Flyttingen involverer mange pasienter med ulike behov – og derfor er det lagt ned et omfattende arbeid for at alle skal oppleve overgangen som trygg og forutsigbar.

Et stort apparat – med trygghet i sentrum

– Vi har forberedt oss på dette i mange år, og har jobbet systematisk med både pasienter og ansatte for å sikre en trygg overgang, forteller sykehusoverlege Magnus Karlsen.

For pasienter som har vært innlagt over lengre tid, har det vært ekstra viktig å gi god og tidlig informasjon. De har fått både muntlig informasjon, visuelle hjelpemidler som bilder, og egne informasjonsbrosjyrer. Mange pasienter uttrykker nå at de gleder seg til å komme til nye og moderne lokaler, mens andre naturlig nok kjenner på usikkerhet. Derfor er det satt inn ekstra ressurser på flyttedagen, inkludert faste kontaktpersoner for hver enkelt pasient, slik at alle har én kjent og trygg person å forholde seg til gjennom hele prosessen.

–  Vi er opptatt av sikkerheten, både for pasienter og ansatte, forteller sykehussjef Marit Opsahl.

Entusiasme og historisk begivenhet

Blant de ansatte er det en merkbar entusiasme.

– Det har faktisk ikke vært vanskelig å få folk til å jobbe på flyttedagen. Mange har vært med i prosessen i årevis, og synes det er meningsfullt å få være med på dette historiske øyeblikket. Noen har jobbet her siden vi først begynte å snakke om flyttingen i 2013 – nå skjer det faktisk, forteller sykehussjefen og legger til at hun gleder seg til å komme inn i nye lokaler. 

Det er mobilisert ekstra bemanning både på det gamle og nye sykehuset for å ivareta pasienter og sikre at overgangen går så sømløst som mulig. Akuttmottaket på Blakstad har planlagt dobbeltdrift i noen timer, slik at pasientene som er meldt inn før kl. 07 på søndag får full oppfølging, samtidig som nye pasienter etter dette blir tatt imot på Brakerøya.

Bedre tilbud – både faglig og menneskelig

Flyttingen betyr ikke bare nye vegger og pene rom – det handler også om et reelt faglig løft. Det nye sykehuset er utformet med pasientenes behov i sentrum: Alle pasientrom har eget bad, det er mer plass, bedre lysforhold og tilgang til uteområder. Sengekapasiteten øker og samhandlingen med somatikken blir tettere og enklere.

– Tidligere måtte vi ofte bruke ambulanse for å få pasientene til somatiske undersøkelser. Nå kan vi gå sammen over gangen, noe som gir bedre pasientforløp og tryggere rammer for både pasienter og ansatte, forteller Karlsen.

Samarbeidet mellom psykiatri og somatikk styrkes – og det gjelder også innen rusbehandling. Det etableres en ny seksjon for rusakutt som blir fysisk samlokalisert med resten av sykehuset. Dette symboliserer en viktig anerkjennelse: Rusbehandling er helsehjelp, og pasientene skal møte samme faglighet og verdighet som alle andre.

Ikke vemod – men verdighet og fremtidstro

120 års drift, og dertil også utvikling av psykiatrien har vært en stor del av sykehusdriften på Blakstad. Flyttingen markerer et tidsskille – fra det som tradisjonelt har vært et psykiatrisk sykehus i landlige omgivelser, til et moderne bynært sykehusmiljø.

– Vi vet at det har vært debatt, både i media og kommentarfelter. Det har vært uttrykt bekymring for at pasientene mister natur, ro og plass. Men Brakerøya er også omgitt av vakre turområder, kyststier og badestrender – og vi har jobbet aktivt for å vise frem at det nye området også gir helsefremmende rammer. Det handler om å se mulighetene, ikke bare forskjellene, legger sykehussjefen engasjert til. 

Målet er at pasientene skal slippe å bli «flyttet rundt» mellom ulike steder for å få hjelp – her får de et helhetlig og koordinert tilbud under samme tak. Det gir forutsigbarhet og verdighet i behandlingen.

Et nytt kapittel for psykiatrien

– Jeg er trygg på at både pasienter og ansatte får en bedre hverdag i det nye sykehuset, sier Opsahl.

– Vi har jobbet lenge, vi er godt forberedt, og vi er klare. Det er ingen andre sykehus i Norge som har flyttet alle pasientene sine på én dag – men vi gjør det, og vi gjør det godt, avslutter hun.