Ny studie: Langvarig stress kan spille en større rolle i brystkreft enn antatt

Forekomsten av brystkreft øker globalt, men årsakene bak sykdommen er fortsatt ikke fullt ut forstått.

I en artikkel publisert i Frontiers in Oncology nylig, legger forskerne Cathrine Behr og Roar Fosse frem evidens som kan tyde på at kronisk psykososialt stress spiller inn.

Roar Fosse er forsker i Vestre Viken, mens Cathrine Behr er psykoterapeut i Asker og overlever av brystkreft siden 2017.
 
Et spørsmål som har opptatt filosofer siden antikken og forskere i mer enn hundre år, er om psykososialt stress kan spille en rolle i utviklingen av sykdommen. 

Nå antyder en ny gjennomgang av eksisterende forskning at særlig kronisk stress kan være viktigere enn man tidligere har trodd.

Uenighet i forskningen

I mange år har forskningsmiljøer stått splittet i synet på stress og brystkreft. Enkelte studier har konkludert med at kvinner ikke trenger å bekymre seg for at livets belastninger øker risikoen.

Samtidig har andre forskere, spesielt innen laboratoriestudier, funnet tegn på en mulig sammenheng.

Den nye studien forsøker å rydde opp i denne motsetningen ved å sammenligne to hovedtyper forskning:

• Prekliniske studier (dyreforsøk)
• Epidemiologiske studier (befolkningsstudier på mennesker)

Tydelige funn fra dyreforsøk

Forskerne identifiserte 29 eksperimentelle studier på rotter og mus. Resultatene her er oppsiktsvekkende klare:

I 25 av 29 studier førte kronisk psykososialt stress til økt tumorvekst eller spredning av kreft (metastaser).

Stress påvirket flere biologiske systemer: 

• Det sympatiske nervesystemet
• Stresshormonaksen (HPA-aksen)
• Immunsystemet

Dette tyder på at langvarig stress kan skape en biologisk tilstand som gjør kroppen mer sårbar for kreftutvikling.

Interessant nok fant noen studier også at effekten av kronisk stress kunne reduseres dersom dyrene samtidig ble utsatt for korte, akutte stresspåvirkninger.

Dette peker på at samspillet mellom ulike typer stress kan være mer komplekst enn antatt.

Menneskestudier gir uklare svar

Når forskerne så på studier av mennesker, ble bildet langt mindre entydig, forklarer Roar Fosse og Cathrine Behr i artikkelen.

Gjennomgangen inkluderte 14 systematiske oversikter og metaanalyser. Flertallet av disse undersøkte effekten av akutte livshendelser, som:

• Dødsfall i nær familie
• Skilsmisse
• Jobbtap
• Sykdom eller skade

Konklusjonen var gjennomgående at sammenhengen mellom slike hendelser og brystkreft er svak eller inkonsistent.

Men studien peker på en viktig svakhet: De fleste menneskestudier har satt søkelys på kortvarig stress, ikke langvarig belastning over tid.

Kronisk stress kan være oversett

Et mindre antall studier som faktisk undersøkte kronisk stress, ga mer bekymringsfulle signaler. Disse antydet at gjentatt mishandling og rasisme kan øke risikoen, langvarige belastninger som omsorgsbyrde er lite undersøkt og effekten av arbeidsstress er fortsatt uklar.

Andre potensielt viktige stressfaktorer - som vold i nære relasjoner og langvarige økonomiske problemer - er nærmest ikke studert i denne sammenhengen.

En nøkkel til å forstå funnene ligger i forskjellen mellom akutt og kronisk stress:

• Akutt stress: Kortvarig og ofte godt regulert. Kroppen aktiverer en «fight or flight»-respons som raskt dempes igjen. Kan i noen tilfeller være positivt for tilpasning og overlevelse.
• Kronisk stress: Vedvarende belastning som gradvis kan slite ned kroppens systemer. Kan føre til vedvarende forhøyet kortisol, svekket regulering av nervesystemet og redusert immunfunksjon

Over tid kan dette skape en biologisk ubalanse som øker risikoen for sykdom.

Subjektiv opplevelse er avgjørende

En annen svakhet ved mange studier er at de ikke tar hensyn til hvordan individet opplever stresset.

Forskning viser at: Det er ikke bare hva man utsettes for som teller, men hvordan man vurderer og håndterer belastningen.

- To personer kan oppleve samme livshendelse helt forskjellig – og reagere biologisk på ulike måter, forklarer Fosse og Behr.

Utvikling av brystkreft tar ofte 15–20 år. Likevel måler mange studier stressnivå kun i perioden 1–5 år før diagnosen. Dermed kan de gå glipp av kritiske påvirkninger tidligere i livet og fange opp effekter på en allerede eksisterende tumor, ikke selve utviklingen

Forskerne argumenterer derfor for at man må se på stress gjennom et livsløpsperspektiv.

Trenger mer forskning på mennesker

Studien gir ikke et endelig svar på om stress forårsaker brystkreft, men den peker på noe viktig:

Kronisk, langvarig stress kan være en undervurdert risikofaktor.

Samtidig understrekes det at forskningen på mennesker fortsatt er utilstrekkelig og sprikende.

Konklusjon som kan trekkes:

• Dyreforsøk viser en tydelig sammenheng mellom kronisk stress og brystkreft
• Studier på mennesker gir uklare svar – trolig fordi de fokuserer på feil type stress

Fremtidig forskning bør undersøke: 

• Langvarig stress over hele livsløpet
• Individets egen opplevelse av stress
• Samspillet mellom akutt og kronisk stress

Les hele artikkelen: Frontiers | Chronic psychosocial stress: a role in breast cancer etiology?