For ett år siden rullet den første ambulansen inn foran det nye Drammen sykehus. Siden den gang har ansatte håndtert flytting, ny teknologi, krevende utfordringer og en helt ny arbeidshverdag. Samtidig har pasientbehandlingen fortsatt døgnet rundt.
Det er ett år siden Drammen sykehus fikk ny adresse. Klokka 07 kom den første pasienten og det ble starten på et spennende og krevende år for alle de ansatte på Drammen sykehus.
I årevis har det blitt planlagt, tegnet, regnet og bygget. Bygging og flytting til et nytt sykehus er alt annet enn enkelt. Men 5. oktober 2025 var det ingen vei tilbake. I den mørke og regntunge oktobermorgenen rullet den første ambulansen inn foran den nye hovedinngangen.
Tidlig start
De somatiske pasientene var ikke første. Pasientene fra Blakstad sykehus hadde allerede så smått blitt kjent med det nye sykehuset. Men det er ikke til å komme fra at flyttingen av den somatiske delen var både mer omfattende og mer krevende.
-Det var mange spente ansikter denne morgenen i oktober. Blant dem var den øverste ansvarlige, klinikkdirektør Mai Bente Myrvold.
-Selve flyttedagen kommer til å stå for meg som den dagen da jeg var mest spent og det var kanskje den morsomste dagen i hele mitt yrkesliv. Alle ville at dette skulle gå best mulig både for pasienter og ansatte. Den felleskapsfølelsen jeg kjente på den dagen var enorm, sier hun.
Godt forberedt
Mai Bente Myrvold hadde som mange andre jobbet lenge med det nye sykehuset. Først som prosjektdirektør for sykehuset og deretter som klinikkdirektør for Drammen sykehus, en stilling hun tiltrådte året før flyttingen.
Selve flyttedagen skulle markere starten på et mildt sagt hektisk år for både klinikkdirektøren og alle de ansatte.
-Selve flyttingen gikk jo superbra. Det var krevende for de ansatte både før og etter, men flytteoperasjonen gikk på skinner. Fy søren så stolt jeg er av de ansatte som fikk til dette! Og det hadde heller ikke gått hvis ikke vi hadde fått så god hjelp fra alle klinikkene i Vestre Viken. Det var helt avgjørende, sier hun.
Gode tjenester
En ting er å flytte en leilighet eller et kontorbygg. Men et sykehus er veldig mye mer krevende, og pasientsikkerheten skal ivaretas.
-Det er utrolig imponerende at vi har klart å levere gode helsetjenester både før, under og etter selve flyttedagen, sier hun.
Vi spør om det er enkelthendelser eller enkeltpersoner som står fram fra denne hektiske oppstarten. Men hun vegrer seg for å sette søkelyset på enkelthendelser.
-Både flyttingen og tiden etter har vært en felles innsats. Det er utrolig mange ansatte som har lagt ned enormt mye jobb, og det er det fellesskapet som har fått det til, sier hun.
Ikke ferdig
Flyttingen gikk smertefritt. Men så skulle livet i det nye bygget starte. Det viste seg at det skulle bli langt fra problemfritt.
-Alt var ikke ferdig. Vi skulle bo oss inn i bygget, venne oss til nye måter å jobbe på. Det var nytt utstyr, nye løsninger og ny teknologi. Vi visste at vi ville bruke litt tid på å komme i gang, så de første ukene var vi jo i en slags beredskapssituasjon. Vi var forberedt på at det ville kreve mye, men det ble større utfordringer enn vi hadde sett for oss, sier hun.
Fem måneders beredskap
Og det overskyggende problemet het Helselogistikk. Teknologiplattformen som rommer både telefoni, sikkerhetsalarmer, pasientsignaler og pasientoversikter.
-Jeg opplevde vel å være i tvil. Flyttet vi for tidlig? Burde systemet vært testet mer? Kunne det vært testet mer? Men dette er spørsmål det er vanskelig å få svar på. Testing var bare mulig inntil et visst punkt. Det var først når vi tok det i bruk i full skala at vi så omfanget av problemene, sier hun.
Ikke mindre enn fem måneder var sykehuset i forhøyet beredskap. De ansatte måtte bruke walkie-talkies for å få tak i hverandre, og telefoner ringte, uten at noen hadde ringt. De ansatte skrev avvik og teknologene drev med feilretting. Det som skulle være unntak skled over i å bli den nye hverdagen.
Oppe i alt dette skal planlagt kirurgi gjennomføres, pasienter skal behandles og akuttfunksjonene skal fungere døgnet rundt. Og det er dette Mai Bente Myrvold lar seg mest imponere over.
God behandling
For pasientbehandlingen er god og pasientene er fornøyde. Enerom blir tatt godt imot, maten likeså. Bygget er pent og rent og utsikten flott. Og selv om omstendighetene periodevis er kaotiske, vet helsepersonellet hva som er viktigst.
-Jeg har selv opplevd å være pårørende på dette sykehuset. Selvfølgelig var det en litt spesiell opplevelse. Men jeg fikk oppleve bygget og personalet i en for meg vanskelig situasjon og jeg fikk se hva enerom og gode rammer rundt pasient og pårørende betyr. Muligheten til å ha privatliv med familien i livets siste fase var veldig viktig for oss. Så jeg fikk se med egne øyne det mange pasienter også gir tilbakemelding om, nemlig at de er veldig fornøyde, sier Myrvold.
Kollektiv innsats
Den joviale topplederen nøler med å fremheve enkelthendelser eller personers innsats i året som har gått.
-Jeg vet ikke om jeg vil trekke fram enkelthendelser. Det at man har jobbet sammen for å gjøre god pasientbehandling selv om frustrasjonen har vært høy og teknologien dårlig, har vært imponerende. Det har vi gjort i fellesskap, sier hun.
Naturlig misnøye
Det er ikke til å komme fra at problemene har ført til misnøye og frustrasjon. Som øverste leder er det Myrvolds jobb å håndtere det.
-I den situasjonen vi har hatt, så er det helt naturlig. Når vi gjør så store endringer som å flytte inn i et nytt sykehus, så er frustrasjon helt uunngåelig. Så min jobb er jo å legge til rette for at vi skal være i stand til å gi gode helsetjenester, og at de ansatte skal ha det bra på jobb. Derfor har vi gjort hva vi har kunnet for å både få systemene til å fungere, men også forsøkt å kommunisere de utfordringene som har vært og hva som har vært gjort for å løse dem.
Går bedre
-Det er en stund siden sykehuset sist var i beredskap. De tekniske løsningene er bedre. Pasientbehandlingen er god. Og også andre utfordringer endrer seg mot det bedre, selv om vi fortsatt har områder vi må forbedre videre, mener Myrvold.
-Utformingen av det nye sykehuset har endret noe på arbeidsformen vår. Vi har mistet noen arenaer for samarbeid og det å opprettholde fellesskap innenfor fagene og på tvers av profesjoner. Dette er forhold som jobbes med og som blir viktig for oss å finne gode løsninger for. Jeg er voldsomt imponert over alle de som til tross for alle utfordringene har lagt ned en betydelig jobb i det året som har gått. Påstander om at helsepersonell ikke er omstillingsdyktige bør i alle fall legges grundig død for alle ansatte her, sier hun.
Lommer av normalitet
For de ansatte har det første året på Brakerøya vært en slags unntakstilstand. Også for direktøren. For å klare å stå i det har hun klart å skape seg noen små pustepauser.
-Det er viktig å skaffe seg noen små perioder med avkobling. Om det er en treningstime, en tur i skogen eller en seiltur, så er det helt nødvendig avbrekk for å kunne fungere godt på jobb, sier hun. Regelmessige morgenbad på Odden med «badeklubben» på sykehuset bidrar til å holde hodet kaldt og hjertet varmt.
Fortsatt endringer
Det første året er tilbakelagt. Men utviklingen i sykehuset, eller samfunnet for øvrig for den saks skyld, tar ikke hensyn til et passert, slitsomt år.
-Vi skal utvikle oss videre. Vi skal bruke dette sykehusbygget til det beste for pasientene og befolkningen. Samfunnet rundt oss er i endring, og både den demografiske utviklingen og teknologiutviklingen vil treffe oss som leverer helsetjenester. Dette er forhold som vi må forholde oss til og jobbe kontinuerlig med, sier hun
Men ettårsmarkering blir det. Og Myrvold er ydmyk og takknemlig.
Tusen takk til alle ansatte. Dette hadde ikke gått hadde det ikke vært for alle ansatte. Ingen nevnt – ingen glemt, avslutter hun.