Målrettet forbedringsarbeid ga resultater for pasienter og ansatte

For noen år siden sto gynekologisk poliklinikk overfor utfordringer knyttet til både kapasitet og drift. Ventetidene var lange, planleggingshorisonten kort, og digitale løsninger ble i begrenset grad utnyttet.

– Vi hadde utfordringer med både kapasitet og drift. Ventetidene var lange, planleggingshorisonten var kort, det var usikkerhet rundt kontrollpraksis, og vi utnyttet i begrenset grad de digitale mulighetene som fantes. Samlet førte dette til mindre forutsigbar drift både for pasienter og medarbeidere, sier Aase Devold Pay, avdelingssjef for Avdeling for gynekologi, fødselshjelp og plastikkirurgi ved Bærum sykehus.

Målet med forbedringsarbeidet var å etablere en helhetlig og bærekraftig poliklinisk drift med bedre ressursutnyttelse, høy kvalitet og kortere ventetider for pasientene.

Flere tiltak ga resultater

Arbeidet har bestått av en rekke tiltak som til sammen har bidratt til resultatene. Avdelingen har blant annet redusert unødvendige kontrolltimer, forbedret kapasitets- og timebokplanleggingen, utvidet planleggingshorisonten til seks måneder og standardisert arbeidsprosessene.

– Det viktigste har vært kombinasjonen av flere tiltak. Vi har arbeidet systematisk med å redusere unødvendige kontroller, forbedre timebok- og kapasitetsplanleggingen, utvide planleggingshorisonten og standardisere arbeidsprosesser. Samtidig har vi brukt forbedringsmetodikk med løpende målinger og kontinuerlige justeringer gjennom PDSA-sykluser, sier Pay.

Digitalisering har også vært en viktig del av forbedringsarbeidet. Blant tiltakene er digital prejournal, digital abortbestilling, digitale pasientforløp for oppfølging av svangerskapskvalme og økt bruk av video- og telefonkonsultasjoner.

– Dette har gitt bedre tilgjengelighet for pasientene, redusert behovet for enkelte fysiske oppmøter og frigjort kapasitet til pasienter som trenger undersøkelse eller behandling på sykehuset, sier hun, og fortsetter.

- Løft for hele avdelingen

Avdelingssjefen gir en spesiell honnør til seksjonslederne.

- Selv om forbedringsarbeidet har vært et felles løft for hele avdelingen, vil jeg særlig trekke frem innsatsen til seksjonslederne Kristine Feragen og Ingvild Sandnes. De har sammen med medarbeiderne eid prosessen, omsatt forbedringsarbeidet til konkrete tiltak i hverdagen og holdt arbeidet levende over tid. Resultatene vi ser i dag er et resultat av deres lederskap og medarbeidernes engasjement, sier Aase Devold Pay.

Bedre tilgjengelighet for pasientene

For pasientene har arbeidet gitt konkrete resultater. Ventetidene er redusert, færre venter utover fastsatte frister, og pasientforløpene er blitt mer forutsigbare.

– Vårt viktigste resultat er at pasientene får raskere tilgang til helsehjelp i en avdeling som arbeider kontinuerlig med kvalitet og forbedring, sier Pay.

Samtidig har prosjektet bidratt til en mer strukturert og forutsigbar arbeidshverdag for medarbeiderne. Avdelingen har hatt stor oppmerksomhet på tverrfaglig samarbeid, kommunikasjon og psykologisk trygghet gjennom hele forbedringsarbeidet.

– Jeg er mest stolt av at vi har lykkes med å skape en kultur for kontinuerlig forbedring. Medarbeidere fra ulike faggrupper har arbeidet sammen mot felles mål, og vi har vist at systematisk forbedringsarbeid kan gi både målbare resultater og en bedre arbeidshverdag, sier hun.

En anerkjennelse til medarbeiderne

Forbedringsprisen 2026 ser Pay først og fremst på som en anerkjennelse av innsatsen medarbeiderne har lagt ned over tid.

– Prisen er en anerkjennelse av innsatsen til medarbeiderne og av den systematiske forbedringskulturen som er bygget opp over tid. Den viser at målrettet forbedringsarbeid kan gi gevinster både for pasienter, medarbeidere og helsetjenesten som helhet, sier hun.
Hun understreker at den viktigste forklaringen på suksessen er medarbeidernes langsiktige innsats.

– Denne anerkjennelsen handler først og fremst om medarbeiderne som over tid har arbeidet systematisk for å skape bedre pasientforløp og en mer bærekraftig drift, sier Pay.