Lederpraten i Vestre Viken S2E03 – Trude Steinsvik – Tekstversjon

I denne episoden av Lederpraten har vi invitert avdelingssjef for Laboratoriemedisin i Klinikk for medisinsk diagnostikk, Trude Steinsvik, til å dele sine råd om selvivaretakelse og om hva som må til for å motivere seg selv og medarbeiderne når krav og forventninger kanskje overstiger kapasiteten.

Hør episoden her

Tekstversjon

ELLEN SVARSTAD BIRKHEIM:
Velkommen til en ny episode av Lederpraten i Vestre Viken, der vi snakker med våre ledere om ledelse. Mitt navn er Ellen Svarstad Birkheim, og min gjest i dag er Trude Steinsvik som er avdelingssjef for laboratoriemedisin i Klinikk for medisinsk diagnostikk i Vestre Viken. Trude er kjent som en leder som tar godt vare på egne medarbeidere, og som også har fokus på selvivaretakelse i lederrollen.
Vi har invitert henne hit for å snakke litt om hvorfor selvivaretakelse er viktig, hvordan man finner tid og plass til det og hva som må til for å motivere seg selv og sine medarbeidere når krav og forventninger kanskje overstiger egen kapasitet. Velkommen til Lederpraten, Trude! 

TRUDE STEINSVIK:
Takk!

ELLEN:
Som du vet så har jeg vært på jakt etter en leder som lever dette med selvivaretakelse og har fokus på motivasjon i lederrollen. Og da kom navnet ditt opp. Hva tror du er årsaken til det?

TRUDE:
Det er kanskje noe med det at både jeg og resten av avdelingen ofte får tilbakemelding på at vi er positive og løsningsorienterte. Jeg er jo en leder som trives og synes jeg har en viktig jobb som motiverer meg, og har en flott ledergruppe og er veldig stolt av mine ansatte som er faglig dyktige og jobber målrettet for best mulig pasientbehandling.

ELLEN:
Og dette med selvivaretakelse, da... for det var jo også da de nevnte at Trude er god på det.

TRUDE:
Det har jeg tenkt litt på, faktisk, hva er egentlig selvivaretakelse. Jeg mener at det som gjør menneskene glade, både mine ansatte og ellers i samfunnet, det er å gå hjem etter arbeidsdagen og føle at man har lykkes med noe. Og det er det viktigste jeg som leder kan gjøre for at mine ansatte skal føle seg bra, å hjelpe dem med å lykkes til å nå våre mål. 
Det med mestring tenker jeg gir en glede i seg selv og er viktig for selvivaretakelse.

ELLEN:
Bra! Og da er vi liksom allerede litt i gang, da. Men før vi går inn på dagens store temaer, så må vi jo ta oss tid til å bli litt bedre kjent med deg. Hvem er Trude? Si litt kort om rollen din.

TRUDE:
Jeg er leder i avdeling for laboratoriemedisin og har ansvar for cirka 320 ansatte fordelt på alle sykehusene i Vestre Viken, inkludert Hallingdal sjukestugu. Det er innen fagområdene medisinsk biokjemi, medisinsk mikrobiologi og blodbank.

ELLEN:
Og vi skal komme litt tilbake til det, hva disse fagene egentlig betyr. Men litt sånn privat da, hvem er Trude privat?

TRUDE:
Jeg er godt gift og har tre voksne barn, og tre små hunder, faktisk. Og fritiden min bruker jeg helst sammen med familien til litt friluftsliv og håndarbeid.

ELLEN:
Håndarbeid?
TRUDE:
Jeg syr litt.

ELLEN:
Du syr litt, ja? Strikker ikke?

TRUDE:
Nei, det er mest sying. 

ELLEN:
Du har selv sydd den du har på deg der?

TRUDE: 
Ja.

ELLEN:
Den skulle lytterne ha sett!

TRUDE:
Det gir energi, da kobler hodet litt av, faktisk, når man gjør noe litt sånn kreativt. Det er ikke rom for så veldig mye kreativitet i laboratorievirksomheten, vet du, så det å få gjort noe kreativt, det gir energi.

ELLEN:
Der må det være orden. Så bra, da syr du litt, så da får du tømt hodet litt og gjort litt andre ting utenom jobb. Det er viktig, vi vet jo det. Og så tenker jeg – du har jo helt sikkert en bakgrunn og en historie også før oss i Vestre Viken. Hva har du gjort før du kom hit?

TRUDE:
Jeg er utdannet bioingeniør og sivilingeniør, og så har jeg en doktorgrad i immunologi, og i tillegg til å jobbe på sykehuslaboratorier så har jeg vært lærer en periode, og jobbet i en fabrikk. Nyttige erfaringer.

ELLEN:
Ja, riktig.

TRUDE:
Min doktorgrad, det var grunnforskning for å få en bedre forståelse for immunologiske mekanismer innen allergi. Jeg så spesielt på hvordan infeksjoner og forurensning påvirker mekanismer innen allergi.

ELLEN:
Ikke sant? Dette er avanserte ting. Spennende! Og når var det du startet hos oss, og hva var det som gjorde at du kom om bord i Vestre Viken?

TRUDE:
Jeg startet egentlig deltid på laboratoriet på Ringerike når yngstemann var liten i 2003, og ble raskt hektet på at det var i Vestre Viken og innenfor laboratoriene jeg skal jobbe.
Jeg ble etter hvert leder på Blodbanken på Ringerike, og når Vestre Viken da blir etablert i 2010 så jobber jeg først i klinikkledelsen og skal egentlig bare jobbe med forbedring og LEAN, og så har det… Ting endrer seg. Jeg har vært fungerende klinikkdirektør i noen perioder, og fra 2012 så har jeg vært avdelingssjef, først for medisinsk biokjemi og så ble det en sammenslåing så jeg ble leder også for blodbank og medisinsk mikrobiologi i 2016. Alle de fire sykehusene. Så vi er organisert på tvers av geografi.

ELLEN:
Ja, riktig. Og når vi da er inne på det – den avdelingen du leder, som er litt sammensatt og geografisk oppdelt… hvem er avdelingen din?

TRUDE:
Ja, som sagt, vi er cirka 320 ansatte på alle sykehusene i Vestre Viken, og det er ansatte med høy fagkompetanse, dedikerte og dyktige ansatte. Jeg vil påstå at vi har, eller vi har godt arbeidsmiljø, mye humor og stå-på-vilje. Og jeg kan si litt mer om det faglige og det vi gjør.
Innenfor de fire blodbankene så produserer vi nødvendige blodprodukter og sikrer at pasienter får riktige blodprodukter til enhver tid. Det er ulike analyser som må gjøres for å sørge for det. Blodbanken utfører også analysering av prøver på gravide, og også immunologiske analyser innenfor fagområdet medisinsk mikrobiologi. Det går på å påvise mikroorganismer som forårsaker sykdom; virus, bakterier og annet. Vurdere smitterisiko, anbefale riktig antibiotika til pasienter og smittesporing og overvåkning. 
Så der har det vært en vridning mot mer genteknologiske metoder innenfor dette fagområdet. 
Medisinsk biokjemi; det er det store volumet av prøvene som kommer. Det brukes til å identifisere og diagnostisere sykdommer. Vi analyserer ulike ting i kroppen, for eksempel endringer i enzymnivåer, hormonnivåer og andre biomarkører som kan indikere sykdom.
Klinisk farmakologi har vi også, der analyserer vi bruken av legemidler og andre stoffer og rusmidler.

ELLEN:
Riktig. Igjen, dette er avanserte fag, og det er jo ikke ting man hører om hver dag, dette her – i alle fall ikke jeg. Så dette er spennende. Men… alle disse fagene, hvilke typer faggrupper er det du har med deg for å gjøre disse oppgavene?

TRUDE:
Den største andelen ansatte er bioingeniører som har en unik sammensetning av medisin og teknologi. Og så er det helsesekretærer, kjemikere, vi har helsefagarbeidere, et par sykepleiere, molekylærbiologer og en del leger innenfor våre fagspesialiteter. 

ELLEN:
Ja. Så det er flere,.. det er en ganske bred faggruppe, ja. Mange ulike.

TRUDE:
Og så er jeg også leder for noe som heter Noklus, som er en landsdekkende organisasjon som jobber for å forbedre kvalitet ute i primærhelsetjenesten, hovedsakelig på legekontor, sykehjem og i hjemmetjenesten. Så det er fire ansatte som jobber for å bistå med å sikre god kvalitet på det som gjøres der ute.

ELLEN:
Riktig, så du har fire i tillegg, da, som jobber spesifikt med det.

TRUDE:
Ja. Så har vi også en del ansatte som jobber med såkalte biobanking. Det betyr lagring av prøver. De er med på å støtte opp under ulike forskningsprosjekter i Vestre Viken. Det er blant annet noe som heter kliniske studier som gjør at pasienten får tilgang på ny behandling, og da må det tas ulike prøver, og de må lagres på spesielle måter og analyseres.
Forskningsprosjektene er innenfor flere områder, blant annet kreft, infeksjoner og hjerte/kar, ulike typer forskningsprosjekter, og det er økende. Det er jo en av oppgavene som helseforetakene har – forskning.

ELLEN:
Noen eksempler, da, på noe av denne forskningen?

TRUDE:
Ja, jeg er veldig stolt av at vi har flere ansatte som har tatt doktorgrad hos oss eller i avdelingen.
De to siste var to spennende doktorgrader. Den ene forsket innenfor områdene infeksjon og resistens, faktisk i Zanzibar.

ELLEN:
Oj!

TRUDE:
Ja, og så et prosjekt som jobbet på jernrelaterte, ulike såkalte biomarkører som oppstår innenfor lungebetennelse. Så er det flere prosjekter som pågår.

ELLEN:
Ja, ikke sant. Og så kunne jeg selvfølgelig spurte deg om dette med Zanzibar, men vi skal ikke gå så tett inn på det.
Veldig spennende! Her er det mye som foregår og som vi ikke hører om hver dag, det oppdager jeg jo. Men tilbake til dette med ledelse. Av alle disse 320 medarbeiderne, hvor mange ledere er det du leder?

TRUDE:
Jeg har 17 som jeg har direkte personalansvar for, og de er enten seksjonsledere, avdelingsoverleger eller kvalitetsledere. I hvert fall ti av dem har også personalansvar under seg igjen, da.

ELLEN:
Ja, riktig… Så et godt lederapparat der. Og avdelingen din og ledergruppen din? Litt om målsettinger eller eventuelt strategier som dere jobber ut fra; hva er liksom funksjonen og rollen dere har sånn overordnet sett i Vestre Viken?

TRUDE:
Jeg vil jo si det at det som gjøres på laboratoriene våre og blodbanken er litt usynlig i forhold til alt som skjer med pasienten, men minst 70 prosent av all pasientbehandling involverer et prøvesvar, så uten laboratoriene stopper pasientbehandlingen opp.
Arbeidet vi gjør er jo meningsfylt og motiverende i seg selv. Vi bidrar til utredning, behandling og oppfølging av pasienter. Og som har jeg sagt tidligere, så er jeg tydelig på at vi i lab skal være løsningsorienterte og fremoverlente til det beste for pasienten, og det tror jeg vi har et godt omdømme på oss for å være.
Så det med samhandling er jo veldig viktig, og vi samhandler godt til det beste for pasientene, både med klinikere i primærhelsetjenesten og på sykehusene, og også med andre viktige samarbeidspartnere innenfor forskning, leverandører og annet støttepersonell på sykehusene. Så det med samhandling er kjempeviktig.
Jeg vil også fremheve at den aller viktigste ressursen vi som avdeling har, det er de ansatte, så godt internt samarbeid og det å lytte til de ansatte er kjempeviktig.

ELLEN:
Så dette er ting som dere har høyt oppe i deres daglige virke som ledere. Jeg hang meg litt opp i dette med at 70 prosent av all pasientbehandling involverer et prøvesvar. Det er jo ikke et faktum som jeg regner med at de som sitter og lytter på nå er kjent med. Bare det må jo gjøre noe med yrkesstoltheten deres, at det er et så høyt tall?

TRUDE:
Ja, veldig. For alle som jobber på sykehus… det er meningsfylt i seg selv, det å jobbe på sykehus, det å vite at «dette er viktig». Spesielt for det vi gjør i min avdeling, det er viktig; legene venter på svarene, de må avklare hvilken behandling pasientene skal få, og det er selvmotiverende i seg selv. På fagdager og sånt inviterer vi ofte de ulike klinikerne inn til å fortelle litt om nettopp dette. «Hvorfor er dette viktig?» Tilsvarende blir vi invitert på andre fagdager for å fortelle om laboratoriene.
Jeg vil også si dette med tillitsvalgte og verneombud… jeg fremhevet jo de ansatte, men tillitsvalgte og verneombudene er også kjempeviktige samarbeidspartnere, og det drar vi stor nytte av. Jeg vil berømme det ekstra gode samarbeidet vi har hatt de siste årene da vi har hatt store omstillinger og prosesser som vi kommer litt tilbake til. Det er viktig.

ELLEN:
Veldig bra. Flere av de som har vært gjester her i Lederpraten har også fremhevet tillitsvalgte og verneombud som veldig gode samarbeidspartnere, så det er hyggelig. Det fortjener de, å bli trukket frem.
Nå er jo du en leder som har relativt lang fartstid i lederrollen. Utvikling over tid… Er det noe du ser som har endret seg av smått og stort underveis i din eller deres arbeidshverdag? Er det noe du tenker at du har møtt underveis som har endret seg stort?

TRUDE:
Ja, det er jo økende krav også til min avdeling. Vi skal gi raskere svar og det skal være utvidet diagnostikk, det er flere ulike analyser vi skal gjøre, flere typer blodprodukter hele året, hele døgnet. For det er som sagt av en del av hele pasientforløpet, og det er jo litt med hele driften… Pasientene skal avklares raskere både på vei inn og på vei ut av sykehusene.
Så hovedfokuset vårt nå og fremover, det er riktig bruk av våre tjenester. Vi har jobbet veldig for å automatisere og digitalisere det vi kan. Vi ser på oppgaveglidning og bærekraft. Og det er jo også viktig med riktig bruk av våre ansatte. Prioritere hva vi bruker tiden på. Er alle møter like nyttige? Hvem skal gjøre hva?
Og det er jo i samfunnet generelt et økt krav til press og det å lykkes, ikke sant? Så tempoet er høyere, det sier jo alle ansatte, at tempoet er stadig høyere. Så det å leve med disse stadige endringene og økende krav,… som jeg har sagt tidligere, det med mestring, det å lykkes, tenker jeg er den beste selvivaretakelse.
For ledere er det viktigere nå enn før å sette mål for de ansatte, sånn at vi kan lykkes med å nå målene og kan glede oss over det sammen.

ELLEN:
Er det noen prosesser dere står i akkurat nå, da, som krever noe helt ekstra av dere?

TRUDE:
Ja, det er det.

ELLEN:
Tror nesten jeg vet hva du kommer til å svare som én, i alle fall.

TRUDE:
Det aller første vil jeg si er nytt sykehus i Drammen, som er en fantastisk mulighet og gir oss mye ny teknologi og nye arbeidsprosesser. Det har vært en veldig spennende reise som vi er på innspurten på nå, og i den forbindelse så har vi fått gjort en del anskaffelser som også har gjort at vi kan skifte ut utstyr på de andre sykehusene våre. Så vi har skiftet ut hovedinstrumentene på klinisk kjemi på de andre sykehusene. Alt dette har vi gjort i løpet av det siste året parallelt med nytt sykehus, og vi er glade for å ha fått lov til å utbedre arealene på laboratoriene våre på Bærum, det står vi i. Så blir Martina Hansens Hospital en del av Vestre Viken, og laboratoriet der blir en del av min avdeling.

ELLEN:
Ikke sant, da blir det litt mer!

TRUDE:
Det er mye som skjer. Men jeg vil poengtere at med det nye framtidsrettede utstyret og arealene vi får i avdelingen, så vil vi jo bidra til enda bedre pasientbehandling, raskere svar, større analyserepertoar og vi vil også være mer robuste til å takle fremtidige endringer; økning i aktivitet, pandemier og annet.

ELLEN:
Ikke sant? Og når du snakker om alt dette her, så tenker jeg at dette er relativt omfattende oppgaver, og ting går mye raskere, og oppgavene krever tid og ressurser, noe man kanskje ikke alltid har. Når disse kravene og forventningene kanskje overgår kapasiteten, hvordan løser dere det?

TRUDE:
Det er jo noe som mange ledere kjenner på, at krav og forventninger ikke er i tråd med kapasitet, og i min avdeling, når dette skjer, så setter vi oss ned og snakker om det og ser – hva kan vi gjøre?  For å støtte mine ansatte i slike situasjoner så har jeg noen ting vi bruker å gjøre. Jeg sier ofte: «Hadde det vært enkelt, så kunne alle ha klart det, men vi klarer det.» Og da blir det litt latter.

ELLEN:
Det er bra!

TRUDE:
Ikke sant, for det er liksom litt håpløst, men da får vi en sånn frigjørende løsning på det.

ELLEN:
Ja, den likte jeg!

TRUDE:
Så latter, det er viktig, for man må jo trives, også i krevende situasjoner. Jeg tenker at det også gir en følelse av at vi sitter sammen i det. Så raushet og tillit er viktig. Det å formidle til ansatte at det er rom for å feile, ikke sant? At vi står sammen i det. Det tenker jeg er veldig viktig. Sånn som for vår del nå, når vi står i veldig mange krevende prosesser, så sier alle at det er en kjempestyrke at vi står sammen i det. De vet at både jeg og de andre lederne står sammen og støtter hverandre.
Så – være tilgjengelig, vise interesse for fag og ansatte. Vi har jo tydelige forventninger, men det er rom for uenigheter og å diskutere ting.
Og så tror jeg veldig på – også under press – dette med frihet under ansvar, at man som leder ikke skal detaljstyre det som skjer. De på nivåene under sitter oftest på de beste løsningene. Ansatte vokser og får ut potensialet sitt, og det gjelder også fra leder til leder og videre. Det ser jeg at det er en enorm kraft i, faktisk, som jeg synes vi virkelig har fått utløst til det fulle nå dette siste krevende året, med å få ut energien. 
Hvis man detaljstyrer, så blir det ufritt, og man får ikke den kraften.

ELLEN:
Skjønner. Jeg hører jo at dette med motivasjon er noe som er veldig viktig for deg, så nå skjønner jeg også hvorfor ditt navn kom opp som en motiverende leder. Og så har vi snakket litt om dette med motivasjon nå, men har du lyst å utdype litt mer? Er det noen suksesskriterier for å lykkes med dette med motivasjon? 

TRUDE:
Ja, jeg tror motivasjon som sagt er veldig viktig for at vi lykkes med ting og at de ansatte trives og. Og så er det jo ulikt hva som motiverer den enkelte, da. Så det må avklares, for vi er forskjellige. «Hva er det som gir motivasjon til deg?»
Så det er jeg opptatt av og etterspør. Generelt, for å lede en avdeling eller en seksjon, så er det viktig å være bevisst på at det vi som ledere gir fokus til, det vil forsterke seg og vokse – om det er en adferd eller noe. 
Så det å gi fokus på det man ønsker mer av, det tenker jeg er veldig bra. Og igjen: dette med å ha det gøy på jobb. Trives, ha det gøy sammen. Det er ikke så mye som skal til, egentlig.

ELLEN:
Joy in work. Det er bra!
Jeg opplever deg som en ganske robust leder, og det tror jeg absolutt du er. Men så kan det vel være noen ganger du også kjenner at «nå må jeg ta litt vare på Trude oppi dette her». Hvordan gjør du det?

TRUDE:
Jeg prøver jo å følge mine egne råd. Det å prioritere tilstrekkelig av det som gir energi i arbeidet. Og så prøver jeg å unngå energilekkasjer ved å ikke fokusere på det jeg ikke får gjort noe med. Enten så må man adressere det og prøve å løse opp i det, eller ikke bruke energi på det.
Og så får jeg alltid energi av å være sammen med de ansatte. Som leder; det å spise lunsj, slå av en prat, det gir energi.

ELLEN:
Huske litt på folka og gjøre de litt hyggelige tingene.

TRUDE:
Ja. Og igjen dette som alle kjenner til, dette med tilstrekkelig med søvn og trening, friluftsliv, bruke tid med familie.
Og så er det igjen dette med å gjennomføre ting, da. Det å få til de tingene vi har sagt vi skal gjøre, det gir energi og er også selvivaretakelse. Det er et mantra som Karsten Warholm sin trener bruker, som jeg liker veldig godt. Han heter Leif Olav Alnes, og han sier: «Godt gjort er bedre enn godt sagt.»
Det tenker jeg oppsummerer mye av det. Så det å faktisk gjennomføre ting, det gir energi, det gir motivasjon, og du får med deg de ansatte. Det kan ta tid, så det er jo litt utholdenhet i det her også. Mange prosesser og prosjekter tar tid.

ELLEN:
Ja, det gjør det. Så fint. Blir du stresset noen ganger?

TRUDE:
Jeg tenker sånn: Lang erfaring har gjort at jeg er blitt god på å håndtere stress, og klarer å ta beslutninger under stress. Det er noe man erfarer, og det å være leder under pandemien, tenker jeg var liksom den ypperste testen. Hele Norge satte krav, og vi skulle snu oss rundt og bygge opp kapasiteten i Vestre Viken på kortest mulig tid. Så det er jeg veldig stolt av at vi som avdeling greide, å serve pasientene på sykehuset og utenfor på den måten vi greide. Så det var en veldig god test. Det var jo spesielt mikrobiologi som var truffet av det, så det kjenner både jeg og mikrobiologi på, at når vi har greid det, så greier vi jo det vi står i nå, også.

ELLEN:
Ja, ikke sant? Se litt tilbake på det. Ja, god test, det! Så det her med negativt og positivt stress, du er bevisst på «hvilke grep tar jeg nå, når det er sånn og sånn?»

TRUDE:
Ja.

ELLEN:
Et godt tips der. Hvis det stormer litt sånn ekstra, da... Hva gjør du sånn helt praktisk da?

TRUDE:
Det er å sette seg ned og prate med de som er involvert, i vår ledergruppe eller andre, og beslutte hva er det som haster mest? Hva er godt nok? Hva kan vi forenkle? Hva trenger vi ikke å gjøre? Så jeg ser jo tydelig styrken av å være en avdeling på tvers av sykehusene. Det å bistå andre seksjoner, lære av hverandre, hvor bra det har vært. 
Nå når vi har skiftet ut disse instrumentene på de fire sykehusene og på nytt sykehus, så er det nøkkelpersoner fra de andre sykehusene som vært involvert. Man har hjulpet hverandre i tur og orden etter hvert som prosjektene har hatt fokus på de ulike sykehusene, så det har vært veldig, veldig bra.
Man avlaster med å produsere blodprodukter nå for Drammen, eller analysere for Drammen, så det ser jeg har vært en veldig viktig og bra ting som også har vært med på å knytte oss bedre sammen som avdeling.

ELLEN:
Så fint! Da har vi både fått dykket litt inn i dette her, hvordan motivere, og ikke minst hvem er dere? Hvordan jobber dere? Blitt litt mer kjent med det, og dette med å ta vare på medarbeiderne og seg selv i en ekstra travel hverdag innimellom. Eller kanskje det er den nye normalen at det er litt ekstra travelt?
Sånn helt på tampen, har du noen råd som du vil gi andre ledere i forhold til denne tematikken?

TRUDE:
Ja, prioriter tilstrekkelig av det som gir deg energi i arbeidet. Gi positivt fokus på det du ønsker mer av, adferd eller ikke, for det vil da vokse. Det å ha det gøy på jobb. Feir, marker milepæler og ansatte, og sørg for å sette målsetninger som du lykkes med å nå. Husk at målene må være realistiske og målbare.

ELLEN:
Gode grep! Og med de gode grepene og gode råd til andre ledere, så skal vi avslutte dagens lederprat. Så da sier jeg tusen takk for at du tok turen til oss, og lykke til med alt det du og medarbeiderne dine skal gjennomføre i tiden fremover.

TRUDE:
Takk for at jeg ble invitert!

ELLEN:
Lederpraten kommer ut cirka hver sjette uke. Om du har forslag til ledere i foretaket som vi bør snakke med, så sender du oss et tips på lederpraten@vestreviken.no.