Forskning kan endre oppfølgingen av hjertepasienter

Statiner regnes som en av de viktigste medisinene vi har for å forebygge hjerteinfarkt og slag, og brukes av rundt 750.000 nordmenn. De fleste tåler medisinen godt, men omtrent én av ti opplever muskelsmerter, stivhet eller kramper som de tror skyldes statinene. Mange slutter da med behandlingen – og det øker risikoen for nye alvorlige hjertehendelser.

– Samtidig vet vi at en god del av disse plagene trolig ikke skyldes selve medisinen, men andre forhold. Det er derfor viktig å finne ut hvem som faktisk ikke tåler statiner, og hvem som trygt kan fortsette,» sier overlege Trine Lauritzen ved Drammen sykehus, som nylig disputerte med sin doktorgrad.

I doktorgradsarbeidet har Lauritzen undersøkt blod- og muskelprøver fra pasienter som har hatt hjerteinfarkt og fått slike muskelplager. Hun har målt atorvastatin og nedbrytningsstoffene (metabolittene) i blod og muskel for å se hvordan kroppen omsetter medisinen.

– Vi fant at nivåene i blodet gjenspeiler det som skjer i muskelen – slik at man i framtiden kan nøye seg med en blodprøve i stedet for muskelbiopsi hos de fleste pasienter med SAMS  (Statin Assosierte Muskel Symptomer), forklarer hun.

Mer treffsikker behandling

Resultatene viser at de som faktisk ikke tålte statiner hadde lavere nivåer av de aktive, ikke-skadelige syreformene og høyere nivå av de mer muskelskadelige lakton-formene. Det kan tyde på at de omdanner mer av medisinen til stoffer som gir muskelsymptomer, samtidig som effekten på kolesterol blir dårligere.

– Vi har dermed identifisert to mulige biomarkører – altså målbare stoffer i blodet – som kan skille mellom pasienter som faktisk er statinintolerante og de som ikke er det. Hvis funnene bekreftes i større studier, kan dette på sikt brukes som en enkel blodprøve som hjelper leger å gi mer treffsikker, persontilpasset behandling, sier Lauritzen.

Hun håper dette kan bidra til færre unødige avbrudd i behandlingen, slik at flest mulig reduserer risikoen for nye hjerteinfarkt.

En lærerik reise

Arbeidet med doktorgraden har vært både krevende og givende, forteller Lauritzen:
– Det har vært utrolig lærerikt å fordype meg faglig og samtidig lære hvordan forskning gjennomføres i praksis – fra idé og planlegging til laboratoriearbeid, dataanalyse og publisering. Å være en del av forskningsgruppen NORCOR og ha engasjerte veiledere har vært helt avgjørende, sier hun.

Hun trekker også frem internasjonale kongresser som en stor fin  opplevelse:
– Jeg har fått presentere resultater både med postere og muntlige presentasjoner. Det har vært verdifulle erfaringer som jeg tar med meg videre, sier Lauritzen.

I doktorgradsperioden har Lauritzen vært tilknyttet forskningsenheten ved medisinsk avdeling på Drammen sykehus. Til vanlig er hun overlege ved Avdeling for laboratoriemedisin i Vestre Viken, der hun jobber med medisinskfaglige problemstillinger rundt blodprøveanalyser fra både primærhelsetjenesten og sykehuspasienter.

– På laboratoriet sitter vi på et enormt datamateriale som fortjener å bli forsket på. Å tilegne seg bedre forskningskompetanse var en viktig motivasjon for å ta en doktorgrad, avslutter Lauritzen.