Forskningsstudie viser at avføring er minst like effektivt som antibiotika ved vanlig tarminfeksjon
Bærum sykehus har deltatt i gjennomføringen av en banebrytende studie som nylig er publisert i det indremedisinske topptidsskriftet Annals of Internal Medicine.
Pasienter ved Bærum sykehus var deltakere i den norske studien, som pågikk fra 2019 til 2024. To leger ved medisinsk avdeling, Frederik Emil Juul og Axel E. Nissen-Lie, er første- og medforfattere av den nye publikasjonen, som kan føre til endret behandlingspraksis og redusere antibiotikabruk.
- Dette er den første store studien hvor pasienter er tilfeldig trukket til antibiotika eller tarmflorabehandling. Studien viser at tarmflorabehandling er effektiv også ved førstegangsinfeksjon med bakterien C. difficile, forteller førsteforfatter Frederik Emil Juul.
- difficile – en bakterie med et vanskelig navn som er vanskelig å behandle
Diare etter antibiotikabruk er vanlig og går som oftest over av seg selv. Imidlertid skyldes 15-25% av diaresykdom etter antibiotikabruk bakterien Clostridioides difficile (C. difficile). I 2024 fikk 3500 pasienter i Norge infeksjon med bakterien og sykdommen er blant de vanligste sykehusinfeksjonene i verden.
Dagens førstelinjebehandling av C. difficile er – paradoksalt nok – mer antibiotika, men etter gjentakende infeksjoner hos samme pasient er det vist at tarmflorabehandling – det vil si overføring av avføring fra en frisk person til pasientens tarm - er mer effektivt enn antibiotika alene.
COLONIZe-studien
Den norske studien heter COLONIZe (COmparative effectiveness of intestinaL microbiOta versus vaNcomycin for primary c. difficile Infection - randomiZEd Trials) og er verdens første randomiserte fase III studie på bruk av tarmflorabehandling alene ved tarmbetennelse på grunn av bakterien C. difficile.
Deltakerne i studien ble randomisert (dvs. tilfeldig trukket) til å motta standardbehandling med antibiotika over 10 dager, eller tarmflorabehandling gitt som én enkeltdose. Tarmflorabehandlingen ble gitt som et klyster i endetarmen.
Etter behandling ble alle pasientene fulgt i 60 dager for å vurdere effektene av behandlingen de fikk (antibiotika eller tarmflorabehandling).
- Det var et kort tidsvindu for å spørre pasientene om å være med i studien, før standardbehandling med antibiotika var blitt startet, legger han til.
Hovedfunn fra studien
- Antall friske pasienter 2 måneder etter behandling var 34 av 51 (66.7%) av de som fikk tarmflorabehandling, og 30 av 49 (61.2%) de som fikk antibiotika.
- Ved å gi antibiotika til et utvalg pasienter som ikke ble friske av tarmflorabehandling, steg antallet friske pasienter til 40 av 51 (78.4%).
- Det var ingen forskjell i antall bivirkninger eller uønskede hendelser som følge av tarmflorabehandling, sammenliknet med antibiotika.
- Var det funn som var overraskende eller forventet?
- Funnene var som forventet utifra en pilotstudie vi utført og publiserte i 2018, men da den ble publisert var det mange som var overrasket over at tarmflorabehandling hadde effekt uten forbehandling med antibiotika. Internasjonalt er dagens standard praksis og gi antibiotika i 4 til 10 dager før tarmflorabehandlingen gis, forteller han engasjert.
lenke til pilotstudien, hvor også Bærum sykehus var deltakend (ekstern lenke): Fecal Microbiota Transplantation for Primary Clostridium difficile Infection | New England Journal of Medicine)
Hva betyr resultatene?
Studien viste at tarmflorabehandling er minst like effektiv og trygt som antibiotika til å behandle tarminfeksjon med bakterien C. difficile. Det betyr at sykdommen i mange tilfeller kan behandles uten antibiotika, noe som reduserer antibiotikabruk og utviklingen av antibioikaresistente bakterier.
Studien er også banebrytende ved at den inkluderte pasienter med førstegangsinfeksjon med bakterien C. difficile. Tidligere loddtrekningsstudier på tarmflorabehandling har bare inkludert pasienter med flere tidligere infeksjoner (faglig: tilbakevendende C. difficile-infeksjon). Basert på resultatene i den norske studien kan tarmflorabehandling – eventuelt i kombinasjon med antibiotika hos de som ikke blir raskt friske etter behandling – forhindre at flere pasienter får gjentakende infeksjoner med bakterien.
Les artikkelen her: Fecal Microbiota Transplantation Versus Vancomycin for Primary Clostridioides difficile Infection: A Randomized Controlled Trial
Les mer om studien her: COLONIZe-studien