Styrker forskningen innen nukleærmedisin

Harald Grut, forsker og overlege ved Nukleærmedisin i Klinikk for medisinsk diagnostikk (KMD) i Vestre Viken, har akkurat startet i bistillingen som førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø.

Grut er langt framme på forskning innen nukleærmedisin, og for klinikken i Vestre Viken vil denne universitetstilknytningen muliggjøre mer samarbeid både nasjonalt og internasjonalt. 

Faglig samarbeid og utvikling

- Hva konkret betyr det for deg og Vestre Viken at du nå har fått denne stillingen på Universitetet i Tromsø (UiT)?

- Stillingen knytter Vestre Viken og UiT tettere sammen ved at jeg nå blir en del av forskningsgruppen «Nukleærmedisin og strålebiologi». Dette åpner for et tettere faglig samarbeid og gjør det mulig å starte nye forskningsprosjekter hvor vi kan inkludere pasienter både fra Vestre Viken og Tromsø. Slik kan vi utnytte komplementære styrker – større pasientgrunnlag og klinisk erfaring i Vestre Viken, kombinert med forskningsmiljøet og infrastrukturen ved UiT.

- For meg personlig betyr stillingen en unik mulighet til å videreutvikle forskningen min, samtidig som jeg kan bidra til å løfte det nukleærmedisinske fagfeltet både lokalt og nasjonalt. Det gir også rom for å knytte til oss yngre forskere og studenter, og på sikt bygge et sterkere miljø innen PET/CT, teranostikk og persontilpasset behandling.

Grut forteller videre at deler av arbeidet vil innebære reiser til Tromsø for forskningsmøter og samarbeid, mens annet arbeid kan gjøres digitalt.

- Jeg ser derfor stillingen som et godt eksempel på hvordan man kan kombinere klinisk virksomhet og forskning på tvers av institusjoner og geografi. 

Skreddersydd diagnostikk og behandling

- Som nukleærmedisiner jobber du vel på en måte i skjæringspunktet mellom teknologi og medisin. Som forsker; kan du si noe om hvilke behandlingsmetoder og teknologier som er det siste nye og hva dette betyr for pasientbehandlingen? 

- Innen nukleærmedisin bruker vi radioaktive sporstoffer til å enten avbilde eller behandle sykdom – og noen ganger begge deler samtidig. Når vi kombinerer diagnostikk og behandling på denne måten, kalles det teranostikk.

- De siste årene har vi fått tilgang til svært avansert og sensitiv teknologi, særlig innen PET/CT. En ny generasjon helkropps PET-skannere gjør det mulig å se hele kroppen på én gang, med langt høyere følsomhet enn før. Det gir raskere undersøkelser, ofte med lavere stråledose, og til og med mulighet til å følge hvordan legemidler fordeler seg i kroppen i sanntid. For pasientene betyr dette kortere undersøkelsestid, mer presise svar og bedre oppfølging – spesielt ved kreftutredning og vurdering av behandlingseffekt.

- Denne teknologien er også viktig når vi planlegger radionuklideterapi, en behandlingsform der vi bruker målrettede radioaktive stoffer til å bestråle kreftceller fra innsiden. Dette har allerede gitt gode resultater ved behandling av blant annet nevroendokrine svulster og prostatakreft med spredning.

- I tillegg utvikles det stadig nye sporstoffer som kan brukes til å oppdage ulike krefttyper og andre sykdommer tidligere og mer nøyaktig. Til sammen gjør dette at vi kan tilby mer skreddersydd diagnostikk og behandling, med bedre effekt og færre bivirkninger.

Gleder seg til innflytting i nytt sykehus

- Det nærmer seg innflytting i det nye sykehuset på Brakerøya, hvor behandlingsbygget med avanserte funksjoner som nukleærmedisin vil utgjøre en viktig del. Hva vil det bety for deg og dere som driver forskning å flytte inn i nye og moderne lokaler?

- Innflyttingen til det nye sykehuset på Brakerøya vil utvilsomt gi ny giv til alle ansatte. For oss som driver med nukleærmedisin og forskning betyr moderne lokaler og topp utstyr at vi kan tilby enda mer presis diagnostikk og målrettet behandling. Det gir bedre rammer for å kombinere pasientbehandling og forskning, og åpner for nye kliniske studier og samarbeid på tvers av fagområder. 

- At nukleærmedisin blir en del av behandlingsbygget sammen med andre avanserte funksjoner og klinikere, gjør det enklere å knytte forskning direkte til den kliniske hverdagen. Det betyr kortere vei fra nye ideer til praktisk utprøving – til beste for pasientene.