Drar ned tempoet, men parkerer ikke

Selv om han nå formelt er pensjonist, så er pc-en med og det er planlagt møte i etterkant av intervjuet. Det er ingen fare for at den avgåtte direktøren blir sittende i en stol og tvinne tomler i tiden som kommer.  

- Nei, det blir ikke sånn. Jeg er en engasjert person, så jeg har mer enn nok å holde på med framover, sier han.  

Naturlig tidspunkt 

I 2014 begynte Abrahamsen som prosjektleder i prosjektorganisasjonen for nytt sykehus i Drammen og har siden 2016 vært leder for prosjektorganisasjonen. Nesten 10 år senere står sykehuset der og nærmer seg ferdig. Han er derimot trygg på at denne sommeren var det rette tidspunktet å gi seg, selv om han da ikke får gleden av å følge prosjektet helt i mål. 

- Jeg måtte finne et godt tidspunkt. Jeg er 68 år og jeg synes det ville vært for lenge å holde det gående til jeg er nær 71. Dessuten går jo prosjektet i faser, og jeg synes det var en naturlig fase nå. Det ville vært vanskelig for en ny leder å overta stafettpinnen helt i innspurten, sier han.  

Vikariatet som varte lenge 

Rune Abrahamsen trengte en endring fra lederjobbene han hadde i det private næringslivet. I 2007 fikk han tilbud om en jobb som kvalitetsrådgiver i daværende Drammen sykehus og etter kort tid som klinikksjef ved Kirurgisk klinikk. Han visste ikke helt hva han gikk til. 

- Selv om jeg hadde jobbet mange år som leder, visste jeg jo ikke opp/ned på helsesektoren, sier han og ler. 

Til tross for at han slet litt med fagsjargongen og de daglige rutinene på kirurgisk avdeling, så ble møtet med helsesektoren en stor suksess. 

- Jeg ble tatt veldig godt imot, og jeg skjønte raskt at dette var en superspennende jobb. Jeg hadde tenkt til å bli kanskje et halvt år, og trodde egentlig det skulle bli litt roligere enn den hektiske IT-bransjen. Men det ble alt annet enn rolig. Det er den mest spennende arbeidsplassen som finnes, sier han. 

Han tok fatt på jobben med en stor porsjon ydmykhet. 

- Jeg tror at jeg er ganske flink til å sette meg inn i andres hverdag, og å være ydmyk for det jeg ikke kan. Jeg tror det var litt av nøkkelen til at jeg har fått de sjansene jeg har fått, sier han.  

Det påtenkte halvåret ble til år. I 2009 ble Vestre Viken HF etablert, og i 2012 fikk Abrahamsen spørsmål om han ville bli med som en del av ledelsen ved Bærum sykehus. I to år var han der før han ble spurt om å bli en del av prosjektet nytt sykehus i Drammen. Et tilbud som var umulig å si nei til. 

Komplisert

- Å bygge sykehus er krevende, slår Rune Abrahamsen fast.  

Han tok fatt på det møysommelige arbeidet. Informasjon ble hentet inn, fagfolk ble engasjert og sammen ble det skisset opp et fremtidig sykehus. Men så kommer den økonomiske ramma, en ramme som alltid er mindre enn den man ønsker seg. 

- Da begynner den vanskelige prosessen. Det er tøft å måtte fronte den økonomiske virkeligheten overfor de ansatte, og det har vært en del tøffe tak, sier han.  

- Mye av prosessen består i å avstemme alle ønskene mot det som var økonomisk mulig. Planene har endret seg underveis. På et tidlig tidspunkt var ombygging av eksisterende sykehus på blokka. Dette ble heldigvis forkastet. Sykehuset slik det fremstår i dag er også 200 meter kortere og tre etasjer høyere enn en tidlig plan.  

Selv om drakampene har vært til dels harde, er Abrahamsen glad for og imponert over at det aldri har vært personlig. 

- Det er alltid noen opponenter som er tydelige. Jeg lytter gjerne til folk som er uenig, det er viktig. Men jeg har vært helt trygg på at uenigheter har vært profesjonelle og ikke personlige. Det har jeg satt stor pris på, og det gjør at man kan stå i det over tid, sier han.  

Bygge veier? 

Etter ti år i førersetet for det nye sykehuset, og som nyslått pensjonist, kan Rune Abrahamsen tillate seg å reflektere litt over rammene for bygging av sykehus.  

- Jeg synes vi bør diskutere en større grad av standardisering. Bør vi virkelig diskutere og designe hvordan et pasientrom skal se ut? Er ikke det noe som kunne blitt standardisert i større grad, undrer han og henviser til at det er bygget mange sykehus i Norge og at pasientene ikke varierer nevneverdig basert på geografisk tilhold.  

Han har også meninger om samarbeidet, eller mangel på sådant, mellom de forskjellige offentlige etatene.  

- I tillegg til å bygge selve sykehuset, skal vi også sørge for tilkomst, veier og tilrettelegging av områdene rundt sykehuset. I Drammen bruker vi om lag en halv milliard kroner av budsjettet til andre ting enn sykehuset, og som kanskje hører mer naturlig til andre etater eller forvaltningsnivåer. Jeg er fullstendig klar over at det er slik regler og bestemmelser er, men jeg mener vi bør ta en større diskusjon om samarbeid og finansiering, sier han.  

Et sterkt lag 

Den avtroppende direktøren er krystallklar på viktigheten av teamarbeid for å bygge sykehus.  

- Samarbeidet med helsepersonell er selvfølgelig avgjørende. Ansatte i Drammen han vært utrolig flinke. Det samme har prosjektorgansisasjonen som jeg har jobbet med hele veien. Uten alle disse hadde det ikke blitt noe av. Jeg kommer jo egentlig til å savne folka mer enn selve jobben, sier han.  

Selv om han nå formelt er pensjonist, så vil han fortsatt bli å se litt innimellom. Det er enkelte ting som skal føres helt i mål før han leverer adgangskortet. Noe latmannsliv blir det uansett ikke framover.  

- Jeg har tre barn og 7 barnebarn, har hus og eiendom og et stort engasjement innenfor idretten. Jeg har 16 år i kommunestyret i gamle Hurum kommune og er generelt en veldig samfunnsengasjert person. Jeg tror det er riktig tidspunkt å slutte nå, og jeg gjør det med trygghet om at det nye sykehuset kommer til å bli et veldig bra sykehus og et godt sted for både pasienter og ansatte, avslutter han.