smith Simonsen
Absolutt.
Ingrid Dønåsen
Ja, tusen takk for at du kom hit i dag og delte din kunnskap og ditt engasjement i podkasten! Det var veldig spennende, og vi gleder oss til å følge med på forskningen fremover fra deg og resten av forskningsgruppen. Så masse lykke til med arbeidet videre!
Cecilia Smith Simonsen
Takk skal du ha Ingrid, det var kjempegøy!
Ingrid Dønåsen
Takk for at du hørte på denne episoden av “Nytt og nyttig". Du finner alle episodene og mer informasjon på våre nettsider: vestreviken.no/podkast
Hvis du synes episoden var interessant å høre på, del den gjerne med dine kollegaer.
Og hvis du har tips til noen vi burde snakke med, ta kontakt på nyttognyttig@vestreviken.no
Episode 2 – Covid-forskning på Bærum sykehus og vurdering av akutt syke eldre
Peter Selmer Rønningen til venstre og Marius Myrstad til høyre.
NEWS2 er et mye brukt skåringsverktøy ved akutt sykdom, men har det også nytteverdi hos eldre med skrøpelighet? I denne episoden av Nytt og nyttig forteller Marius Myrstad om hvordan etableringen av COBRA-studien bidro med interessant informasjon om blant annet NEWS2 i Covid-19-pandemiens tidlige fase. Programleder er Peter Selmer Rønningen.
Episode 2: Covid-forskning på Bærum sykehus og vurdering av akutt syke eldre
Peter Selmer Rønningen:
Hei og velkommen til “Nytt og nyttig" - en podkast om forskning og innovasjon i Vestre Viken helseforetak. Jeg heter Peter Selmer Rønningen og er stipendiat på Bærum sykehus, og i dag skal jeg snakke med Marius Myrstad.
Marius er overlege på Bærum sykehus på medisinsk avdeling, på seksjon for geriatri, slag, og rehabilitering. Han tok doktorgraden sin på utholdenhetstrening og atrieflimmer på deltakerne i Birkebeinerrennet, og det forsker han fortsatt på.
Men i dag skal vi snakke om et annet spennende prosjekt som Marius startet i begynnelsen av pandemien, og det var nemlig COBRA-studien. Der var jeg selv så heldig at jeg fikk etter hvert være med, og vi fikk nylig publisert en artikkel som vi skal snakke litt om i dag. Så velkommen til podkasten, Marius!
Marius Myrstad:
Tusen takk.
Peter Selmer Rønningen:
Kan du fortelle litt om COBRA-studien?
Marius Myrstad:
Ja. COBRA-studien det er en kvalitetsstudie som ble startet for ganske nøyaktig tre år siden, i mars 2020. Utgangspunktet i mars 2020 var at vi sto foran noe som vi ikke helt visste hva var for noe. Covid-viruset var påvist i Norge, og det var påvist smitte mellom mennesker i Norge. Samtidig så hørte vi ganske skremmende historier og fikk ganske skremmende tall, særlig fra Nord-Italia, hvor det var veldig mange pasienter som ble lagt inn på sykehus og hvor helsepersonell ble smittet og til og med døde. Vi var i en situasjon hvor jeg tror alle forberedte seg som best de kunne og tenkte “Hva kan jeg bidra med?". Og i den situasjonen, særlig med en frykt eller forventning kanskje, om at vi kommer til å få veldig mange pasienter, tenkte jeg det at her blir det viktig å holde god oversikt over hva vi gjør. Det var en helt ny tilstand for oss egentlig, som vi ikke visste helt hvordan kom til å arte seg. Jeg så et behov for å kartlegge både symptomer og sykdomsforløp, og hva slags behandling pasientene fikk. Derfor så etablerte jeg da denne kvalitetsstudien som etter hvert fikk navnet COBRA, og hvor vi da klarte å være såpass raske at vi helt fra starten av kunne inkludere absolutt alle pasienter som ble lagt inn på Bærum sykehus med påvist Covid-19.
Peter Selmer Rønningen:
Veldig flott, det var imponerende arbeid å få til det på den tiden – men fortell litt om de første publikasjonene fra COBRA-studien.
Marius Myrstad:
Ja, det som var det mest spesielle var jo at vi klarte å være ganske raske med å samle data her på Bærum sykehus. Den viktigste grunnen til det var jo at mange av de første Covid-pasientene i Norge kom nettopp fra vårt sykehusområde, og at vi var et av noen få sykehus i Norge som fikk innlagt ganske mange pasienter på kort tid helt i starten av pandemien, altså i mars 2020. Allerede i løpet av to-tre uker så hadde vi hatt over 40 nye pasienter inn. Vi oppsummerte ganske raskt det vi hadde sett hos pasientene, og skrev en artikkel som ble publisert i tidsskriftet for Den Norske Legeforening allerede 10. April 2020. Så det var akkurat fire uker etter at første pasient ble innlagt. Det var den første systematiske beskrivelsen av Covid-19 pasienter i Norge, og derfor så var det en artikkel som fikk veldig stor oppmerksomhet og ble lest av mange.
Peter Selmer Rønningen:
Det er utrolig hvor fort ting gikk da! Som forsker er det kanskje ikke vanlig at den prosessen går så fort.
Marius Myrstad:
Nei, tvert imot. En sånn forskningsartikkel tar gjerne månedsvis å publisere vanligvis, så det her var noe helt nytt og veldig spesielt. Det er flere grunner at det at det kunne gå så fort. En av grunnene var at vi på Bærum sykehus hadde et godt etablert forskningsmiljø fra før. Vi hadde en forskningsavdeling med stipendiater, faste ansatte og forskere som hadde ulik type kompetanse som vi kunne bruke. Noen kunne være med å etablere en database, andre visste hvordan man skulle gå frem for å få nødvendige godkjenninger og så videre. Det ble et slags dugnadsarbeid. Og jeg tror også det var en fordel at vi er et relativt lite sykehus sammenlignet med en del andre.
Så det gikk fort, og det var jo veldig tilfredsstillende å se at det faktisk går an også i forskning, å jobbe raskt. Det var en sånn følelse av å på en måte forske i sanntid som føltes veldig verdifullt der og da i hvert fall.
Peter Selmer Rønningen:
Det var flere publikasjoner der i starten. Det kom jo også en publikasjon i et internasjonalt tidsskrift.
Marius Myrstad:
Ja, en av de tingene vi var veldig interessert i starten, var hvordan vi kunne identifisere pasienter som hadde særlig risiko for å få et alvorlig sykdomsforløp. Vi så veldig tidlig at en del pasienter ble veldig alvorlig syke og hadde behov for intensiv behandling. Vi så også at det var en høy dødelighet. Dødeligheten av Covid-19 blant de som var innlagt på sykehus under den første bølgen var høyere enn den er ved nesten noen andre tilstander vi behandler på medisinsk avdeling til vanlig.
Under den aller første fasen så døde mellom én av fire og én av fem av alle pasientene som ble lagt inn på sykehuset med Covid-19. Og når det blir lagt inn mange pasienter på en gang, når kanskje intensivkapasiteten blir utfordret for eksempel, så er det nyttig å ha en systematisk tilnærming til hvordan man skal prioritere hvis man må det, og hvordan man så raskt som mulig kan identifisere de som trenger et høyt behandlingsnivå. På Bærum sykehus så brukte vi heldigvis allerede et skåringsverktøy som heter NEWS2. Det gir en skår basert på helt vanlige vitale målinger som puls, blodtrykk, respirasjonsfrekvens og kroppstemperatur. I tillegg så brukte vi mange andre skåringsverktøy, som for eksempel qSOFA og SIRS-kriterier, som veldig mange som jobber på sykehuset er kjent med.
I den forskningsartikkelen som ble publisert på forsommeren i 2020, så var hovedfunnet at NEWS2 var veldig godt egnet å identifisere pasienter som ble alvorlig syke, mens alle de andre skåringsverktøyene som vi undersøkte, og som var mye i bruk, var mye dårligere egnet til det formålet. Det var et viktig funn, som ble publisert i en artikkel som ble veldig mye lest i tida etterpå.
Peter Selmer Rønningen:
Ja, og det bringer oss videre til den nylig publiserte artikkelen som også handlet om NEWS2, men denne gangen kanskje mer svakhetene til NEWS2?
Marius Myrstad:
Ja. Nå er det jo sånn at jeg er geriater og særlig opptatt av akutt syke, eldre pasienter og en av grunnene til at jeg synes at det er spennende er at de skiller seg fra andre pasienter på en del måter. De er ofte vanskeligere å vurdere og vanskeligere å behandle. Og det vi var interessert i nå, det var jo å undersøke hvorvidt NEWS2 fungerte like godt til det her formålet også hos gamle og skrøpelige: altså om NEWS2 var like godt egnet til å fange opp de som hadde risiko for å bli veldig syke og kanskje derfor trengte tettere overvåking og et høyere behandlingsnivå. En viktig grunn til at vi var opptatt av det, det er at vi vet at eldre når de blir akutt syke, oftere har uvanlige symptomer sammenlignet med det yngre har. Og derfor så var det også naturlig å tenke at NEWS2 kanskje ikke var like presis i å fange opp de som hadde risiko for å bli veldig syke i den gruppa her.
Peter Selmer Rønningen:
Ja. Og hva ble resultatene?
Marius Myrstad:
Ikke helt uventet fant vi at NEWS2 var ganske mye dårligere egnet til formålet hos eldre og skrøpelige. Så mens en NEWS2 skåre på 5 eller høyere - som er det som er vanlig å bruke – fanget opp 8 av 10 som ble veldig alvorlig syke hos de de yngre, så var tallet kun 6 av 10 hos de eldre, så det var en ganske tydelig forskjell.
Peter Selmer Rønningen:
De eldre med skrøpelighet?
Marius Myrstad:
Stemmer. Eldre med skrøpelighet.
Peter Selmer Rønningen:
Og hva er skrøpelighet?
Marius Myrstad:
Ja, det er et sammensatt spørsmål, og begrepet skrøpelighet det er ikke så veldig godt definert. Men man ser gjerne på det som et syndrom eller en sammensatt tilstand, som består av ulike faktorer og som ofte også har sammensatte årsaker. Sentrale faktorer i skrøpelighet-begrepet er funksjonssvikt, både kognitiv og fysisk funksjonssvikt. Pasienter med skrøpelighet er gjerne også dårlig ernært, har typisk lav kroppsvekt, og er gjerne preget av komorbiditet, altså at de har flere kroniske tilstander og ofte er behandlet med mange legemidler. Så skrøpelighet er på måte en sekkebetegnelse som rommer ganske mye. Samtidig så finnes det ganske enkle verktøy for å klassifisere ulike grader av skrøpelighet, som kan være nyttig både i forskning og i klinisk arbeid.
Peter Selmer Rønningen:
Så disse med skrøpelighet, de må jo ha høyere sjanse for å få alvorlig sykdom. Men hvorfor klarte ikke NEWS2 å identifisere dem i samme grad som hos de uten skrøpelighet?
Marius Myrstad:
Ja, det er litt ulike grunner til det, og en har vi allerede vært litt inne på, det her med at eldre ofte får atypiske symptomer. De fleste som har jobbet på sykehus en stund har vært borti begrepet “akutt funksjonssvikt", som veldig ofte står på tavla i akuttmottaket. Og det er veldig typisk hos eldre at litt uavhengig nesten av hva slags tilstand eller sykdom de er rammet av, akutt eller subakutt, så kan hovedsymptomet være tap av funksjon. Det kan typisk være tap av gangfunksjon, eller at de legges inn etter å ha falt. Det kan også være en akutt forvirringstilstand eller delirium. Og gjerne, så er det jo da en funksjon som allerede før den akutte sykdommen har vært svekket, som da blir ytterligere svekket, og så svekket at det er dét som faktisk fører til sykehusinnleggelse.
Typisk et fall da. Det har vi undersøkt på vår avdeling tidligere, hvor vi fant at blant de som var innlagt på akutt geriatrisk seksjon, så hadde 1 av 4 falt i forkant av innleggelser, og hos de fleste av dem var fallet årsaken til innleggelsen. Men hos veldig mange så avdekket vi at det var en annen underliggende årsak.
I tillegg så har – som jeg var inne på – eldre og skrøpelige ofte mange tilstander samtidig. Og ofte så har de også flere akutte tilstander samtidig. For eksempel hos en eldre pasient med skrøpelighet som legges inn med tung pust, så kan det ofte være vanskelig å skille om det er en pneumoni eller en forverring av hjertesvikt, eller kanskje en kolsforverring i tillegg, eller alt på en gang, som er årsaken til symptomet.
Og en tredje faktor er det med medikamenter. Veldig mange eldre har lange medisinlister, og en del medikamenter har en tendens til å maskere symptomer. Et typisk eksempel på det er jo for eksempel eldre som står fast på smertestillende, som paracetamol, som av den grunn kan få mindre uttalt feber ved infeksjoner. Kroppstemperatur er jo en av de vitale tegnene som skåres i NEWS2, og hvis du hvis du bruker et medikament som gjør at du får mindre uttalt feber, så vil du også få en lavere NEWS2-skår enn du ellers ville fått.
Så alle de tingene her kan påvirke hvor nyttig sånne skåringsverktøy er i en akutt situasjon hos gamle som legges inn på sykehus.
Peter Selmer Rønningen:
Mhm. Så, du har jo vist at NEWS2 er nyttig hos pasienter med Covid, og vi tror at det er nyttig i et akuttmottak, men kanskje ikke fullt så nyttig, eller hvert fall begrenset, hos eldre. Men hva skal vi si til de som jobber i akuttmottak? Hva kan de gjøre i tillegg for de eldre med skrøpelighet for å gi dem bedre tjenester?
Marius Myrstad:
Er det aller viktigste tror jeg, er at vi som jobber både med yngre og eldre pasienter er veldig klar over at NEWS2 og andre sånne skåringsverktøy representerer en forenkling av virkeligheten. Grunnen til at vi bruker NEWS2 og sånne skåringsverktøy er ikke at det er de som er mest presise eller gir det fulle bildet av situasjonen. Vi bruker dem fordi de er enkle å bruke, og fordi vi har behov for å samle inn informasjon på en systematisk måte. Men vi skal være veldig klar over at det ikke gir det fulle hele bildet, og at man ikke må glemme å bruke godt klinisk skjønn og også vurdere andre ting som ikke omfattes av de variablene som skåres i skåringsverktøyet. Og akkurat det siste her er da ekstra viktig i den pasientgruppa her av eldre, og særlig de med skrøpelighet. Der må man være ekstra på vakt, både med tanke på atypiske symptomer, og også med tanke på at alvorlighetsgraden av sykdom kan være vanskeligere å vurdere enn hos yngre.
Peter Selmer Rønningen:
Når det gjelder NEWS2 så er det jo en av parameterne som inkluderer noe som passer for denne gruppen, og det er jo akutt forvirring. Er det noe vi må tenke ekstra på hos disse?
Marius Myrstad:
Absolutt. Det er et kjempegodt spørsmål. De fleste variablene som inngår i NEWS2 er jo veldig lette å skåre egentlig, og basert på ganske objektive målinger. Som det å måle puls og blodtrykk og respirasjonsfrekvens. Men så gis det også poeng for det punktet som kalles akutt konfusjon i skåringsverktøyet NEWS2.
En spesiell utfordring blant eldre med skrøpelighet, det er for det første at mange har en kronisk kognitiv svikt eller demenssykdom fra før. Og for det andre så vet vi det at blant akutt syke eldre så er det en særlig høy forekomst av delirium, eller en akutt påvirkning av kognitiv funksjon, oppmerksomhet og bevissthet. Særlig hos eldre som fra før har kognitiv svikt, så er det her med konfusjon og endring av kognitiv funksjon ofte vanskeligere å vurdere, og vil også være vanskeligere å skåre med et sånt type verktøy som NEWS2.
Så her må man må man være ekstra årvåken, og det er også viktig at alle som jobber på sykehus som har med eldre pasienter å gjøre, er veldig klar over hva delirium er for noe, og også hvordan man skal kjenne det igjen. Og også når det gjelder delirium, så kan det i mange sammenhenger være nyttig å benytte seg av skåringsverktøy. Det screeningverktøyet vi anbefaler hos alle eldre, akutt syke pasienter i Vestre Viken, det heter 4AT. Det er et enkelt screeningsverktøy som tar under to og et halvt minutt å bruke, hvor man gir poeng både for våkenhetsgrad og oppmerksomhetsforstyrrelse, og hvorvidt det foreligger en endring i pasienten sin mentale tilstand.
Så igjen, akkurat i den pasientgruppa her, så må man kanskje gjøre litt mer enn bare å bruke de enkleste skåringsverktøyene. Man må tenke litt bredere og være oppmerksom på at pasientene kan ha andre tilstander og problemer med for eksempel kognitiv funksjon, som vil påvirke diagnostikken i en sånn akuttsituasjon.
Peter Selmer Rønningen:
Og delirium, det er jo noe du også er interessert i å forske på, er det ikke det?
Marius Myrstad:
Jo, vi på Bærum sykehus er med i flere spennende prosjekter om delirium faktisk. Det er en veldig vanlig tilstand, og blant covidpasientene for eksempel så fant vi jo at 1 av 4 i den første bølgen hadde delirium i løpet av sykehusoppholdet. Og hver eneste dag, så har vi på sykehusene i Vestre Viken mange, mange pasienter innlagt som har delirium. Så det er kjempevanlig. Det påvirker ofte sykdomsforløpet, og øker risikoen for komplikasjoner og forlengelse av sykehusoppholdet. Det er til og med vist at det øker risikoen både for død og for å utvikle demens senere. Så det er veldig viktig å diagnostisere, for hvis man ikke diagnostiserer det, så kan man heller ikke få gjort noe med det. Vi har en fin fagprosedyre i Vestre Viken om hvordan man skal utrede og behandle delirium, men jeg tror vi kan bli enda flinkere til å tenke på det. Og de pasientene her ligger ikke bare på geriatrisk avdeling. De ligger på alle avdelingene på sykehuset.
Peter Selmer Rønningen:
Så du driver med mye forskjellig da! Både Covid, delirium, utholdenhetstrening og atrieflimmer! Men i denne episoden var det Covid som var hovedfokus, så kanskje vi får snakkes en annen gang også?
Marius Myrstad:
Gjerne det.
Peter Selmer Rønningen:
Takk for at du kom hit i dag Marius, og takk til dere som hørte på.
Takk for at du hørte på denne episoden av «nytt og nyttig», en podkast om forskning og innovasjon i Vestre Viken. Du finner alle episodene og mer informasjon på våre nettsider: Vestre Viken.no/podkast. Hvis du syntes denne episoden var interessant å høre på, del den med dine kollegaer. Og hvis du har tips til noen vi burde snakke med, ta kontakt på
nyttognyttig@vestreviken.no
Fra venstre: Ingrid Dønåsen, Peter Selmer Rønningen og Anne Bergland.
«Hadde jeg bare sett», sa AMK-operatørene ofte etter krevende samtaler med innringere til 113. Dette brukte AMK-avdelingen som et utgangspunkt for en søknad til Innovasjon Norge da de søkte midler til et innovasjonspartnerskap. I denne første episoden av Nytt og nyttig får du møte leder for Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral og prosjektleder for innovasjonspartnerskapet Videosamtale med AMK, Lise Mette Lindland. Hun forteller engasjert om hvordan reisen har vært fra avdelingen fikk ideen, til en ferdig utviklet videotjeneste, med oppturer og utfordringer.
Programleder er Anne Bergland.