USA snur matpyramiden på hodet – i Norge diskuterer vi hva som er sunt

De amerikanske kostrådene oppfordrer til å spise «ekte mat» og redusere sterkt prosessert, salt og søt mat. Rådene presenteres som en omvendt pyramide, hvor matvarer med mye mettet fett løftes tydelig fram, mens grove kornprodukter plasseres nederst som noe amerikanere bør spise minst av (1).

Budskapet om å velge mindre prosessert mat og redusere inntaket av søtt og salt er i utgangspunktet positivt. Samtidig skaper rådene uklarhet sett opp mot etablert kunnskap om forebygging av hjerte- og karsykdom. Mettet fett øker LDL-kolesterol, og forhøyet LDL-kolesterol er en sentral risikofaktor for hjerte- og karsykdom (2). Selv om de amerikanske rådene sier at mettet fett ikke bør overstige 10 energiprosent, blir dette uklart når de også oppmuntrer til mer kjøtt og fete meieriprodukter. Norske kostholdsdata viser at nettopp disse matvarene er de største kildene til mettet fett (3).

– Vi vet fra flere tiår med forskning at det er en klar og direkte sammenheng mellom inntak av mettet fett, økning i LDL-kolesterol og risiko for hjerte- og karsykdom - også for personer uten kjent forhøyet kolesterol, forteller John Munkhaugen, seksjonsoverlege for forskning i medisinsk avdeling, Drammen sykehus og professor ved Universitetet i Oslo.

De amerikanske rådene åpner også for å salte både kjøtt og grønnsaker etter eget ønske. Dette er i strid med internasjonal enighet om at høyt saltinntak øker blodtrykket – en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdom (4).

– Saltreduksjon er et av de mest kostnadseffektive folkehelsetiltakene vi har. Selv små reduksjoner i gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen gir påvist nedgang i forekomst av høyt blodtrykk, hjerneslag og hjerteinfarkt, sier Munkhaugen.

Lancet-serien om ultraprossesert mat og helse har gitt økt oppmerksomhet til ultraprosessert mat (5). Begrepet «ultraprosessert» stammer fra NOVA-klassifiseringen som deler mat i fire kategorier etter grad av industriell bearbeiding, ikke etter næringsinnhold. Begrepet brukes derfor om svært ulike produkter, alt fra leverpostei og industribakt grovbrød til brus og sjokolade. Dette skaper full forvirring hos folk flest.

I europeiske studier ser man at enkelte ultraprosesserte matvarer (kjøtt, søte drikker, sauser og enkelte pålegg) øker risikoen for sykdommer, mens andre varer (grovbrød og noen plantebaserte produkter), kobles til lavere risiko (6). Konklusjonen er at begrepet «ultraprosessert» ikke alene kan brukes til å vurdere om en matvare er sunn eller ikke.

Debatten om ultraprosessert mat er preget av meninger om hva som er best for helsa og hva som er sunt nok. 

Det er en internasjonal enighet om to hovedpunkter:

• Mat laget mest mulig fra bunnen av med råvarer er best for helsa.

• Ultraprosessert mat (slik som godteri, snacks, chips, kjeks, is, søte pålegg, desserter, søte bakervarer, søt drikke, pølser, burgere, spekemat, kjøttdeig og lignende) bør begrenses fordi de inneholder mye fett, sukker og salt – dermed øker risikoen for livsstilssykdommer.

Der fagmiljøet er uenige, er om all ultraprosessert mat bør begrenses uavhengig av næringsinnhold, slik som industribakt grovbrød, yoghurt, leverpostei og fiskekaker.

Med dokumentert kunnskap i ryggen mener Helsemyndighetene at næringsinnhold er viktig for eksempel mer umettet fett framfor mettet fett, uavhengig av industriell bearbeiding (7). Den andre leiren i fagmiljøet mener at prosesseringen i seg selv har betydning.

Det finnes per i dag ikke tilstrekkelig dokumentasjon for at industriell bearbeiding i seg selv, uavhengig av næringsinnhold, er avgjørende for helseeffekt. Det vi derimot vet, er at et høyt inntak av usunn mat og drikke øker sykdomsrisiko og bidrar til for tidlig død (8,9).

Salget av helmelk har økt i Norge, og mange oppfatter helmelk som «mindre prosessert» enn lettmelk (10). Dette stemmer ikke. Begge gjennomgår samme behandling – forskjellen ligger i fettinnholdet. Helmelk har over syv ganger mer mettet fett enn lettmelk, mens øvrige næringsstoffer er like. Her handler det derfor ikke om prosessering, men mengden fett man får i seg (11).

Fagmiljøet er uenige om fete meieriprodukter. Myndighetenes råd bygger fortsatt på bred internasjonal forskning som anbefaler magre meieriprodukter som en del av et sunt kosthold (7). Den andre leiren i fagmiljøet baserer argumentasjonen på tolkning av enkeltstudier. 
En ny norsk kohortstudie støtter prinsippet om å redusere inntaket av mettet fett og finner at helmelk var assosiert med høyere dødelighetsrisiko sammenlignet med lett-/skummetmelk, og peker på fettinnholdet som mulig forklaring (12).

– Melk illustrerer godt hvordan prosesseringsdebatten kan bli misvisende. Fra et hjerte- og karperspektiv handler det ikke om prosessering, men om mengden mettet fett man får i seg totalt, sier Munkhaugen.

Realistiske kostråd i en travel hverdag

Kostråd må være gjennomførbare i hverdagen. For mange familier er det ikke realistisk å lage all mat fra bunnen av hver dag. I en travel hverdag ønsker folk løsninger som er sunne nok, uten at de skaper dårlig samvittighet. Helsemyndighetene mener det derfor er viktigst å redusere søte, salte og energitette matvarer – ikke å diskutere hvilken leverpostei som er ultraprosessert.

Samtidig er det viktig å være tydelig på hva som bør reduseres: den daglige mengden av energitette, lettspiste produkter med høyt innhold av salt, sukker og mettet fett. Det er her den største helsegevinsten ligger.

• Velg mer mat som er eller ligner på råvarer og mer hjemmelaget mat når det er mulig

• Spis mer fullkorn, frukt, grønnsaker, belgvekster og fisk

• Begrens inntaket av bearbeidet kjøtt, snacks, godteri, søt drikke og søte bakervarer

Sunne, hjertevennlige kostråd er ikke kompliserte og gjelder for hele befolkningen – ikke bare personer med forhøyet kolesterol. Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for familiær hyperkolesterolemi ved Oslo universitetssykehus har utarbeidet heftet Kostholdsråd ved høye blodlipider, oppdatert i tråd med Helsedirektoratets kostråd fra 2024. Heftet gir en praktisk innføring i kolesterol, hjertevennlige valg og inkluderer egne kapitler for vegetarisk og vegansk kost.