Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Vestre Viken skal lede nasjonalt prosjekt på kunstig intelligens: Får 25 millioner kroner til «SMART journal»

Vestre Viken HF har i tett samarbeid med DIPS, Oslo Universitetssykehus, Universitetet i Nord-Norge, Sørlandet sykehus og Universitetet i Oslo fått tildelt 25 millioner kroner fra Forskningsrådets program Pilot Helse. Midlene går til prosjektet SMART journal for bærekraftig helsetjeneste – utvikling og validering av KI i dokumentasjon og pasientbehandling.

Publisert 12.12.2025
En gruppe mennesker som poserer for et bilde
Prosjektgruppen fra Vestre Viken som har ledet arbeidet med prosjektet og søknaden til Pilot Helse. Fra venstre: Stian Langli (seksjonsleder, Drammen DPS), Kristine Sahlberg Kleivi (prosjektleder og forsknings- og innovasjonssjef, FOI), Margareta Grøholt Kiær (Iinnovasjonsrådgiver, FOI), Monica Strand (forsker, FOU).

Prosjektet skal utvikle og teste nye kunstig intelligens-assistenter integrert i elektroniske pasientjournaler for å frigjøre mer tid til pasientbehandling, styrke kvaliteten og pasientsikkerhet og sikre trygg og forsvarlig bruk av kunstig intelligens i klinisk arbeid.

En del av Pilot Helse – et program for bærekraft og innovasjon

Pilot Helse er Forskningsrådets satsning på innovasjonsløp som skal bidra til både en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste og til verdiskaping i norsk helsenæring. Programmet bygger på føringene i meldingen fra Stortinget (Meld. St. 18) Helsenæringen – sammen om verdiskaping og bedre tjenester, og støtter prosjekter som tar utgangspunkt i reelle behov hos pasienter eller de offentlige helsetjenestene. 

Skreddersydde kunstig intelligens-verktøy for helsepersonell

Helsepersonell bruker i dag mye arbeidstid på journaldokumentasjon, samtidig vokser behovet for bedre kvalitet, informasjonsflyt og effektiv ressursbruk i helsetjenesten.

Selv om kunstig intelligens-baserte verktøy er på vei inn i helsetjenesten, er de fleste ikke tilpasset spesialisthelsetjenestens behov: mange mangler integrasjon med eksisterende journalsystem, krever manuell overføring av tekst og gir begrenset mulighet for intelligent strukturering.

SMART journal-prosjektet skal utvikle kunstig intelligens-assistenter som kan:
•    Generere strukturerte journalnotater
•    Lage kliniske oppsummeringer
•    Støtte beslutninger i pasientbehandling
•    Legge til rette for bedre sekundærbruk av helsedata

Et sentralt mål er å utvikle metoder og standarder for trygg validering av kunstig intelligens-modeller i klinisk praksis – noe som mangler i dag.

 

Forsvarlighet, brukervennlighet og erfaringer fra klinikkene

Prosjektet inkluderer både teknologisk utvikling, forskning, etikk og brukerinvolvering. KI-løsningene skal testes ut av helsepersonell i flere regioner og fagområder, inkludert somatikken og psykisk helsevern. Forskerne vil undersøke hvordan KI-assistenter best kan forstå klinisk kontekst, og hvordan verktøyene kan tas i bruk på en måte som støtter helsepersonellets faglige vurderinger.

En mann med blondt hår
Kristine Kleivi Sahlberg, forsknings- og innovasjonssjef ved avdeling for forskning og innovasjon (FOI).

Prosjektleder Kristine Kleivi Sahlberg i Vestre Viken HF fremhever prosjektets betydning:

– SMART journal gir oss en unik mulighet til å kombinere forskning, teknologiutvikling og klinisk behov. Ved å utvikle og teste KI-løsninger tett på klinikken kan vi sikre at teknologien faktisk løser de utfordringene helsepersonell møter i hverdagen, sier Kristine Kleivi Sahlberg, forsknings- og innovasjonssjef i Vestre Viken HF og professor ved Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.

– Det mangler kunnskap om hvordan språkmodeller kan benyttes på en trygg og effektiv måte i journaldokumentasjon og behandling. Dette prosjektet vil være viktig for å belyse dette i en norsk setting. 

– Vestre Viken er allerede i gang med et pilotprosjekt på dette området i psykisk helse og rus, fortsetter Kristine Kleivi Sahlberg.

Viktig satsing for framtidens helsetjeneste

Administrerende direktør i Vestre Viken, Lisbeth Sommervoll, understreker betydningen av å jobbe målrettet med innovasjon: – Vestre Viken HF har satset på innovasjon og samarbeid med næringsliv over lengre tid og er langt fremme på dette området. Utvikling og validering av kunstig intelligens i pasientdokumentasjon er et svært viktig område for helseforetakene. Vi trenger mer innovasjon fremover for en mer bærekraftig helsetjeneste, sier Lisbeth Sommervoll. 

Et nasjonalt samarbeid

Prosjektet ledes fra Vestre Viken HF, med Sørlandet sykehus, Oslo Universitetssykehus, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Universitetet i Oslo og DIPS AS som sentrale partnere. Pasienter, pårørende og samhandlingsaktører vil også involveres i prosjektet for å sikre at løsningene er trygge, nyttige og relevante for klinisk praksis. 

En mann som smiler til kameraet
Bjørn Fjukstad.

Industripartneren DIPS AS, som leverer journalsystem til store delet av landet, representert ved Bjørn Fjukstad, produktleder på kunstig intelligens, understreker prosjektets betydning for helsetjenesten og for den videre utviklingen av fremtidens journalsystem: 

– SMART journal»-prosjektet er et viktig løft for DIPS og et sentralt steg i å utvikle pasientjournalen fra et registreringsverktøy til intelligent støtte i klinisk arbeid. Det tette samarbeidet med helseforetakene er avgjørende for å sikre at løsningene vi utvikler svarer på reelle behov i hverdagen. På sikt vil prosjektet kunne gi helsetjenesten bedre kvalitet, høyere pasientsikkerhet og mer tid til pasientbehandling, samtidig som det styrker DIPS sin posisjon innen klinisk kunstig intelligens og fremtidens helseteknologi.

Prosjektpartner Øyvind Holme, forskningssjef ved Sørlandet sykehus (SSHF), understreker viktigheten av trygg innføring av kunstig intelligens i journalarbeid:

– Bruk av KI i journaldokumentasjon er etterlengtet av mange klinikere, men innføringen må være trygg, og vi må kjenne ulempene. Vi gleder oss til å jobbe sammen med partnerne for å utvikle gode løsninger og dokumentere at de er nyttige for klinikerne.

Prosjektet skal resultere i en modell for trygg implementering av KI i helsetjenesten – og gjøre teknologien tilgjengelig for hele helsesektoren.