Ny studie: Tettere oppfølging hjemme kan redde liv etter hjertesvikt
En ny studie ved tre norske sykehus undersøker om skreddersydd digital hjemmeoppfølging kan gi bedre liv og færre sykehusinnleggelser for landets mest sårbare hjertesviktpasienter.
Digital oppfølging av pasienter hjemme har lenge vært diskutert som fremtidens løsning for kronisk syke. Men forskningen har gitt sprikende resultater, og de eldre og skrøpeligste pasientene har sjelden vært med i studiene.
Det vil IT-HEART-studien gjøre noe med.
Studien, som gjennomføres ved Drammen sykehus, Sykehuset i Vestfold og Akershus universitetssykehus (AHUS), følger pasienter med kjent hjertesvikt etter en nylig innleggelse.
Målet er å finne ut om tett, individuelt tilpasset digital oppfølging hjemme kan gi færre innleggelser, bedre overlevelse og økt livskvalitet.
Eldre og skrøpelige
Av over 1.000 vurderte pasienter ble 200 inkludert i studien. De er alt annet enn friske: medianalderen er 78 år, og deltakerne har i snitt seks diagnoser. De speiler med andre ord den typiske hjertesviktpasienten man møter i klinikkene.
Kunnskapen om egen sykdom viste seg å være bekymringsfull lav. Tre av fire hadde utilstrekkelige egenomsorgsferdigheter, og pasientene vurderte selv sin kunnskap om hjertesvikt til kun 3 av 10. Bare én av tre veide seg ukentlig – noe som er viktig for å oppdage væskeoppsamling tidlig – og kun to av deltakerne hadde en egenbehandlingsplan.
To ulike opplegg
Deltakerne ble tilfeldig delt i to grupper.
Den ene fikk skriftlig informasjon og en standardisert egenbehandlingsplan, slik mange pasienter får i dag.
Den andre fikk et langt mer omfattende tilbud: hjertesviktopplæring, en personlig tilpasset plan og tre måneder med digital hjemmeoppfølging der de registrerte symptomer og vekt daglig.
Studiesykepleiere fulgte med og justerte behandlingen ved behov.
Viktig kunnskap i vente
- Pasientene i IT-HEART er nettopp de man er mest bekymret for. Intervensjonen er derfor spesifikt utformet for å møte deres utfordringer – ikke bare for å redusere innleggelser og bedre overlevelse, men også for å gi økt trygghet og mestringsfølelse i hverdagen. En slik tilnærming kan dessuten potensielt redusere kostnadene for helsetjenesten, forteller stipendiat Karoline Braanaas i IT-HEART/forskningsgruppen NORCOR, knyttet opp mot Drammen sykehus.
Resultatene fra hovedstudien vil gi verdifull kunnskap om hvordan denne pasientgruppen best kan følges opp i årene som kommer.
Artikkelen publisert i det internasjonale tidsskriftet Heart Failure Reviews.