Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Ny studie viser at slagrisiko øker raskt hos mange med atrieflimmer

En ny studie fra Forskningsavdelingen ved Bærum sykehus viser at mange pasienter med atrieflimmer og lav eller middels risiko for hjerneslag raskt utvikler nye risikofaktorer. Studien foreslår derfor mer tilpasset oppfølging av disse pasientene.

Publisert 26.11.2025
LIS-lege ved Bærum sykehus,  Mariam Anjum

Førsteforfatter av studien er lege og doktorgradsstipendiat Mariam Anjum. Sammen med sisteforfatter overlege Trygve Berge og en rekke forskere ved Bærum sykehus og Folkehelseinstituttet, har hun nylig publisert resultatene i det anerkjente tidsskriftet Europace

Europeiske retningslinjer for behandling av atrieflimmer, anbefaler antikoagulasjon til atrieflimmerpasienter med høy risiko for hjerneslag (CHA₂DS₂-VA score >=2), og anbefaler å vurdere antikoagulasjon ved middels risiko (CHA₂DS₂-VA score = 1), samt å avstå fra antikoagulasjon ved lav risiko (CHA₂DS₂-VA score = 0). Avstår man fra antikoagulasjon anbefales det en revurdering senere, men det er ukjent når og hvor ofte disse pasientene bør revurderes.

Rask risikoøkning etter atrieflimmerdiagnose

Studien (AFNOR) er en registerbasert studie som omfatter alle atrieflimmer-pasienter i hele Norge. I denne artikkelen studerte man 40 000 pasienter som nylig hadde fått påvist atrieflimmer, og som på det tidspunktet hadde en beregnet lav eller middels risiko for hjerneslag (dvs. CHA₂DS₂-VA score 0 eller 1). Dette er en gruppe der man hos en del pasienter avstår fra blodfortynnende behandling. Pasientene ble fulgt gjennom registrene fra første gang atrieflimmerdiagnosen ble satt, til det ble observert en økning i CHA₂DS₂-VA score (f.eks. en førstegangs diagnose med hypertensjon, eller et hjerteinfarkt).

I løpet av en median oppfølgingstid på 1,7 år fikk over halvparten av de inkluderte en høyere risikoprofil som kunne tilsi behov for blodfortynnende behandling.

I tillegg fant forskerne en stor aldersforskjell i hvor raskt pasienten får en risikoøkning; etter 1 år hadde kun 8% av pasientene mellom 18-44 år fått risikoøkning, 14% av de mellom 45-54 år og 30% hos pasienter over 55 år. Den vanligste årsaken til risikoøkning var økt alder eller hypertensjon. Det ble ikke observert kjønnsforskjeller av betydning.

Basert på resultatene foreslås en ny, aldersdifferensiert modell for oppfølging:

  • Pasienter over 55 år: revurdering hver 6. måned
  • Pasienter under 55 år: revurdering etter 1 år
  • Rutinemessig revurdering ved fylte 65 og 75 år

Positiv internasjonal mottakelse

Studien har fått en redaksjonell omtale (Editorial) i Europace, der det pekes på at resultatene er "praktisk relevante" og kan bidra til mer persontilpasset behandling.  

«Resultatene gir konkrete og datadrevne anbefalinger for hvordan man kan skreddersy oppfølging basert på pasientens alder og risikoprofil», heter det i omtalen. Veien mot mer persontilpasset behandling

-Studien representerer et viktig steg bort fra dagens "one-size-fits-all"-anbefalinger, og peker i retning av en mer dynamisk og individtilpasset oppfølging av pasienter med atrieflimmer. Det er viktig å identifisere endringer i slagrisiko tidlig, for å kunne starte blodfortynnende behandling før det oppstår alvorlige komplikasjoner. I tillegg er flere av disse risikofaktorene, som høyt blodtrykk eller diabetes, risikofaktorer som det i seg selv er viktig å behandle, både for å forebygge progresjon av atrieflimmer og andre hjerte- og karsykdommer.

Lenke til artikkel: Timing of stroke risk reassessment in atrial fibrillation patients with a CHA2DS2-VA score of 0 or 1: the Norwegian AFNOR study | EP Europace | Oxford Academic

Lenke til Editorial: From fixed time points to personalized care: rethinking stroke risk management in atrial fibrillation patients | EP Europace | Oxford Academic