VERDENSLEDENDE FORSKNING I VESTRE VIKEN:
Setter standard for moderne hjertemedisin
Behandling med betablokker viser seg å fortsatt være gunstig etter hjerteinfarkt. I spissen for forskningen, som vil være veiledende for behandling over hele verden, står legen John Munkhaugen ved Drammen sykehus.
En ny studie har undersøkt effekten av behandling med betablokker hos hjerteinfarkt-pasienter med bevart eller lett nedsatt pumpefunksjon.
– Disse resultatene er viktige, sier professor John Munkhaugen, som mener det likevel er for tidlig å endre klinisk praksis.
De endelige resultatene fra den norsk-danske studien BETAMI-DANBLOCK var hovedpresentasjonen på kongressen til det europeiske hjerteforbundet (ESC) i Madrid i helgen.
Presentasjonen ble raskt en av de store «snakkisene» under verdens største hjertekongress og saken har allerede spredd seg betydelig både nasjonalt og internasjonalt.
Drammenslege i front
Helt i front for den årelange studien står John Munkhaugen, professor, forsker og spesialist i indremedisin og hjertesykdommer ved medisinsk avdeling på Drammen sykehus.
Munkhaugen er førsteforfatter og korresponderende forfatter på artikkelen som ser på effekten av hjertemedisinen betablokker til pasienter med gjennomgått hjerteinfarkt.
Hovedpresentasjonen ble simultanpublisert i New England Journal of Medicine (NEJM), som regnes som det mest anerkjente tidsskriftet innen medisin i verden.
Betablokker har vært standard sekundærforebyggende behandling etter akutt hjerteinfarkt siden 1980-tallet. Siden den gang har diagnostikken og behandlingen av hjerteinfarkt forandret seg betydelig, og kardiologer i hele verden har i mange år spurt seg om betablokker fortsatt er nyttig.
BETAMI-DANBLOCK-studien har nå gitt svaret på nettopp dette; Betablokker, som ble tatt i bruk for over 30 år siden, viser seg fortsatt å være gunstig etter hjerteinfarkt.
Studien BETAMI-DANBLOCK har randomisert nesten 5.700 pasienter fra hele Norge og Danmark, hvorav mer enn 150 pasienter fra Drammen og Ringerike, og den aller første som deltok i studien helt tilbake til 1. oktober 2018 var pasient på Drammen sykehus.
Presenterte nok en viktig studie
Under kongressen til det europeiske hjerteforbundet presenterte Munkhaugen og kolleger også en samlestudie (individdata-metaanalyse) fra fire randomiserte studier der det ses på effekten av betablokker for undergruppe av hjerteinfarktpasientene med lett redusert pumpefunksjon (40-50%).
Resultatet fra denne studien med over 1.800 pasienter viser at betablokker reduserer forekomsten av total-dødelighet, nytt hjerteinfarkt eller hjertesvikt fra 14,4% til 10,7% sammenlignet med om man ikke får slik behandling.
- Dette tilsvarer hele 25%, forteller Munkhaugen.
Denne studien ble simultanpubliseret i The Lancet, som kniver med NEJM om å være det mest anerkjente tidsskriftet i medisin.
- Funnene utvider den dokumenterte effekten av betablokkerbehandling hos hjertepasienter med redusert hjertefunksjon til å også gjelde de med lett redusert funksjon. Resultatene fra studien er ventet å påvirke klinisk praksis over hele verden, forteller Munkhaugen som er sisteforfatter på denne studien.
Unikt i Norge – og i verden
Første og siste forfatterskap på slike publikasjoner i så anerkjente tidsskrifter forekommer meget sjelden i Norge – og det er første gang dette skjer i Vestre Vikens historie.
Resultatene av studiene vil nå være veiledende for betablokkerbehandling over hele verden.
Godt samarbeid og tilrettelegging
Hovedpersonen selv er mest opptatt av å berømme det gode faglige samarbeidet nasjonalt og internasjonalt og hvordan ledelsen ved medisinsk avdeling og Drammen sykehus har satset og lagt til rette for at slik møysommelig forskning kan pågå over mange år.
- Med en tydelig vilje og støtte til å satse på forskning, så viser dette at det også er mulig for et ikke-universitetssykehus å være med å lede forskning som vil få betydning for behandling av pasienter over hele verden. Så har det vært gjort en kjempejobb fra veldig mange involverte i mange år i et svært godt nasjonalt og internasjonalt samarbeid, sier Munkhaugen.
Og hvem hadde vel sett for seg at dette, da det hele startet med en kronikk fra Munkhaugen og kolleger i 2016, med funn som hadde sitt utspring i forskningsgruppen NORCOR som utgår og ledes fra medisinsk avdeling på Drammen sykehus, og som i dag har et bredt nasjonalt og internasjonalt samarbeid.
