Fra Drammen til Europa: Norsk forskning setter spor i forebyggende hjertemedisin
Da nesten 1500 fagpersoner fra 83 land samlet seg i Ljubljana i Slovenia i april, var det for å dele kunnskap om hvordan vi best kan forebygge hjerte- og karsykdom – fortsatt den vanligste dødsårsaken i Europa. Blant deltakerne utmerket forskningsmiljøet ved Drammen sykehus, gjennom NORCOR-gruppen, seg tydelig med stor faglig aktivitet og bred internasjonal synlighet.
Den europeiske kongressen i forebyggende hjertemedisin, ESC Preventive Cardiology 2026, samlet klinikere, forskere og helsemyndigheter fra hele verden. Årets hovedtema var å bygge bro mellom forskningsbaserte retningslinjer og faktisk klinisk praksis – et tema som treffer kjerneoppdraget til NORCOR-forskningsgruppen godt.
Et aktivt og tverrfaglig forskningsmiljø
Med hele 14 deltakere og åtte faglige bidrag, i tillegg til seksjonsledelse, var NORCOR blant de mest aktive nordiske miljøene på kongressen. Gruppen, som har sitt utgangspunkt ved Drammen sykehus, arbeider bredt med forebygging, behandling og oppfølging av hjertepasienter – fra livsstilsintervensjoner til genetikk og digital helseteknologi.
Seksjonsleder og professor John Munkhaugen har vært sentral i årets program. Han bidro både i planleggingen av kongressen og på talerstolen, med et foredrag om hvordan helsevesenet bedre kan legge til rette for fysisk aktivitet hos eldre pasienter med flere samtidige sykdommer. Et tema med stor samfunnsmessig betydning i en tid der flere lever lenger med kronisk sykdom.
Munkhaugen ledet også en sesjon om søvn og hjertesykdom, der professor Toril Dammen presenterte forskning på psykologisk behandling av søvnløshet hos hjertepasienter. Dette er et område som får stadig større oppmerksomhet, ettersom dårlig søvn både påvirker livskvalitet og risiko for nye hjertesykdommer.
Forskning tett på pasientenes hverdag
Flere av bidragene fra NORCOR tok utgangspunkt i problemstillinger som mange pasienter opplever i hverdagen. Seniorforsker Elise Sverre presenterte resultater om hvordan betablokkere kan påvirke pasienters fysiske aktivitetsnivå, mens Johanne Elise Nyen belyste sammenhenger mellom samme medikamentgruppe og søvnproblemer, inkludert mareritt.
Forebygging gjennom livsstilsendring var også et tydelig tema. Karin Pleym la frem en helseøkonomisk analyse av en randomisert røykesluttstudie gjennomført ved Drammen, Ringerike og Kongsberg sykehus. Studien undersøker ikke bare om tiltakene virker, men også om de er kostnadseffektive – et viktig perspektiv for fremtidige prioriteringer i helsetjenesten.
Yngre forskere og stipendiater var godt representert og viste bredden i pågående prosjekter. Amara Uduma presenterte nye genetiske data knyttet til hvordan kroppen omsetter statiner, medisiner som brukes av svært mange for å forebygge hjerteinfarkt. Vilde Getz viste hvilke faktorer som påvirker om pasienter benytter seg av kommunale røykeslutt-tilbud, mens Karoline Braanaas presenterte design og baselinedata fra en ny multisentersstudie som tester digital hjemmeoppfølging etter sykehusinnleggelse for hjertesvikt.
Mer enn foredrag og postere
Utover de vitenskapelige presentasjonene deltok NORCOR også aktivt i europeisk samarbeid. John Munkhaugen deltok på flere arbeidsmøter i regi av den europeiske forebyggende hjerteforeningen (EAPC), der fremtidige strategier, retningslinjer og forskningssamarbeid ble diskutert.
NORCOR sto dessuten for flertallet av de norske posterpresentasjonene under den nasjonale posteraftenen – et tydelig tegn på et aktivt og produktivt forskningsmiljø.
Like viktig som de faglige innleggene var møtene med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Slike arenaer legger grunnlaget for nye forskningsprosjekter, multisenterstudier og kunnskapsutveksling på tvers av landegrenser. Og når arbeidsdagene var over, ble det også tid til uformelle samtaler, fellesskap over middag og et glimt av Ljubljanas historie og kultur.
Alt i alt ble kongressen en tydelig bekreftelse på at forskningen som drives ved Drammen sykehus og i NORCOR-nettverket holder høy internasjonal kvalitet – og at den har direkte relevans for pasienter, klinikere og samfunnet som helhet.
For pasientene betyr dette:
- Bedre tilpasset behandling - Forskningen gir mer kunnskap om hvordan medisiner virker på ulike mennesker, slik at behandlingen kan justeres bedre for hver enkelt.
- Færre bivirkninger - Studier av søvn, mareritt og fysisk form gjør det lettere å oppdage og håndtere plagsomme bivirkninger tidligere.
- Mer støtte til røykeslutt og livsstilsendring - Forskningen viser hvilke tiltak som faktisk hjelper, og kan føre til bedre og mer tilgjengelige tilbud.
- Tryggere oppfølging hjemme - Ny kunnskap om digital oppfølging kan gi tidligere hjelp og færre sykehusinnleggelser.
- Bedre råd om fysisk aktivitet - Anbefalinger tar mer hensyn til alder, flere sykdommer og pasientenes hverdag.
- Høyere kvalitet på helsetjenestene - Når forskning tas i bruk i praksis, blir behandling og oppfølging mer kunnskapsbasert og likeverdig.