Unge med risiko for psykose har dårligere kognitiv fungering

Det viser doktorgradsstudiet til psykolog Caroline Ranem Mohn-Haugen og kollegaer, som har undersøkt kognitiv fungering før debut av psykoselidelse, med spesielt fokus på 15-åringer som er i risiko for å utvikle psykose. Caroline Ranem Mohn-Haugen disputerte for graden PhD fredag 3. mai.

Resultatene av studien
Resultatene viser at disse ungdommene har betydelig dårligere generell kognitiv fungering enn sine jevnaldrende. Ungdomsgruppen som har deltatt i denne studien er rekruttert fra Mor, Far og Barn-undersøkelsen (MoBa), en nasjonal populasjonsstudie.

Kognisjon ble målt med gullstandarden for kognitiv utredning ved psykoselidelse (MCCB). I tillegg har ungdommene selv-rapportert psykosenære opplevelser og selvforstyrrelser. Ungdommene i risikogruppen skårer seg høyt på begge disse målene, men spesielt høyt på selvforstyrrelser. Derimot viser resultatene ingen sammenhenger mellom kognitiv fungering og selvforstyrrelser.

Resultatene viste at, i tillegg til dårligere generell kognitiv fungering sammenliknet med jevnaldrende, gjorde ungdommene i risikogruppen det dårligere også på oppgaver som måler verbal læring. Disse resultatene kan tas til støtte for modellen som sier at psykoselidelser er nevroutviklingsforstyrrelser. Forskjellen mellom gruppene på verbal læring forsvant dog når man kontrollerte for symptomer på depresjon og sosial angst. Dette kan bety at det er spesielt viktig å utrede kognitiv fungering når ungdom som opplever psykotiske symptomer eller selvforstyrrelser også opplever symptomer på annen psykisk sykdom.

Høy grad av selvrapporterte selvforstyrrelser hos en så ung gruppe med økt risiko for psykose kan være et tegn på at selvforstyrrelser er en risikomarkør som oppstår tidlig, og som det er spesielt viktig å være oppmerksom på når man møter ungdom med psykiske helseproblemer ute i klinikk.

Psykiske helseplager og kognitiv fungering
- I dette prosjektet har vi vært så heldige å samarbeide med Folkehelseinstituttet og Mor, Far og Barn-undersøkelsen. Dette er en langsiktig og stor helseundersøkelse hvor 114.000 barn, 95.000 mødre og 75.000 fedre deltar. Vi har hatt mulighet til å invitere et lite utvalg ungdom fra studien - foreløpig 100 deltagere - for å undersøke sammenhengene mellom selvrapportert psykiske helseplager og kognitiv fungering, det vil si hukommelse, læring og intelligens, forteller Caroline Ranem Mohn-Haugen.

- Hva fant dere ut?
- Det vi finner er at ungdom som har milde psykosesymptomer, men ikke har søkt hjelp, har noe dårligere kognitiv fungering sammenliknet med ungdom som ikke opplever milde psykosesymptomer. Dette funnet passer godt inn i bildet vi har av psykoselidelser som nevroutviklingsforstyrrelser. Nevroutviklingsforstyrrelser er lidelser som har utgangspunkt i flere, men små, avvik i hjerneutvikling. Disse mer biologiske risikofaktorene interagerer med miljømessige risikofaktorer, som over tid kan utvikle seg til psykose.

- En slik utvikling er forbundet med kognitive problemer, også før man opplever psykosesymptomer. Dessverre har vi ennå ingen forskning som tilsier at kognitive vansker kan brukes som risikomarkør for psykoselidelser spesifikt, men vi vet det er en generell risikofaktor for dårligere livsutfall, og resultatene våre indikerer at de kognitive vanskene starter tidlig, sier Mohn-Haugen.

Mohn-Haugen og kollegaene har også undersøkt mulige sammenhenger mellom kognitiv funksjon og en undergruppe av tidlige psykosesymptomer som kalles selvforstyrrelser (anomalous self-experiences).

- Tidligere forskning tilsier at selvforstyrrelser, som kan innebære forstyrret opplevelse av egen identitet og eierskap til egne opplevelser, kan være et tidlig varseltegn for senere psykoselidelse. Selvforstyrrelser kan dukke opp enda tidligere i livet enn mer klassiske psykosesymptomer, som hallusinasjoner og vrangforestillinger. Vi har forsøkt å fange opp tilstedeværelsen av selvforstyrrelser gjennom selv-rapportering i spørreskjema, og ungdommen som er med i vår studie skårer seg selv høyt på disse symptomene.

- I vårt utvalg finner vi derimot ingen sammenhenger mellom dårligere kognitiv fungering og selvforstyrrelser. Samtidig ser vi at både selvforstyrrelser og dårligere kognitiv fungering kan være til stede hos ungdom som rapporterer milde psykosesymptomer, og disse ungdommene kan derfor ha økt risiko for å utvikle psykoselidelse senere i livet. Konklusjonen blir at det er viktig å kartlegge og eventuelt behandle både selvforstyrrelser og kognitiv fungering hos ungdom som opplever milde psykosesymptomer, forteller Ranem Mohn-Haugen.

Utfordrende privilegium
- Hvordan har du opplevd arbeidet med doktorgraden?

- Arbeidet med doktorgraden har vært givende og interessant, men også utfordrende. Det er et privilegium å få tid til å fordype seg i deler av faget man brenner for, i mitt tilfelle unge og deres psykiske helse, og spesielt alvorlige psykiske lidelser og kognisjon. Samtidig har det vært utfordrende, og for min del spesielt den sosiale isolasjonen som koronaepidemien brakte med seg. Heldigvis har jeg hatt en fantastisk gruppe med PhD-kandidater å dele reisen med, og digitale møteplasser har gjort dette mulig. Jeg er takknemlig til Vestre Viken for at de har vært både fleksible og imøtekommende gjennom hele PhD-løpet, sier Mohn-Haugen.

Doktorgraden til Caroline Ranem Mohn-Haugen utgår fra Medisin og helsefag i Vestre Viken, men i januar i år sluttet hun i Vestre Viken. Nylig startet Mohn-Haugen i rollen som klinisk utreder ved NORMENT, hvor det forskes på et bredt spekter av faktorer knyttet til psykoselidelser, inkludert genetikk, kognisjon, sykdomsutvikling og kliniske intervensjoner.