Lederpraten i Vestre Viken S2E08 – Wenche Maasø og Kjersti Johansen – Tekstversjon

Mentorprogrammet i Vestre Viken er et relativt nytt tilbud, som har til hensikt å bidra til å utvikle robuste og trygge ledere gjennom blant annet personlig utvikling, emosjonell støtte og kunnskapsdeling. Gjennom programmet får nye ferske ledere støtte og veiledning av mer erfarne ledere.  

I denne episoden av Lederpraten møter vi mentor Wenche Maasø fra Bilde i Klinikk for medisinsk diagnostikk og adept Kjersti Johansen fra kontortjenesten på Drammen sykehus, som har hatt stor glede og nytte av å delta i programmet. Hør hvordan nettopp de to ble et makkerpar, hvilke forventninger de hadde, hva de oppdaget hos hverandre og hva som har gjort dette samarbeidet trygt og nyttig.

Hør episoden her

Tekstversjon

ELLEN SVARSTAD BIRKHEIM;
Velkommen til en ny episode av Lederpraten i Vestre Viken, der vi snakker med våre ledere om ledelse. Mitt navn er Ellen Svarstad Birkheim, og dagens gjester er Wenche Maasøy og Kjersti Johansen.

Wenche er seksjonsleder for Bilde på Bærum sykehus og Martina Hansens Hospital, og Kjersti, hun er seksjonsleder for kontortjenesten på Drammen sykehus. Gjennom mentorprogrammet i Vestre Viken har Wenche og Kjersti funnet verdi i hverandre.

Velkommen til Lederpraten begge to!

WENCHE MAASØY:
Tusen takk!

KJERSTI JOHANSEN:
Tusen takk!

ELLEN:
Mentorordningen i Vestre Viken er relativt ny, og det er kanskje ikke alle som kjenner like godt til den. Men det skal vi gjennom denne episoden sørge for at dere gjør helt tydelig. Hva er mentorordningen i Vestre Viken? Dere har vært ett av flere mentorpar som har hatt stor nytte av programmet.

Wenche, du har vært mentor, og Kjersti, du har vært det som vi kaller for adept, altså den som mottar mentoring. Så da starter jeg med innledningsspørsmålet til dere begge. Hvordan vil dere – hver for dere, da – summere opp denne erfaringen? Skal vi starte med deg, Kjersti?

KJERSTI:
Ja, jeg har jo uttrykt mange ganger at jeg er veldig takknemlig for at jeg har fått mulighet å være med i den ordningen, og da særlig i den prosessen med flytting til nytt sykehus og omorganisering av kontortjenesten, så har det vært en stor verdi.

ELLEN:
Wenche, da?

WENCHE:
Ja, for min del så har det vært verdifullt å kunne dele av erfaring og kompetanse, og kunne bidra til blant annet en lettere prosess for Kjersti med flyttingen til nytt sykehus.

ELLEN:
Bra. Jeg vet at dere har mange andre gode tips og råd underveis, og – ikke minst – erfaringer gjennom denne ordningen, så det skal vi komme inn på. Men før vi går inn i den tematikken, så må vi jo vite litt mer om dere to. Hvem er dere? Wenche, sånn helt overskriftsmessig; hvem er Wenche?

WENCHE:
Ja, Wenche er gift, har to barn, to jenter, eller små, unge damer som snart blir 18. Bor i Oslo, så jeg pendler da til Bærum og av og til til Drammen. Utdannet radiograf, og så har jeg tatt noe videreutdanning innen ledelse og har en master fra BI innen ledelse. Og så har jeg jobbet både offentlig og privat, og har vært leder i cirka 20 år, de siste ti årene på Bærum.

ELLEN:
Erfaren leder. Kjersti, da? Litt om deg?

KJERSTI:
Ja, jeg er også gift, og har to barn som er 20 år. En jente og en gutt. Tvillinger. Kommer fra Drammen. Flyttet til Sande som voksen. Nor der og har det bra sånn på landet, og er glad i å holde på med baking og litt av hvert sånn når jeg er hjemme og kobler av. Ellers så har ikke jeg vært leder så lenge. Jeg har jobbet på sykehuset i mange år, men har vært leder i tre år.

ELLEN:
Ikke sant? Så da har vi en mentor med lang fartstid, og så har vi en adept med litt kortere fartstid som leder. Og det er jo hele meningen, sånn som jeg har forstått det, med denne ordningen. Funksjonen din… Vi begynner med deg, nå begynner jeg med deg, Kjersti. Funksjonen din i kontortjenesten på Drammen sykehus – du er jo leder, men hvem er det du leder? Hvor mange?

KJERSTI:
Nå er jeg leder for en kontortjeneste som består av cirka 30 sekretærer. Sammenslått i forbindelse med omorganiseringen og flytting, så er det jo da øre-nese-hals og barn-ung, gyn-føde som de sekretærene kommer fra eller hører til. Men kontortjenestene ligger innunder øre-nese-hals som jeg har vært i fra før av. Så sekretærene på øre-nese-hals var kjent med meg, og så var det da cirka noen og tjue som måtte bli kjent med meg på nytt, holdt jeg på å si, eller bli kjent med meg, da, som ikke kjente meg fra før. Så å bli leder for mange nye samtidig som vi skulle flytte, har jo vært en utfordring. Men det er en veldig fin gruppe som jeg er veldig glad i, men det har vært en krevende prosess.

ELLEN:
Og det er jo her jeg vet du har hatt god støtte av en i, ikke minst under den prosessen.

Og ditt virke, Wenche, på Bilde ved Bærum sykehus og Martina Hansen, hva består det sånn kort i?

WENCHE:
Overordnet ansvar for cirka 75 ansatte, kontor- og radiografgruppa, ikke radiolog. Da har jeg fullt personalansvar og ansvar for drift og beredskap og økonomi og fag og innkjøp av utstyr, og egentlig totalansvaret, da. Ja, det er egentlig det, det er sånn overordnet ansvar. Så har jeg en ledergruppe hos meg med tre nivå fem-ledere og så en stab med to rådgivere. Så det er god støtte å ha dem også.

ELLEN:
Du har et godt apparat rundt deg? Okay, da vet vi litt mer om dere, både på privaten og hva disse rollene deres består i. Så da rykker vi tilbake til dette med mentorordningen. Hva var det som gjorde at dere involverte dere i det, eller hvorfor ble dere interessert i det? Hvordan kom dette i stand, den ordningen som dere to har vært en del av nå?

WENCHE:
Grunnen til at jeg meldte meg som mentor er at jeg vet jo at en lederjobb kan føles ganske ensom av og til, og den kan være krevende. Så jeg ønsker å være en støtte for en leder som var ganske fersk som leder, både for å ha noen å diskutere med, men også for kunne bidra til at man kan gjøre ting på en riktig måte eller unngå å gjøre de feilene som jeg eller andre jeg har sett eller opplevd har gjort. Så det er liksom en veileder og en mulighet å støtte i litt tøffe prosesser.

ELLEN:
Søkte du deg til programmet, da?

WENCHE:
Ja. Jeg fikk vel en forespørsel sentralt fra OU om noen kunne tenke seg å bidra. Så da meldte jeg meg. Så det her er andre runden jeg er mentor nå, da.

ELLEN:
Ja, og når du sier OU så er det organisasjonsutviklingsavdelingen i Vestre Viken, som har ansvaret for programmet.

WENCHE:
Ja.

ELLEN:
Kjersti, hvordan ble du kjent med programmet, og hvordan ble du satt sammen med Wenche?

KJERSTI:
Ja, jeg så jo en infoside på intranettet om dette, og har jo hatt et veldig behov for å på en måte komme litt dypere inn i lederrollen og få tips om hvordan jeg kan håndtere ulike situasjoner, og har veldig interesse av å lære. Og så hørte jeg jo på podkasten om lederprat og tenkte at her er det mange gode ledere, det hadde vært gøy å lære litt. Så jeg sendte en søknad og hadde et ønske om hva jeg hadde behov for å lære noe om.

ELLEN:
Ja, ikke sant. Så du plukket opp noen råd, eller du hørte på noen lederpratepisoder og tenkte at «okay, her har jeg lyst til å lære mer om ledelse»? Det er fint. Det er hyggelig å høre.

Nå har dere sagt litt om programmet, men kan dere beskrive litt sånn nærmere hensikten med programmet kanskje, og hva er det det går ut på? Vil du si litt om det, Wenche?

WENCHE:
Det er jo en form for erfaringsutveksling mellom en mer erfaren leder og en mindre erfaren, man kan lære begge veier.
Og så er det det der som jeg nevnte i stad om å være litt sånn støtte og kanskje en ventil i litt tøffe perioder. Det er jo meningen at det skal holdes mellom oss to, det som blir diskutert der, så man kan være trygg på at ikke det går videre. Man kan være ærlig og å si åpent hva man tenker, føler rundt prosesser eller… ja, tøffe, tøffe tak da.

Og for en mentor, så blir det jo litt sånn bevisstgjøring rundt eget lederskap. Hva står jeg for? Hvilke verdier har jeg? En mulighet til å... Du må sette av tid til å reflektere over din egen lederstil også, og det har man ikke tid til til vanlig. Det er sjelden jeg går rundt og tenker på det til vanlig, men i en sånn setting når jeg snakker med Kjersti i en time, så får jeg utfordret hva jeg står for også.

ELLEN:
Bra! Har du lyst å fylle ut noe der, Kjersti, eller synes du det var knakende godt svart av Wenche?

KJERSTI:
Veldig bra, Wenche er veldig god på dette!

ELLEN:
Ja, men så bra, da! Og så var det oppstart, da? Dere hadde søkt dere inn og blitt akseptert, holdt jeg på å si, og så var det dere to som kom sammen. Valgte dere hverandre, eller hvordan var den prosessen?

WENCHE:
Nei, det var det de programansvarlige som gjorde, så de har koblet oss to sammen. Sikkert basert på hva vi har skrevet om oss selv og hvordan de kjenner oss.

ELLEN:
Ja, for når dere søker så må dere skrive litt om det? Hva er det som gjør at jeg ønsker å bli mentor eller adept, og hva er det jeg ønsker i den ordningen, eventuelt?

WENCHE:
Ja.

ELLEN:
Hvordan matcher dere hverandre, da, sånn fra startpunktet? Hvordan var det, Kjersti?

KJERSTI:
Jeg synes det var en god match. Jeg var jo veldig spent fordi jeg hadde et ganske konkret ønske når jeg meldte meg, men det ønsket ble ikke oppfylt.

ELLEN:
Oi!

KJERSTI:
Men jeg ble ikke skuffet. Vi konkluderte vel også med at du skulle nesten tro de kjente oss privat, for vi har begge tvillinger.

ELLEN:
Ja, ikke sant, to barn hver, og begge har tvillingsett.

KJERSTI:
Men jeg syntes praten gikk lett fra start, så det var veldig god match.

ELLEN:
Jeg må jo spørre litt mer da, når du sier «jeg fikk ikke helt det jeg ønsket meg».

WENCHE:
Det er jo flott for meg å vite!

ELLEN:
Men du fikk noe veldig bra?

KJERSTI:
Jeg fikk noe veldig bra.

ELLEN:
Men hva var det du ønsket deg, da?

KJERSTI:
Nei, jeg hadde jo hørt på podkasten hvor det var snakk om relasjonsledelse, og jeg tenkte at her er det mye av mine..… her kjenner jeg meg veldig igjen i mange av tankene. Det hadde vært gøy å ha en mentor hvor vi snakket om det samme og var litt på samme spor, og hadde skrevet noe om det, og fikk også høre i etterkant, etter at jeg hadde fått vite at jeg skulle være sammen med Wenche og ha Wenche som mentor, at de var spente på min reaksjon. For de hadde tenkt at her skal vi utfordre Kjersti med å velge noen som kanskje tenker litt annerledes enn det Kjersti tenker. Og det er jeg jo veldig glad for, for det er jo veldig utviklende for meg. Så det har vært en stor verdi.

ELLEN:
Ja, så det var jo nyttig, det.

KJERSTI:
Veldig.

ELLEN:
At man kan utfylle hverandre litt i forhold til lederstil og lederfilosofi. Godt tenkt!  Så det ble bra, det der.

Hvor organisert var denne ordningen da for dere fra start? Var det en god ramme som dere bare kunne hoppe inn i?

WENCHE:
Jeg husker jo vi snakket litt om det? Vi hadde glemt det litt, men meningen var vel at vi skulle holde på et år, og at de anbefalte ett møte i måneden sånn cirka, og at man endte opp en 10–12 samtaler. Men vi har vel egentlig kjørt vårt eget løp, og nå er vi jo på andre året, så vi har jo holdt på lengre enn det egentlig var tenkt da, fordi det føltes rart å avbryte midt i flyttingen. For det var jo egentlig det vi hadde diskutert mest. Den endringsprosessen og kulturbygging og alle utfordringene med nedbemanninger og alt sånt. Så det var veldig unaturlig å avslutte da. Så vi ble enige om at nå kjører vi bare på videre.

ELLEN:
Ja, og det får dere jo lov til.

WENCHE:
Ja, ja.

ELLEN:
Ingen som stopper dere på det!

WENCHE:
Nei.

KJERSTI:
Nei.

ELLEN:
Så bra, så bra!
Så da tenkte jeg å spørre: Hvordan var det første møtet, stemte kjemien og sånn? Men jeg skjønner egentlig at det trenger jeg ikke å spørre om, for dette gikk seg veldig fint til.

KJERSTI:
Ja, det gjorde det, Og det å ha startet opp da i høsten 2024, og på en måte være godt i gang med mentorprogrammet før alle disse endringene skulle iverksettes, var veldig verdifullt. Så Wenche har vært med på hele prosessen, inkludert tårer og latter.

ELLEN:
Ikke sant? Dere sa vel litt om det her, at dette er en konstellasjon som blir naturlig at «her kan vi dele ting», uten at man er for tett på egen leder eller hva det måtte være. At det blir en annen type arena.

KJERSTI:
Ja, så har det vært veldig verdifullt for meg at Wenche har hørt til på et annet sykehus og ikke vært i den samme prosessen. Så hun har sett ting fra en litt annen side.

ELLEN:
Ja. Var det noe spesielt du tenkte ved oppstart, Kjersti, som «dette trenger jeg virkelig liksom å bryne meg litt på, eller få noen gode innspill på»?

KJERSTI:
Ja, jeg husker jeg nevnte det for Wenche første praten at jeg har behov for å få litt støtte inn i det mot endringene som kommer, og at Wenche sa at da skjønner jeg også hvorfor vi er koblet sammen, fordi jeg har på en måte tatt endringsledelse som min videreutdanning. Sånn at det var jo veldig verdifullt for meg å få den faglige tyngden også inn i den prosessen, fordi vi sto jo foran veldig mange endringer fra den høsten, på en måte.

ELLEN:
Og Wenche, tenkte du da ved oppstart over «hvilke kvaliteter har jeg eventuelt som kanskje vil være spesielt nyttige å dele»?

WENCHE:
Ja, jeg tenkte jo på det med endringsledelsen, og har også gått noen andre fag på BI som har gått på kulturbygging og litt analyse. Og så har jeg tenkt at kanskje det er en fordel det Kjersti sier, at jeg er på et annet sykehus, fordi det er begrenset hvor mye hun kan gå i detalj på å beskrive så… har den de og de rollene, og sånt, så man må bli veldig konkret og helt ned i kjernen på «hva er problemet». Det er liksom ikke tid og mulighet til å forklare på detaljnivå. Man bruker ikke masse tid på detaljer, man må se helheten i større grad. Så det tror jeg har vært en styrkes som Kjersti sier, at jeg satt på utsida.

ELLEN:
Ja, å faktisk ikke kjenne alle detaljene, men at man kan trekke det opp.
Nå da, når dere har hatt denne ordningen en god stund, hvor ofte treffes dere nå?

KJERSTI:
Det er vel litt sånn… Dagene flyr, men jeg prøver i hvert fall å få til sånn rundt en gang i måneden, og det er jo ofte at jeg kan sende en melding til Wenche eller sende henne en invitasjon og bare si at om 14 dager for eksempel, så skal jeg ha et møte. Kunne vi tatt en prat i forkant, kan du liksom komme med noen råd og tips?
Så det har jo ofte vært knyttet opp mot ting som jeg vet kommer, og at det kan være nyttig for meg å drøfte ting med Wenche, og det at Wenche er da en ikke involvert part, men at det jeg snakker med Wenche om, det blir hos Wenche. Så det har vært veldig verdifullt for meg. Jeg unner alle å ha en sånn mentor som Wenche.

ELLEN:
Ja, du unner alle en Wenche, du!
Er det nå i etterkant noe du tenker at «disse tingene eller denne tingen er jeg blitt mye tryggere på på grunn av dette samarbeidet»?

KJERSTI:
Ja, jeg tror det er både en bevisstgjøring av å ikke glemme meg selv midt oppi de utfordringene man står i, og å ta hensyn til seg selv, en bevisstgjøring på det, selv om man vet jo alltid at det er viktig og nødvendig, men en påminnelse om det. Men også… ja, jeg har lært veldig mange ting av Wenche, og også en bevisstgjøring av på en måte hva jeg kan signalisere overfor de som jeg skal i møte med for eksempel. Wenche sa jo det til meg før første det personalmøtet jeg skulle ha med alle de nye sekretærene som da skulle møte meg for første gang: Tenk på hva du har på deg, fordi det gir et signal om hvem du er, med et førsteinntrykk for de som ser deg for første gang. Og det syntes jeg var artig tips å få, så jeg gikk til anskaffelse av en blomstrete bluse.

ELLEN:
For det er deg!

KJERSTI:
Det er meg. Jeg ønsket å signalisere det at jeg liker at det skal være trivsel, og kanskje at det kunne komme frem på den måten at her er det lunt og trygt og godt, håper jeg at det skulle signalisere.

ELLEN:
Ja, ikke sant? Og da må jeg spørre, for du har på dem blomstrete bluse her i studio i dag også? Er det den samme?

KJERSTI:
Det er den samme. Det er en liten markering av at Wenche fikk meg til å kjøpe den uten at Wenche vet det, at det var hun som fikk meg til å kjøpe den blomstrete blusen.

ELLEN:
Det er veldig gøy, og jeg kan fortelle lytterne at den er både myk og fargerik og passer veldig godt til Kjersti.
For dette er det forsket i, Wenche, i forhold til hva vi signaliserer med klær?

WENCHE:
Det er viktig med symbolikk, så det er noe med hvordan man vil fremstå. Jeg synes Kirsten traff godt, sånn som jeg kjenner henne, med den blusen.

ELLEN:
Så bra! Og for deg, Wenche… hva har du lært av Kjersti underveis?

WENCHE:
Det var nok riktig det at vi er litt ulike som ledertyper, og jeg har sett at Kjersti har en veldig sånn… at den motivasjon hennes kommer av at hun er så innmari glad i dem hun er leder for. Og det er jo ikke noe nytt, men det er spennende for meg å se hvor dypt hun kan grave i motivasjon og i kreftene for å stå i ting, rett og slett av lojaliteten overfor dem hun er leder for. Så om ikke det var nytt, så var det i hvert fall spennende å se på nært hold hvor dypt man kan grave i krefter og evnen til å stå i ting når man er motivert og når man bryr seg. Så det er vel det egentlig har merket meg mest i den prosessen.

ELLEN:
Og så sa du vel også noe om det at dette har gjort at du har kunnet bli litt mer oppmerksom på deg og dine lederhverdag, og kanskje din lederstil også? Er det noe spesielt du har dykket inn i som du har lyst å dele med oss?

WENCHE:
Jeg har ikke oppdaget noe nytt, men jeg har fått gått gjennom mine egne verdier. Vi har snakket mye om verdistyrt ledelse og det at du må stå for det du sier og det du gjør. At det er forankret, ikke bare i en strategiplan, men at det faktisk er noe du kan stå inne for, ellers blir det falskt.
Det blir til at du går en runde med deg selv også, og ser at okay, nå er jeg tunet inn på mine egne verdier i mitt eget lederskap. Så får man testet ut litt det man har lært og skrevet oppgave om og hatt eksamen i, og at «det virker faktisk».

ELLEN:
Ja. Er det noe annet nå dere som dere tenker på i forhold til dette mentorprogrammet som vi ikke har fått vært innom eller belyst? Noe annet dere sitter og brenner inne med som dere har lyst til å trekke frem?

KJERSTI:
Jeg har i hvert fall lyst til å si at jeg synes det er veldig verdifullt at noen velger å melde seg som en mentor. For en ting er for oss som trenger en mentor, men at noen tenker at dette er verdifullt og vil melde seg som en mentor synes jeg... Jeg har bare lyst å si tusen takk til alle som gjør det, inkludert Wenche.

ELLEN:
Wenche, vi håper du fortsetter.

WENCHE:
Ja, jeg må bli ferdig med Kjersti først.

KJERSTI:
Et langt prosjekt!

WENCHE:
Vi har ikke satt noen sluttdato ennå.

ELLEN:
Så fint. Hvis det er noen ledere nå da som sitter der ute og tenker «oi, dette kunne jeg hatt nytte av», enten som mentor eller adept. Hva vil dere råde dem til å gjøre?

WENCHE:
Jeg tenker at så lenge man har vært leder en liten stund og har noen erfaringer, så er det ikke noe farlig å melde seg som mentor. Det er lett å kjenne på den ansvarsfølelsen, men jeg tror ikke man får gjort så mye gærent. Det er jo ikke snakk om at man skal diktere hva adepten skal gjøre, men at man kan være en samtalepartner i det minste, det tror jeg det de aller fleste kan få til. Og så lenge man går inn med respekt og bare tør å prøve, så tror jeg de aller fleste kunne egnet seg som mentor, jeg.

ELLEN:
Og de som eventuelt sitter og vurderer om de skal være adepter, Kjersti?

KJERSTI:
Jeg har snakket varmt om det i mine kretser, og anbefaler alle egentlig, og særlig når man er enten forholdsvis ny som leder eller en ny i en ledersituasjon, så er det veldig verdifullt å kunne ha en nøytral person å snakke med og få råd og tips.
Jeg har sagt det til Wenche noen ganger at du er jo ikke psykologen min, men på en måte så blir det en sånn sparringspartner underveis i prosesser, som har stått i lederrollen over lengre tid, som kan vise til egne erfaringer.
Jeg føler meg veldig heldig som har fått være med i programmet, og unner vel alle å oppleve det samme.

ELLEN:
Så fint! Da tror jeg vi er i mål, altså. Da tror jeg at vi har virkelig fått satt noen ord på «hva er mentorordningen i Vestre Viken», og hvordan kommer kan man i gang og hva kan komme ut av det? Så da sier jeg tusen takk for at dere to tok turen til Lederpraten!

WENCHE:
Takk for at vi fikk komme.

KJERSTI:
Takk for at vi fikk komme.

ELLEN:
Dette var både nyttig og fint! Og for dere som lytter, og kanskje er interessert i enten å melde dere på som mentor eller adepter, så kan dere ta kontakt med min navnesøster i Vestre Viken, og det er Ellen Kulvik Lysholm som er leder for organisasjonsutviklingsavdelingen.

Lederpraten, den kommer ut en gang i måneden. Om du har forslag til ledere i foretaket som vi bør snakke med, så sender du oss et tips på lederpraten@vestreviken.no.