Nedgangen i hjerneslag de siste 20 årene gjelder ikke atrieflimmer-relaterte hjerneslag
En ny nasjonal registerbasert studie viser at forekomsten av hjerneslag i den generelle befolkningen har falt betydelig i Norge de siste 20 årene. For hjerneslag relatert til atrieflimmer ser utviklingen imidlertid annerledes ut.
Forekomsten har totalt sett vært stabil, men blant de yngste aldersgruppene ser forskerne en økning i iskemiske hjerneslag som skyldes atrieflimmer.
Studien er nylig publisert i Journal of the American Heart Association. Førsteforfatter er lege og stipendiat Mariam Anjum ved Bærum sykehus i Vestre Viken.
Forskerne fulgte hele den norske befolkningen fra 2001 til 2021 og identifiserte 227 575 førstegangs hjerneslag. Nesten 30 prosent av slagene var relatert til atrieflimmer, og andelen økte gjennom studieperioden.
– Det er positivt at forekomsten av hjerneinfarkt generelt har gått ned i Norge. Samtidig ser vi at den gunstige utviklingen ikke gjelder for hjerneinfarkt relatert til atrieflimmer. Særlig økningen blant yngre er et funn vi mener er urovekkende og viktig å undersøke videre, sier Anjum.
Potensial for bedre forebygging
Atrieflimmer er en av de viktigste risikofaktorene for hjerneinfarkt. Blodfortynnende behandling (antikoagulasjon) kan redusere risikoen betydelig hos pasienter som har indikasjon for behandling.
I studien fant forskerne at 2 av 3 pasienter med atrieflimmer-relatert hjerneinfarkt ikke brukte antikoagulasjon. Blant pasientene som allerede hadde kjent atrieflimmer før hjerneinfarktet, brukte 55 prosent ikke antikoagulasjon.
– Dette tyder på at det fortsatt finnes et stort potensial for å forebygge bedre. Det innebærer både å oppdage atrieflimmer, identifisere hvem som bør ha blodfortynnende behandling og jevnlig revurdere slagrisiko hos dem som allerede har diagnosen, forteller Anjum.
Økning i hjerneblødninger blant de eldste
Hos de eldste pasientene med atrieflimmer fant forskerne en økning i hjerneblødninger. Økningen var drevet av pasienter som brukte antikoagulasjon.
-Dette er en kjent risiko ved antikoagulasjonsbehandling. Behandlingen reduserer risikoen for hjerneinfarkt, men øker samtidig risikoen for alvorlig blødning. Funnene understreker derfor viktigheten av å forebygge blødning og jevnlig revurdere nytte og risiko ved behandlingen, særlig hos eldre pasienter, forklarer Anjum.
Del av doktorgradsarbeidet
Studien er den tredje og siste artikkelen i Anjums doktorgradsarbeid om atrieflimmer og hjerneslag. Doktorgradsarbeidet er gjennomført ved forskningsavdelingen på Bærum sykehus i samarbeid med Folkehelseinstituttet og flere nasjonale samarbeidspartnere gjennom AFNOR-prosjektet.
Anjum disputerer ved Universitetet i Oslo 6. november.