Ungdoms språk kan avsløre tidlige tegn på psykose
Hvordan opplever ungdom de første tegnene på psykose? Det spørsmålet har forsker Lise Baklund forsøkt å besvare i sin doktorgrad ved Klinikk for psykisk helse og rus. Funnene hennes kan endre måten vi oppdager og behandler alvorlige psykiske lidelser.
– Selvforstyrrelser er en risikofaktor for psykose, spesielt schizofreni, men vi har visst lite om hvordan ungdom opplever dette, sier Baklund som nylig forsvarte sin doktorgradsavhandling.
Selvforstyrrelser handler om opplevelser der tanker, følelser og kroppen ikke føles som «ens egne». Konsekvensene kan være dramatiske: sosial isolasjon, utenforskap og selvmordstanker.
Et helt spesielt språk
Gjennom dybdeintervjuer med ungdom avdekket Baklund noe oppsiktsvekkende: et helt særegent språk med sin egen grammatikk.
– Det var fascinerende å se hvordan ungdommene beskrev opplevelsene. Språket deres hadde mønstre som vi tror kan være tidlige risikomarkører for psykose, forteller hun.
Dette åpner for nye muligheter.
– Vi ser for oss at kunstig intelligens kan analysere språk og identifisere risiko på et svært tidlig stadium. Det kan bli et klinisk verktøy som gjør en enorm forskjell, sier Baklund.
En app og 5000 registreringer
For å følge utviklingen over tid utviklet forskerteamet en egen app. Ungdommene rapporterte daglig om opplevelser, følelser og sosiale situasjoner i seks måneder.
– Det var en av de mest krevende delene av prosjektet. Teknologien var utfordrende, og vi måtte teste mye før det fungerte, innrømmer Baklund.
Resultatet ble over 5000 registreringer. Analysene viser at selvforstyrrelser er stabile – ikke «av og på».
– De er mer eller mindre konstant til stede i hverdagen, men vi så en reduksjon når ungdommene var hjemme med nær familie. Det gir oss viktige hint om beskyttende faktorer, sier hun.
Ungdommene fant mening
Intervjuene gjorde sterkt inntrykk.
– Mange sa at de aldri hadde snakket med noen om disse opplevelsene før. Det var meningsfullt for dem, og flere fikk en ny forståelse av egne symptomer, forteller Baklund.
Hun mener dette viser hvor viktig det er å lytte.
– Vi må ta ungdommenes egne beskrivelser på alvor. Det gir oss innsikt vi ikke får gjennom standardiserte skjemaer, understreker hun.
Veien videre
Avhandlingen konkluderer med at sosiale relasjoner og miljøfaktorer må inn i den kliniske tilnærmingen.
– Vi må forstå hva som beskytter og hva som forverrer. Det handler ikke bare om symptomer, men om hele livssituasjonen, sier Baklund.
Til daglig jobber hun som forsker i FoU-avdelingen ved Klinikk for psykisk helse og rus.
– Jeg brenner for prosjekter som gir klinisk nytte. Det er krevende, men når vi ser at forskningen kan gjøre en forskjell, er det verdt alt, avslutter hun.