Det første året på Brakerøya har ikke alltid vært enkelt, men medarbeiderne har vist et engasjement som gir grunn til optimisme for årene som kommer, sier avdelingssjef for kirurgisk avdeling, Marieke Claessen.
Da ansatte i kirurgisk avdeling flyttet inn i det nye sykehuset på Brakerøya, var forventningene store. Ett år senere er det ikke de moderne lokalene eller den nye teknologien som først dukker opp i minnet hos Claessen.
– Jeg tenker at vi burde ha testet telefoni og helselogistikk mye grundigere før innflytting. Det ville spart både ansatte og pasienter for mange utfordringer, sier hun.
Kirurgisk avdeling er blant sykehusets største avdelinger med om lag 400 medarbeidere. Samtidig som pasientbehandlingen skulle opprettholdes, skulle ansatte ta i bruk nye lokaler, nye arbeidsprosesser og ny teknologi.
At overgangen ikke kom uten overraskelser, ble tydelig allerede før flyttedagen.
– Jeg husker at det sto over 40 bøtter i glassgata for å samle opp vann fra lekkasjer bare en uke før innflytting. Da skjønte vi at vi gikk inn i en periode hvor vi måtte være forberedt på å løse utfordringer underveis, sier Claessen.
Og utfordringer har det vært.
Mens mye oppmerksomhet har vært rettet mot ustabile kommunikasjonsløsninger og tekniske problemer, peker Claessen på noe annet som har påvirket arbeidshverdagen minst like mye.
– Mange har savnet steder å møtes. I en travel sykehushverdag er det viktig å ha arenaer hvor kolleger kan samles, utveksle erfaringer og puste ut mellom arbeidsoppgavene. Det handler om mer enn et pauserom. Det handler om å kjenne tilhørighet, sier hun.
Gjennom året har avdelingen derfor jobbet aktivt med å finne løsninger. Arealer har fått nye funksjoner, og behovene har blitt løftet jevnlig i dialog med ledelse og ulike fagmiljøer.
For medarbeiderne har kombinasjonen av teknologiske utfordringer, nye arbeidsmåter og mangelen på naturlige samlingspunkter vært krevende.
Likevel er det ikke frustrasjonen Claessen trekker fram når hun beskriver det første året.
Det er samarbeidet.
– Det som har imponert meg mest, er hvordan ansatte på tvers av yrkesgrupper har møtt utfordringene sammen. Veldig få ansatte har vært opptatt av å fremme egne interesser. Folk har støttet hverandre og forsøkt å finne løsninger som fungerer for fellesskapet. Det har vært en stor styrke gjennom hele året, sier hun.
Hun mener nettopp denne viljen til samarbeid har gjort det mulig å holde fokus på utvikling, selv når driften har vært krevende.
– Jeg er stolt av at vi ikke har sluttet å jobbe med forbedringer. Hver uke har ansatte kommet med innspill til hvordan vi kan gjøre hverdagen bedre for både pasienter og kolleger. Det engasjementet har vært avgjørende.
Samtidig ser hun også tydelige gevinster ved det nye sykehuset.
Pasientene trekker ofte fram enerommene, de moderne lokalene og utsikten. Den nye operasjonsroboten har gitt nye muligheter innen flere kirurgiske fagområder, og stråleenheten har etablert et utvidet tilbud til pasienter med ulike kreftdiagnoser.
– Det skjer mye positiv utvikling. Samtidig må vi være ærlige på at vi fortsatt har utfordringer, blant annet knyttet til logistikk, skilting og enkelte pasientforløp. Et nytt sykehus blir ikke ferdig utviklet den dagen dørene åpner, sier Claessen.
Etter ett år er det særlig én lærdom hun tar med seg videre.
– Et godt arbeidsmiljø er ikke noe vi kan ta for gitt. Hvis vi skal lykkes med pasientbehandling av høy kvalitet, må vi også sørge for at medarbeiderne trives og har gode rammer for arbeidshverdagen sin.
Nå håper hun det kommende året kan handle mindre om innkjøring og mer om utvikling.
– Jeg ønsker at teknologi, utstyr og nye løsninger skal støtte medarbeiderne våre og frigjøre tid til pasientene. Vi har et fantastisk utgangspunkt, og nå må vi fortsette arbeidet med å finne de beste løsningene i det nye sykehuset.
Når ettårsdagen markeres, er det derfor en særlig takk hun ønsker å rette til medarbeiderne.
– Jeg vil takke alle som, uke etter uke, har meldt fra om det som ikke fungerer, foreslått forbedringer og fortsatt å lete etter løsninger. Det krever både tålmodighet og utholdenhet. Det første året på Brakerøya har ikke alltid vært enkelt, men medarbeiderne har vist et engasjement som gir grunn til optimisme for årene som kommer.