Helseministeren imponert: Nå innføres 72-timersmodellen i hele Vestre Viken
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre besøkte Drammen sykehus denne uken for å lære mer om 72-timersmodellen. Nå skal ordningen innføres i hele Vestre Viken helseforetak.

Modellen skal bidra til tryggere overganger mellom sykehus og kommunehelsetjeneste, styrke samhandlingen og bidra til bedre pasientforløp. Prosjektet har allerede gitt gode erfaringer gjennom et godt samarbeid på Kongsberg.
Under besøket i Drammen tirsdag 27. oktober møtte ministeren administrerende direktør Lisbeth Sommervoll, fagdirektør Oscar Kristiansen, klinikkdirektør Mai Bente Myrvold, avdelingssjef Gry Klouman Bekken ved medisinsk avdeling Drammen sykehus, sykepleierne Ellen Kvandal og Heidi Prytz fra hjemmetjenesten i Kongsberg kommune, brukerrepresentant Torill Naper Hauge, fagsjef Stian Kristoffersen ved Kongsberg sykehus og spesialrådgiver Inger Lise Hallgren.
Statsråden fikk presentert erfaringene fra pilotprosjektet Samhandlingsarena Kongsberg og planene for videre utrulling i hele helseforetaket. Besøket ga samtidig anledning til å vise hvordan tett samarbeid mellom sykehus, kommuner og brukerrepresentanter kan bidra til bedre pasientforløp og økt trygghet for både pasienter og helsepersonell.
Etter presentasjonen av erfaringene fra Kongsberg og planene for videre utrulling i hele Vestre Viken, ga statsråden uttrykk for at han var imponert over resultatene som er oppnådd.
- Dette er veldig bra jobbet. Jeg er imponert, sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.
Bedre samhandling etter utskrivelse
«72 timer direkte tilgang til sykehuslege» innebærer at kommunalt helsepersonell kan ta direkte kontakt med lege ved utskrivende sykehusavdeling de første 72 timene etter at en pasient er skrevet ut.
Hensikten er å sikre raske avklaringer dersom det oppstår spørsmål om behandling, legemidler eller oppfølging.
Ordningen bygger på erfaringer fra en tilsvarende modell i Danmark og er utviklet gjennom arbeidet i Samhandlingsarena Kongsberg. Kongsberg sykehus og Kongsberg kommune som var de første i Norge som tok modellen i bruk.
Fagsjef Stian Kristoffersen ved Kongsberg sykehus har fulgt arbeidet med 72-timersmodellen tett.
- Pasientene bryr seg ikke om hvor kommune-begrepet slutter, og sykehus-begrepet begynner. De forventer én helsetjeneste. Det er det vi bygger videre på, forteller Kristoffersen.
Han mener modellen bidrar til å styrke samarbeidet mellom sykehus og kommune og gjør det enklere å finne gode løsninger for pasientene i dagene etter utskrivelse.
Gode erfaringer fra Kongsberg
Pilotprosjektet startet 26. januar 2026 som et samarbeid mellom Kongsberg sykehus og Kongsberg kommune. Ordningen omfattet først medisinske pasienter som mottok kommunale helse- og omsorgstjenester etter utskrivelse.
Fra juni ble ordningen utvidet til alle opptakskommunene til Kongsberg sykehus: Kongsberg, Øvre Eiker, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. Samtidig ble målgruppen utvidet til å omfatte både medisinske og ortopediske pasienter.
Erfaringene viser at direkte dialog mellom helsepersonell i kommuner og sykehus bidrar til raskere avklaringer, økt trygghet og bedre oppfølging av pasientene i dagene etter utskrivelse.
- Antall telefoner er ikke veldig høyt og man ser at konkrete og ofte enkle avklaringer har stor positiv effekt for pasientene og for kommunene. Før ordningen eventuelt skal innføres som en nasjonal ordning er det svært viktig med mer erfaring fra flere og større sykehus og fra flere fagområder og kommuner, mener Kristoffersen
Nå rulles modellen ut i hele foretaket
På bakgrunn av erfaringene fra Kongsberg skal nå altså 72-timersmodellen innføres i hele Vestre Viken i samarbeid med foretakets 22 kommuner.
Målet er at ordningen er innført ved alle sykehus i løpet av mars 2027.
- Overgangen mellom sykehus og kommune er en sårbar fase for mange pasienter. God dialog og raske avklaringer er viktig for å skape trygghet både for pasienter, pårørende og helsepersonell, sier administrerende direktør Lisbeth Sommervoll.
Hun mener modellen er et godt eksempel på hvordan lokalt utviklede løsninger kan skape verdi for hele foretaket og helsetjenesten som helhet.
Det er derfor også planlagt følgeforskning som skal bidra til en fortløpende evaluering og kunnskap om både implementeringsprosessen og effekten av ordningen for pasienter og ansatte.

















