Lederpraten i Vestre Viken S2E07 – Karoline Rudlang – Tekstversjon

I begynnelsen av mars gikk årets ForBedringsundersøkelse ut til alle ansatte i Vestre Viken. Undersøkelsen er det viktigste måleverktøyet vi har for å forstå hvordan våre ansatte har det på jobb – og hvordan vi sammen kan skape en enda bedre arbeidshverdag.

Karoline Rudlang er seksjonsleder ved ARA poliklinikk (avdeling for rus og avhengighet) i Vestre Viken. Hun har oppnådd både gode resultater og høy deltakelse på ForBedringsundersøkelsen. I denne episoden deler hun hvordan hun jobber systematisk med undersøkelsen, både i forkant av utsendelsen og ikke minst i oppfølgingen etterpå.

Hva gjør hun for å forankre arbeidet i seksjonen? Hvordan brukes resultatene aktivt? Og hvordan sikrer hun at arbeidet holdes «varmt»?

Programleder er Beate Ryttersveen Sand.

Hør episoden her

 

Tekstversjon

BEATE RYTTERSVEEN SAND:
Hjertelig velkommen til Lederpraten i Vestre Viken, podcasten hvor vi løfter frem gode historier, kloke hoder og inspirerende praksis fra Vestre Viken helseforetak. Mitt navn er Beate Sand, og i dag skal vi snakke om et av de aller viktigste måleverktøyene som vi har her i Vestre Viken, nemlig ForBedring. Dagens gjest er Karoline Rødland, seksjonsleder på Ara poliklinikk, og vi har invitert henne hit til Lederpraten fordi forbedring, det tar Karoline på alvor. Velkommen til lederpraten, Karoline! 

KAROLINE RUDLANG:
Tusen takk for det!

BEATE:
Dette er spennende. Jeg er veldig glad for å ha deg i studio!

KAROLINE:
Takk for invitasjonen!

BEATE SAND:
Ja, da vi satte opp dette temaet med forbedring i innspillingsplanen til Lederpraten, så kom navnet ditt ganske fort opp fordi – og nå skal jeg røpe noe veldig tidlig – du fikk rett og slett både hundre prosent skår som leder på alle lederparameterne, og hundre prosent besvarelse på den forrige undersøkelsen. Det er skikkelig bra jobba, Karoline!

KAROLINE:
Takk for det! Det var overraskende. Det var morsomt å få de resultatene, men det var også uventet.

BEATE:
Var det det, ja? Du ble overrasket?

KAROLINE:
Ja, men veldig takknemlig.

BEATE:
Ja, hva var det som overrasket deg mest?

KAROLINE:
Nei, det var jo det kapittelet om opplevd lederadferd, da. Også syntes jeg det var veldig fint å få resultatene og se at alle hadde deltatt.
Så det var spennende og moro og gøy!

BEATE:
Ja, det skjønner jeg. Veldig, veldig bra! Det var jo også sånn at det var jo til og med en av dine ansatte som tipset oss.

KAROLINE:
Ja, det har jeg fått høre at har skjedd.

BEATE:
Ja, men det er kjempebra. Vi trenger jo tips, og det er jo et tydelig tegn også på at dine ansatte har lyst til å løfte deg frem som leder.

KAROLINE:
Ja, det er spennende. 

BEATE:
Veldig bra. Men før vi snakker mer om forbedring; fortell litt om deg selv. Først: Hva er det ARA står for? ARA poliklinikk, hva er det for noe?

KAROLINE:
ARA står for Avdeling for rus og avhengighet. Så vi er jo en avdeling med flere lokasjoner, men ARA poliklinikk, hvor jeg er seksjonsleder, vi befinner oss oppe på Konnerud i Drammen, men vi har også noen senger i avdeling for rus og avhengighet på det nye sykehuset i Drammen.

BEATE:
Ja, så det er flere lokasjoner og samarbeid på tvers?

KAROLINE:
Flere lokasjoner, masse samarbeid og mange, mange ulike oppgaver. I den poliklinikken hvor jeg er seksjonsleder, så har vi både et henvisningsmottak, så har vi et team som jobber om og opp mot pasienter i hele Buskerud når det gjelder legemiddelassistert rehabilitering i rus og avhengighet.

BEATE:
Spennene. Bredt felt. 

KAROLINE:
Det er et veldig bredt og tverrfaglig spennende felt,

BEATE:
Ja. Men hva er bakgrunnen din Hvem er du?

KAROLINE:
Ja, jeg heter jo da Karoline, er 36 år, men for cirka ti år siden så gikk jeg fra å ha stilling som sykepleier til å få lov å begynne å jobbe med prosjekter og samhandling. Videre så havnet jeg inn som assisterende leder i en enhet i Oslo universitetssykehus, også innen psykisk helse og rus. Så jeg har fått jobbe som rådgiver, så har jeg havnet tilbake da til ledelse – nå i Vestre Viken. Så her har jeg vært cirka en fem års tid.

BEATE:
Fem år.

KAROLINE: 
Fem år i Vestre Viken, og trives veldig, veldig godt her.

BEATE:
Ja, for hva var det som gjorde at du begynte i Vestre Viken og i ARA? På det feltet.

KAROLINE:
Ja, det var jo fordi jeg synes at det fagfeltet som tverrfaglig fagfelt har veldig mange muligheter innen spennende jobber, da, hvis man tør å satse litt og se litt muligheter. Og så var det sånn at jeg flyttet på meg geografisk. Da havnet jeg inn i Vestre Vikens opptaksområde og søkte jobb. Jeg synes jo det er fint å ha muligheten til å jobbe både med fag og med ledelse.
Og så er det jo et relativt ungt fagfelt i Norge, og det skjer stadig utvikling. I tillegg så har vi også vært gjennom både omstilling, flytting – sånn som ganske mange andre i Vestre Viken har det siste året, også, med nytt sykehus. Det er rett og slett de mulighetene man får, da. Så er jeg jo inspirert av noen sterke lederkvinner, da. Jeg har jo hatt gode lederkvinner rundt meg.
Privat så har jeg jo en mor som har jobbet som leder i mange år, blant annet i Norsk Sykepleierforbund. Så hun har vært en inspirasjon.

BEATE:
Ja.

KAROLINE:
Og den første lederen jeg hadde innenfor rus og avhengighet når jeg jobbet med samhandling og prosjekt, Heidi Amundsen. Hun jobber nå som organisasjonsdirektør i Deichman. Hun har også vært en stor inspirasjon som en sånn sterk og spennende kvinne.

BEATE:
Så bra.

KAROLINE:
Så det har inspirert meg.

BEATE:
Ja, men det er bra. Da legger du merke til rundt deg og henter ut det du kan. Veldig, veldig bra! Men hvis vi tenker på din vei inn i ledelse og der du er nå, tenker du det samme om ledelse, eller er det noe som har endret seg underveis?

KAROLINE:
Jeg kjenner nok mer på alvoret og ansvaret nå enn tidligere, og det handler nok om at man får erfare noen oppgaver underveis, om hva man skal holde tak i, hva som skal løses og hva som skal følges opp. Så det er ting som jeg opplever at kommer med erfaringen, da. Men det er spennende det òg. Jeg møter stadig på nye utfordringer og problemstillinger, absolutt, Men jeg tar nok det mer på alvor nå. 

BEATE:
Blir litt tryggere?

KAROLINE:
Kanskje?

BEATE:
Men har du en klar ledelsesfilosofi, eller er det...

KAROLINE:
Jeg har jo gode opplevelser med ledere som oppleves som tilgjengelige, så det er viktig for meg. At de som har meg som leder, skal føle at jeg er tilgjengelig.
Så det er jo både nærledelse, altså nærvær, tilstedeværelse fysisk på arbeidsplassen, men også at man ikke er lenger enn en telefon unna hvis det skulle være noe.

BEATE:
Ja, for det er jo faktisk ett av spørsmålene i ForBedring. Tilgjengelighet.

KAROLINE:
Det er jo det. Og så er jeg jo opptatt av at folk skal føle støtte og omsorg og rom for utvikling.
Å få bekreftelser tror jeg alle trenger, også de som er kjempeflinke eller de som sier de ikke behøver det, alle trenger gode tilbakemeldinger på hva man får til. Så jeg er opptatt av at vi sammen skal gi pasienten god behandling, og involverer meg også faglig, for det synes jeg er veldig spennende.

BEATE:
Med de ansatte?

KAROLINE:
Det gjøres veldig mye godt arbeid der jeg er nå, og det er veldig fint å få være med og følge med på det.

BEATE:
Ja. Hvordan er det du gir tilbakemeldinger, da?

KAROLINE:
Det kan være muntlig, det kan være skriftlig. Det kan være over en telefon, hvis du ser at det er noe som har vært løst på en god måte. Det kan også være å stille spørsmål. «Hva gjorde vi her for å få til dette?» Særlig innen pasientbehandlingen, da. Det tror jeg både skaper litt sånn undring, men også kanskje gir litt av de bekreftelsene jeg tror folk trenger.
Også liker jeg på en måte å kunne sparke folk oppover, og jeg liker at man lærer hverandre å kjenne, sånn at man vet hvem som er god på hva, for da får man et godt samspill og summen blir da ganske god på hva man leverer på. Så jeg er opptatt av at man skal ha en kultur hvor man kjenner til hverandres styrker.

BEATE:
Da blir det kanskje lettere å spille på hverandre, når man kjenner til… 

KAROLINE:
Jeg tror jo det, da.

BEATE:
Men litt over på ForBedring som jo egentlig er tema her. Hvor viktig er ForBedring for deg som leder?

KAROLINE:
Jeg har jo et forhold til ForBedring. Jeg husker tilbake fra… det er vel om lag ti år siden det ble rullet ut første gang. Jeg synes jo det er et verktøy som er ærlig og litt alvorlig, men det er viktig fordi det gir jo klare og tydelige tilbakemeldinger på de parameterne vi måles på i helseforetaket. Men det er jo summen av det de ansatte oppgir, da, som er sannheten egentlig. Så den skåren, og de kapitlene og emnene danner jo et grunnlag for å jobbe videre med veldig mange områder i arbeidshverdagen.
Det er jo HMS, det er pasientbehandlingen vår, det er arbeidsmiljøet, sikkerhet og sånne ting. Så jeg synes den dekker godt det som er viktig i en arbeidshverdag, og særlig i det fagfeltet som jeg jobber i. Så jeg tar det på alvor i den grad at jeg synes det er forpliktende både for ledere og for ansatte.
Og vi vet jo at den kommer. Det er ikke noen overraskelse!

BEATE: 
Nei, den kommer. Hvert år.

KAROLINE:
Så det er bare å forberede seg.

BEATE:
Apropos det; det at du har fått hundre prosent deltakelse betyr jo også at dine ansatte tar det på alvor. Så hvordan snakker dere om ForBedring i forkant?

KAROLINE:
Det er jo sånn at man må jo av og til mase litt. Og man kan mase med sjokolade, man kan mase med SMS, men man kan også ta det via e-post eller ta det i kanaler før den rulles ut, og si at nå kommer den. Men en ting jeg tror er viktig, uavhengig av om du jobber dagtid eller turnus, er jo at de ansatte opplever at leder mener man skal sette av tid til å prioritere å besvare den i ro og mak.

BEATE:
Ja, så et nøkkelord er å få lov til å prioritere.

KAROLINE:
Absolutt, og hensynta det opp mot alle andre oppgaver man skal løse. Og så er jo folk forskjellig og gjør ulike prioriteringer i løpet av arbeidshverdagen, så av og til så kan det være greit å sette av tid, for eksempel bruke personalmøtetiden den uka og si at nå prioriterer vi å besvare denne for de som er til stede. Så er det å følge med på listene over ansattnavn når de blir sendt ut til ledere og sjekke at det er ansatte som er i jobb nå.

BEATE:
Ja, du vasker det på en måte?

KAROLINE:
Helt riktig, for det er vel de som er ansatt ved årets slutt 2025 som kommer med, så ansatte som har tiltrådt etter første januar vil jo ikke komme med. Så er det også greit å snakke med dem og forklare hvorfor. Men de skal absolutt være med på arbeidet med handlingsplanen i etterkant av besvarelsen når resultatene foreligger, da. Så… nei, jeg tar det på alvor, men jeg må innrømme at det hjelper med sjokolade.

BEATE:
Ja, sjokolade tenker jeg alltid hjelper, uansett.

KAROLINE:
Det er trikset uansett. Ja.

BEATE:
Men en annen bit i denne forbedringsskårene som du fikk, det er jo nettopp også dette med oppfølging. Det er 100 % skår også på at jeg har vært involvert i oppfølgingen av den forrige forbedringskartleggingen.

KAROLINE:
Ja.

BEATE:
Da tenker jeg at det er jo også et tegn på at de forstår... De kjenner på alvoret i å svare fordi de kjenner at de er med. Men hvordan har du jobbet med det? Hvordan har fått til det?

KAROLINE:
Nei, det er jo det med å holde denne handlingsplanen som vi er forpliktet til å utarbeide, holde den varm. Og da kan det jo lønne seg at man har noen tiltak som man kan holde varme uten å måtte dra frem selve handlingsplanen. Så vi har laget en verdiplakat i vår poliklinikk, og den er det de ansatte som har kommet frem til sammen. Den inneholder litt kulepunkter om hvordan man skal snakke med hverandre i arbeidshverdagen, særlig hvis det er travelt, hvordan man skal «snilltolke» hverandre, hvordan man skal spørre høflig og pent om den man henvender seg til har tid.
Så den hjelper oss jo å navigere i internkommunikasjon og i arbeidsmiljøet, og den har vi oppe så hyppig vi kan på personalmøtene. Og da er det en connection der, for den er utarbeidet i forbindelse med en handlingsplan, og da knytter man det til forbedringsundersøkelsen.

BEATE:
Ja, så den tar du opp jevnlig?

KAROLINE:
Det gjør vi. Og så valgte vi å bevare den som et område på den forrige forbedringsbesvarelsen.

BEATE:
Ja. Hvis du ikke tar den aktivt i bruk, så blir den også liggende.

KAROLINE:
Det er noe med det. Så har vi også printet ut selve handlingsplanen, så den henger på tavla vår, og så tar vi opp den på noen personalmøter gjennom året.
Det å velge ut tre bevaringsområder og tre forbedringsområder er alltid veldig spennende, men vi fokuserer på det som engasjerer, da, og det som vi ser at vi faktisk kan ta tak i og jobbe med. Men da er det jo sånn at vi setter av tid til å utarbeide den, for det er viktig når resultatene foreligger. Da utvider vi gjerne personalmøtetiden litt.

BEATE:
Ja, gå litt igjennom – når du du får resultatene i hånda, hva gjør du da?

KAROLINE:
De kommer på e-post, og da printer jeg dem ut, leser gjennom i ro og mak, for de kommer jo til lederen først. Så har vi pleid å sette av tid et par uker frem i tid, utvide personalmøtetiden og så gir jeg resultatene slik som de foreligger til ansatte i forkant, så de kan lese seg opp og komme forberedt. For det å gå gjennom så mange kapitler på en storskjerm eller lignende, det kan være ganske omfattende for hjernen å ta inn der og da. Så da har man anledning til å forberede seg.

BEATE:
Ja.

KAROLINE:
Så det er liksom forberedelsen til det, og da kan man også begynne å tenke ut noen forbedrings- og bevaringsområder man ønsker å ha med.
Og det å egentlig bare fortolke svarene litt, hver og en. Gjøre seg noen refleksjoner, kanskje. 

BEATE:
Få litt mulighet til å tenke selv.

KAROLINE:
Absolutt.

BEATE:
Men nå kommer det snart en ny undersøkelse.

KAROLINE:
Ja, det stemmer. Den kommer vel i starten av mars i år?

BEATE:
Ja, det stemmer, og den er litt annerledes?

KAROLINE:
Det er noen små endringer, og det er vel fordi at arbeidsmiljøloven har fått inn noen endringer når det gjelder psykososialt arbeidsmiljø. Jeg tror de har puttet inn 4–5 spørsmål relatert til det, da, for å kunne screene for det også i årets undersøkelse. Så der har vi ledere nå vært heldige i år, for vi har jo allerede fått spørsmålene tilsendt. Så nå kan vi begynne å forberede oss på at den kommer. Vi kan begynne å snakke med kolleger om at den kommer, og så kan man jo kanskje bruke anledningen til å friske opp fjorårets og resultatene der.

BEATE:
Ja.

KAROLINE:
For det er jo sånn; når det har gått et år siden sist, så glemmer man jo fort hva man svarte på forrige året.

BEATE:
Veldig fort. Det er et helt år.

KAROLINE:
Det er et helt år, og selv om et år går fort, så sitter man der igjen og så ser man et kapittel så… kanskje man begynner å undre litt. «Hva svarte jeg i fjor?» Og «jeg opplever bedring, men jeg husker ikke hva fjorårets skår var». Så det er også litt sånn interessant. Så jeg oppfordrer til å ta frem fjorårets resultater også, og kikke på dem før man går i gang.

BEATE:
Sammen med de nye. Kommer du nå til å samle de ansatte og gå gjennom spørsmålene nå? Altså det som kommer?

KAROLINE:
Jeg vurderer det. Jeg har en veldig grei gjeng hos meg som er veldig flinke til å lese mail. Så jeg vurderer også å sende det ut sånn at man kan se på det selv i ro og mak, for det er ikke så lenge til starten av mars. Et annet tips eller triks som jeg i hvert fall har valgt å gjøre, er jo å ha den årlige medarbeidersamtalen ikke så lenge før forbedring kommer. For det er også en arena hvor man kan minne om den ansattes påvirkning inn mot arbeidet i handlingsplanen. Og så synes jeg at medarbeidersamtalen er en fin arena for å gi bekreftelser til de ansatte på den jobben de bidrar til og den jobben de gjør. Og jeg tror litt på at sånne ting henger sammen.

BEATE:
Ja, så det gjør du litt sånn strategisk, både for å få deltakelse og få tilbakemeldinger.

KAROLINE:
Det kan hende. Jeg innrømmer det. Men som sagt, jeg er veldig heldig, Jeg har så mye bra folk der jeg jobber nå, så det er ikke noe vanskelig.

BEATE:
Og de synes jo tydeligvis at du er veldig bra, så det her…

KAROLINE:
Ja, i hvert fall i fjor! Så får vi se.

BEATE:
Ja, vi får se, men jeg har nå trua, Karoline.
Men jeg tenker på det med psykososialt arbeidsmiljø og de nye punktene. Vi vet at sykehus kan være emosjonelt belastende. Hva synes du om at de har kommet med?

KAROLINE:
Jeg tror ikke det er så dumt, fordi vi har jo mange spørsmål i forbedringsundersøkelsen – vi har joegentlig mange nok spørsmål – men den belyser kanskje litt av de tiltakene som kan være nødvendige som kanskje ikke har vært ivaretatt før, da. Det har gått mye på sikkerhetsfokus, kanskje, og dette med lokalene man jobber i, utforming der, altså helse og miljø og sånne ting.
Jeg tror det er lurt. Også tror jeg det kan bidra til at man får videreutviklet for eksempel et emosjonelt støtteapparat, hvis man har behov for det, på de respektive arbeidsstedene. Altså, helse er et emosjonelt belastende yrke, punktum. Og det er nesten uavhengig av hvilket fagfelt du jobber i. Så jeg syns det er veldig godt og trygt at arbeidsmiljøloven gjenspeiles i forbedringsundersøkelsen.

BEATE:
Ja. For det er jo ikke til å komme bort fra at de nye punktene i arbeidsmiljøloven øker ansvaret til oss som arbeidsgiver og til dere som ledere.

KAROLINE:
Absolutt. Og det tror jeg er kommet for å bli, så det må vi forholde oss til.

BEATE:
Godt sagt. Veldig. Men apropos det; hva betyr god ledelse for deg i hverdagen?

KAROLINE:
Nei, god ledelse er jo at man skal ivareta de ansatte, men også være der, som jeg nevnte, med støtte, omsorg, tilgjengelighet. Men jeg tror også på at det er noe i det der... Hvis du sier du skal gjøre noe og følge opp noe, at det faktisk blir gjort. Det tror jeg folk setter pris på.

BEATE:
Ja. Få svar, selv om du ikke har et svar å gi.

KAROLINE:
Det er også noe, og det å kunne lytte ut. Vi har jo ikke alltid fasiten noen av oss.

BEATE:
Nei, da hadde jeg blitt overrasket.

KAROLINE:
Det hadde vært veldig rart. Men det å kunne lytte ut, kunne si at dette må jeg komme tilbake til. Det føles i hvert fall bedre for mottaker, tror jeg, enn «dette vet jeg ikke». Å ta seg tid, lytte ut, høre ut tror jeg er utrolig viktig. Involvere. Det å føle seg hørt og føle at man kan bidra hvis det er behov for endring, da, og være med på prosesser. Det er det mye læring i generelt. Det tror jeg er viktig, å sørge for den inkluderingen der.

BEATE:
Men jeg tenker også… når du åpner for en sånn tett dialog. Det høres ut som du jobber med å skape tillit. Så kan du jo også få tilbakemeldinger på deg som leder, eller ting som man ikke er så fornøyd med. Hvordan håndterer du det som leder?

KAROLINE:
Det handler jo om å sortere, da. Og så handler mye av tilbakemeldingene man får om opplevelser, og det skal man ha respekt for. Og det at folk deler det og kommer med tilbakemelding om at man kanskje ikke er enig, det er jo respekt i det.
Og så er jeg veldig opptatt av at vi snakker jo sammen uansett. Jeg er opptatt av at man skal ha humor når man kan i arbeidshverdagen. Alle sier hei til hverandre, og der hvor jeg jobber nå, det er jo en veldig vennskapelig tone på jobb.

BEATE:
Ja.

KAROLINE:
Og det er veldig koselig. Så hvis det kommer et alvor, da, og noe man må ta opp og det er uenigheter, så er jeg opptatt av at vi skal også bevare den gode stemningen der vi kan.
Men jeg er opptatt av at ting blir tatt på alvor. Og så må jo jeg, som alle andre, søke veiledning hvis jeg er usikker på hva jeg skal gjøre eller hva jeg skal svare. Men da er det viktig at det blir gjort, da.

BEATE:
Ja, men det tror jeg er en kjempeviktig ting for alle, også ledere, at man søker råd og søker en diskusjonspartner i enkelte ting.

KAROLINE:
Absolutt.

BEATE:
Jeg må jo si, jeg har vært oppe og besøkt dere på ARA.

KAROLINE:
Det har du, det var veldig hyggelig!

BEATE:
Det var kjempekoselig!

KAROLINE:
Da fikk du jo møte gjengen min.

BEATE:
Jeg gjorde det. Veldig fin gjeng! Og så la jeg merke til en ting, fordi du sa det at de hilser på hverandre og er blide mot hverandre, det er en vennskapelig tone. Og som du sa i stad, så har dere et fagområde hvor dere innimellom reiser litt. 

KAROLINE.
Det stemmer.

BEATE:
Og da jeg var oppe og besøkte dere, så skulle det være lunsj, og da var det to av dine ansatte som bare var innom og så skulle de ut å reise igjen. Og da var det noen andre som hadde sørget for lunsj til dem.

KAROLINE:
Ja. Ja, folk er rause der, altså. Det er sånn at hvis de merker at to personer er ute og reiser og kanskje er på møte i Ringerike, og de ser på kalenderen deres at de kommer ikke tilbake før lunsjbuffeten kanskje er over, da setter de av mat.

BEATE:
Ja. Jeg tenker at det er en type kultur som man må jobbe frem, og så må man jobbe for å bevare den.

KAROLINE:
Ja. Man passer på hverandre da. Det er veldig godt. Folk er veldig på tilbudssiden og veldig ivaretagende. Det er en sånn genuin omsorg for hverandre. Og det er jo ikke noe man kan ta for gitt. Man har jo byttet arbeidssteder opp imellom, og jeg synes jo det er ganske unikt.

BEATE:
Ja. Veldig, veldig bra.
Men Karoline, det er uro i verden. Vi vet at det kommer også til å kreve en del av helsevesenet fremover.

KAROLINE:
Ja.

BEATE:
Jeg tror kanskje ikke at det blir roligere. Vi må jobbe for å rekruttere, vi må jobbe for å beholde. Hva tenker du er de aller viktigste tingene for ledere i helsetjenesten som de må lykkes med nå fremover?

KAROLINE:
Jeg tror det med tydelighet og ivaretakelse er viktig for ansatte. For å ha en stø kurs, ha en forutsigbarhet i arbeidshverdagen og føle at man jobber seg fremover selv om det er mange utfordringer fra alle kanter. Helsetjenesten er jo under utvikling hele tida. Men jeg tror at ledere også må søke lederstøtte på veien for å holde stø kurs, fordi de ansatte trenger tilgjengelighet, de trenger tilbakemeldinger, de trenger noen å rådføre seg med.

Jeg sier ikke at lederen skal stå for alle de tingene, men jeg tror de trenger den tilstedeværelsen og at leder erkjenner alvoret og at ansatte føler at lederen ønsker å være der for dem. Det tror jeg bidrar til at man lykkes, som felles mål i de avdelingene eller de bransjene man jobber i for øvrig, egentlig.

BEATE:
Ja. Du kommer tilbake til det, tilgjengelighet.

KAROLINE:
Tilgjengelighet går igjen, altså.

BEATE: 
Det gjør det. Viktig! Og så vet jeg samtidig at du har en ganske hektisk timeplan til tider.

KAROLINE:
Jada.

BEATE:
Så hva er trikset ditt, liksom?

KAROLINE:
Nei, altså, jeg må jo si det at det hender jeg får noen blikk, for den mobilen er jo ofte fremme, i møter og sånne ting, men det er jo bedre å kunne si at jeg kommer tilbake til deg, jeg tar kontakt igjen, hvis telefonen ringer.
Men jeg liker multitasking da, så det er jo en fordel.

BEATE:
Ja, du blir ikke stresset av det. 

KAROLINE:
Nei.

BEATE:
Nei. Og så har du nevnt nå flere ganger… tilgjengelighet er en ting, men også det med å komme tilbake. Og man kan jo kanskje ha hørt det opp gjennom livet, flere steder, at «jeg kommer tilbake til deg» og så gjør man ikke det. Men hvis jeg forstår deg riktig nå, så er det en veldig viktig ting for deg, å faktisk komme tilbake.

KAROLINE: 
Jeg tror folk setter pris på det det. Tror mennesker generelt setter pris på det i livet, uavhengig om det er i dialog med sin leder eller ikke, at ting blir fulgt opp.

BEATE:
Det er jo med på å bygge tillit, at du holder det du sier da.

KAROLINE:
Det er noe med det.

BEATE:
Ja. Hvis dine ansatte skulle beskrive deg med tre ord, hva tror du det ville ha vært?

KAROLINE:
Vet du, det spurte jeg en kollega om, og da fikk jeg litt morsomme svar.

BEATE:
Hva var det?

KAROLINE:
Nei, hun sa jo «tilgjengelig», da.

BEATE:
Ja, men det er bra, da lykkes du med noe av det som du synes er viktig.

KAROLINE:
Ja. Og så sa hun også «lykketroll».

BEATE:
Lykketroll? Hva tror du hun la i det?

KAROLINE:
Trasker rundt og er blid og… Ikke nødvendigvis sånn happy-og-lucky og at ikke ting blir tatt seriøst, men nærvær og godt humør, da. Når det lar seg gjøre.

BEATE:
Å traske rundt. Det betyr at du er synlig i gangene?

KAROLINE:
Jeg tror det var ment sånn, så det var jo litt morsomt. Ja.

BEATE:
Det var et fint bilde.

KAROLINE:
Ja, og så er det jo det jeg også har fått tilbakemelding på, at de setter veldig pris på når ting blir gjennomført som planlagt.

BEATE:
Så det er viktig for deg, at ting blir holdt i?

KAROLINE:
Det er viktig.

BEATE:
Jamen, så bra. Vi skal begynne å runde av, Karoline, men... Gleder du deg til å gå på jobb?

KAROLINE:
Hver dag.

BEATE:
Hver dag? 

KAROLINE:
Det, sa jeg til deg, vet du. Nå fikk jeg det spørsmålet.

BEATE:
Ja.

KAROLINE:
Ja, og det er veldig sant. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag, selv om jeg vet at det er ting man ikke får løst og ting som kan være utfordrende.

BEATE;
Du gleder deg til å gå på jobb. Det er kjempebra. Og så har du hatt… Du er relativt ung, du begynner å få mye erfaring… Hvilke råd ville du gitt deg selv som ung når du skulle inn i helsevesenet og inn i arbeidslivet og inn i lederroller, liksom for første gang? Hva kan du se tilbake på og tenke at «det rådet skulle jeg gjerne hatt»?

KAROLINE: 
Det å lære seg å filtrere og sortere og kunne stoppe opp når det kommer mange henvendelser og man har mange frister, det er det lurt å lære seg så raskt som mulig. Jeg sier ikke at jeg er noen ekspert på det, men jeg ser jo når det kommer e-poster at jeg puster med magen og så tar jeg en liten prioritering i hodet, og så tenker jeg sånn: «Er det noe jeg må svare på nå?» Hvis svaret er ja, så er bare å trykke på «send». Hvis det er noe som skal planlegges eller gjennomføres, så hender det at jeg må skrive det ned for meg selv og så ta en liten sortering i etterkant.

Men et triks der igjen som kan fungere, er jo da at man svarer at «jeg får ikke svart akkurat nå, men jeg kommer tilbake til deg». Så da vet avsenderen at meldingen eller henvendelsen er lest. Og det i seg selv er jo betryggende, fordi hvis man ikke svarer, så kan det hende at avsenderen tror at henvendelsen ikke er mottatt, ikke lest.

BEATE:
Ja. Godt råd på slutten. Men da, Karoline, en liten oppsummering: Vi har vært innom ForBedring.

KAROLINE:
Ja.

BEATE: 
Det er viktig å kommunisere godt i forkant og gi de ansatte anledning til å tenke over hva de skal inn i når de skal svare. Og så er det viktig å ta resultatene på alvor, hører jeg, og følge opp.

KAROLINE:
Holde dem varme.

BEATE:
Holde dem varme, ja. Ikke la det bli en undersøkelse som ligger i skuffen, men holde det varmt. Ta det opp jevnlig på personalmøter, sa du i stad.

KAROLINE:
Ja.

BEATE:
Med det, Karoline, så tror jeg at jeg skal si tusen hjertelig takk for at du tok turen til Lederpraten. Og lykke til videre med ForBedring!

KAROLINE: Tusen takk for det, Beate! Takk for invitasjonen.

BEATE:
Det var veldig hyggelig at du kom.
Lederpraten, den kommer ut cirka en gang i måneden, og om du har forslag til spennende ledere vi bør snakke med, så kan du sende oss et tips på lederpraten@vestreviken.no.