Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Forsket på eldre «Birkebeiner»-hjerter

Overlege Eivind Sørensen ved Bærum sykehus har undersøkt eldre deltagere i Birkebeinerrennet for å se hvordan hjertet påvirkes av utholdenhetstrening gjennom mange år, og hva som skiller hjertene til de som har utviklet atrieflimmer fra de om ikke har det.

Kommunikasjonsavdelingen
Publisert 27.11.2023
Sist oppdatert 20.12.2023
En mann som sitter ved et skrivebord med en datamaskin og en skjerm
DOKTORGRAD. Overlege Eivind Sørensen ved Bærum sykehus.

De som trener mye utholdenhet over mange år, har økt risiko for å utvikle en spesiell type hjerterytmeforstyrrelse (atrieflimmer). 


I sin doktoravhandling Cardiac remodeling in veteran recreational endurance athletes with and without atrial fibrillation har Eivind Sørensen og medarbeidere funnet at hjertestørrelsen hos Birkebeinere uten atrieflimmer hadde økt med antall år med trening uten at dette hadde påvirket hjertets pumpefunksjon.
Friske hjerter tilpasset seg altså de økte kravene til blodomløp som mye utholdenhetstrening medfører. 

Hos Birkebeinerne med atrieflimmer fant de også at hjertet hadde økt i størrelse jo lenger man hadde trent, men hos disse fant de derimot nedsatt funksjon i begge hjertets forkamre som tegn på sykdom i hjertet. 


- Disse funnene kan hjelpe oss å skille normale hjerteforandringer fra sykelige hjerteforandringer hos de som har trent utholdenhet i mange år, hjelpe til å identifisere eldre atleter med atrieflimmer og dermed også bidra til bedre behandling av denne gruppen, forteller Sørensen.


Eivind Sørensen jobber til daglig som konstituert overlege på Medisinsk avdeling ved Bærum sykehus, i tillegg til å drive med aktiv forskning ved Forskningsavdelingen på sykehuset. Torsdag 23. november disputerte Sørensen til graden PhD ved UIO.


- Hvordan har du opplevd å jobbe med doktorgraden?
- Å jobbe med doktorgraden har vært både slitsomt og givende. Det gir et nytt perspektiv på fundamentet vi legger til grunn for alle avgjørelser vi tar i hverdagen som klinikere og gjør meg bedre i stand til å tolke og forstå andres forskningsresultater. I tillegg har det gitt meg mange nye gode kolleger og bekjentskaper.