Kloke valg-ambassadør 

Til daglig er hun barnelege på Drammen sykehus. Men de neste 7 månedene skal hun bruke 40 prosent av sin stilling til å promotere Kloke valg-kampanjen vidt og bredt i sykehusene. Målet med kampanjen er å redusere overutredning, overdiagnostikk og overbehandling, for å oppnå bedre og tryggere helsetjenester for alle. Dette er ikke en sparekampanje.  

Veldig viktig kampanje 

Bysveen Lier er akkurat ferdig med dagens pasienter på poliklinikken, og hun har både overskudd og entusiasme til å snakke varmt om kampanjen.  

– Dette er noe av det viktigste vi skal gjøre i helsevesenet framover. I en situasjon hvor vi i nær fremtid vil mangle både helsepersonell og tid er det viktig at vi ser nøye på nytten av det vi gjør, sier hun.  

Kampanjen heter internasjonalt «Choosing Wisely», og kom til Norge i 2018 under navnet «Gjør kloke valg». Det var Legeforeningen som kastet seg på først, men andre fagforeninger har også utarbeidet kloke valg i sine fag.   

På verdensbasis anslås det at 60 % av utredning og behandling i helsetjenesten har høy nytte, 30 % har usikker eller lav nytte, mens 10 % utsetter pasienten for risiko uten noen påviselig nytte.  

Et grunnleggende medisinsketisk prinsipp er “først og fremst ikke skade”. Da kan vi ikke la være å se kritisk på det vi gjør, og kloke valg kampanjen tar for seg disse siste 10 prosentene, sier hun.  

– Det er et paradoks at helsevesenet leverer 10 prosent tjenester med lav eller ingen verdi, samtidig som mange med et reelt behov ikke får effektiv hjelp i tide. Det er viktig å presisere at disse 10 prosentene kommer ikke med noe merkelapp. Vi driver med det fordi det er tradisjon for å gjøre det, fordi det etterspørres og som regel fordi vi tror det er nyttig. Vi trenger fagfolks nysgjerrighet og innsikt til å finne frem i disse prosentene og se på det med kritiske blikk, sier Bysveen Lier.  

Grasrot-arbeid 

Selv om kampanjen er solid forankret i toppen av foretaket, forteller den nyutnevnte ambassadøren at det er på grasrota det viktige arbeidet skjer. Ledelsen har forpliktet seg til å støtte målsettingen og grunnprinsippene i kampanjen, men også å sørge for gode rammer for Gjør kloke valg prosjekter i sykehusene. Kloke valg utarbeides av fagfolk, med fagfolk, for fagfolk.  

– Grunnfjellet her er helsepersonell som ønsker å gjøre kloke valg i sin kliniske hverdag. Vi må både følge de overordnede nasjonale kloke valgene, men også lage egne prosjekter ute i avdelingene som fjerner “grus i skoa” i arbeidshverdagen. Det yrer av kvalitetsforbedringsprosjekter i hele foretaket allerede, og vi har en veldig god rigg med mange forbedringsagenter som kan kontinuerlig forbedring. Dette vil vi dra nytte av. Derfor tror jeg også vi vil lykkes her i Vestre Viken med å komme i gang raskt. Kloke valg må være forankret i fagmiljøet og kunnskapsbaserte for å lykkes. Alle fag og spesialiteter oppfordres nå til å «feie for egen dør». Min jobb som ambassadør er å informere, motivere og inspirere sånn at alle har dette med seg i hodet hver eneste dag, sier Bysveen Lier.  

Mer er alltid bedre 

Dette mener Bysveen Lier er litt av den tankegangen som gjør at vi har kommet dit vi er, med at vi også gjør ting som ikke er nyttige.  

– Vi er opplært i en kultur hvor vi tror at mer utredning og behandling er bedre, og med lav toleranse for usikkerhet. Dessuten har vi retningslinjer som er en kjent driver for overbehandling. Stort tidspress, engstelse for å overse sykdom, press fra pasienter og pårørende er også faktorer som gjør at vi gjør ukloke valg, sier hun.  

Hun mener et eksempel, som også står henne profesjonelt nært, er behandling av RS virus bronkiolitt hos småbarn.  

– Minst 1000 barn ender med sykehusinnleggelse pga RS-viruset hvert år. Og litt avhengig av hvor du legges inn vil du få forskjellig behandling, fordi avdelingene har ulik tradisjon og kultur hos seg. I helseatlas finner vi igjen det samme i andre fag, lik sykdom utredes og behandles ulikt avhengig av hvor du behandles. Gjør kloke valg vil få bort uønsket geografisk variasjon som følge av overbehandling. Barnelegeforeningen nasjonalt og barneavdelingen hos oss har jobbet systematisk med dette i mange år, og har fått god erfaring med å lage felles kjøreregler for alle. Mye behandling er helt bortkastet og ikke godt vitenskapelig dokumentert, og dette må vi komme til livs, sier hun engasjert.  

«Ikke stikk meg uten grunn» er en underkampanje under paraplyen Gjør kloke valg. I vårt helseforetak er vi på sølvplass på pallen nasjonalt, vi tar nest mest blodprøver av pasientene våre.  

– Det må vi jobbe med fordi det er plagsomt for pasientene, brysomt for klinikerne, arbeidskrevende for laboratoriene, lite bærekraftig - og er en unødvendig tidstyv som stjeler tid fra nødvendige helsetjenester, sier hun.  

Befolkning med høye forventninger 

Holdningen “mer er bedre” kommer også frem i forventninger i befolkningen.

– Vi lever i et samfunn hvor helseundersøkelser av friske for “for sikkerhets skyld” markedsføres i stor skala og presenteres som nødvendig. Det er helt sentralt at vi samarbeider med både primærhelsetjenesten og pasientene/brukerne våre i dette, sier hun.

Det er laget 4 spørsmål pasientene oppfordres til å stille for å sette i gang en åpen dialog om hvilke forventninger man har om utredning og behandling. Flere helsepersonell opplever at pasientene “bestiller” det de mener er riktig, og å etterkomme disse ønskene kan av og til være raskere enn å ta seg tid til å forklare.  

En episode fra hennes opphold nord i Pakistan med Leger uten grenser, er en god illustrasjon på mekanismene. 

– Vi var enkelt utstyrt selv der drev vi aktivt med faglig bevisstgjøring og dialog med pasientene om korrekt bruk av antibiotika. Det ligger også i menneskets nysgjerrige natur at vi ønsker å prøve nye utredninger og behandlinger, og denne trangen til å prøve noe nytt forsterkes ved sykdom og lidelse. Vi så dette godt den dagen vi fikk installert et røntgenapparat, og køen vokste raskt utenfor. Imamen som ledet åpningsseremonien, ville gjerne få tatt et bilde og fikk naturligvis prøve først. Det var jo ingen medisinsk grunn overhode til å ta et røntgenbilde av en frisk fot. Dette er et godt eksempel på hva man ikke skal drive med; medisinsk helt unyttig utredning med lav pasientsikkerhet og risiko for stråleskade, forteller hun og ler. Gjør som jeg sier - ikke som jeg gjør.  

Stor optimist 

I syv måneder i 40 prosent stilling skal hun skape begeistring for kampanjen. 

– Jeg elsker jobben min og kollegaene mine her i Vestre Viken. Vi har gode fagmiljøer som ønsker å korrigere kursen mot mer kloke valg for å unngå unødvendige undersøkelser og behandling som kan gjøre mer skade enn nytte. Jeg er overbevist om at denne kampanjen er viktig, og jeg har tro på folk. Så håper jeg at jeg som ambassadør kan være med å skape begeistring og få alle ansatte til å stille seg spørsmål ved om det vi gjør virkelig er nødvendig og nyttig for pasientene, og dersom svaret er nei: lage prosjekter for å gjøre klokere valg! Det er laget en side på intranett med en boks man kan trykke på for å få hjelp til start og gjennomføring om man har en god idé, avslutter hun.