Høy forekomst av atrieflimmer blant roere

I en studie som nylig ble publisert i det anerkjente tidsskriftet European Heart Journal, undersøkte forskerne forekomsten av hjerterytmeforstyrrelsen atrieflimmer blant 121 tidligere eliteutøvere i roing i Australia.

Selv om roerne hadde svært lav forekomst av vanlige risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, utviklet hele 21,5% atrieflimmer. Til sammenligning var forekomsten i et utvalg fra den generelle befolkningen 3,2%.

Roerne var i gjennomsnitt 62 år og deltatt i konkurranser på nasjonalt eller internasjonalt nivå. Mange av roerne hadde deltatt i verdensmesterskap eller OL og 26% var kvinner.

- Genetiske undersøkelser av deltakerne tilsier at både trening og genetisk disposisjon bidrar til utvikling av atrieflimmer blant idrettsutøvere, men betydningen av genetikk var ikke større hos roerne enn hos personer med atrieflimmer i den generelle befolkningen, sier overlege og forsker Marius Myrstad ved Bærum sykehus, som er en av medforfatterne av forskningsartikkelen.

Myrstad sier at funnene er interessante og støtter funn fra tidligere studier, som har påvist en høy forekomst av atrieflimmer blant norske langrennsløpere fra 60-årsalder og oppover. I den nye studien hadde roerne en 7 ganger høyere risiko for atrieflimmer sammenlignet med jevnaldrende og mindre aktive personer. Sammenholdt med funn fra tidligere studier, ser det ut til at utøvere av utholdenhetsidretter på høyt nivå har en risiko for atrieflimmer som er mellom 2 og 7 ganger høyere enn i befolkningen ellers.

Roere, langrennsløpere og andre idrettsutøvere som har fått påvist atrieflimmer kan være aktuelle for å delta i den banebrytendende NEXAF-studien på Bærum sykehus. I denne studien undersøker Myrstad og hans kolleger hvordan trening påvirker sykdomsforløpet hos aktive personer som har fått diagnosen atrieflimmer.

Forskerne vil gjerne komme i kontakt med aktuelle studiedeltakere, som oppfordres til å melde seg via kontaktskjemaet på studiens nettside.