Drammensregionen tar grep for å bli Norges fremste test- og implementeringsdistrikt for helse

Menon Economics har på oppdrag fra et bredt regionalt offentlig-privat partnerskap analysert helsesektoren i Drammensregionen og vurdert strategiske mulighetsrom fremover. 

Analysen ble presentert torsdag 28. mai av Erland Skogli og Erik W. Jakobsen fra Menon Economics for inviterte aktører fra næringsliv, kommuner, helseforetak og akademia i et frokostseminar ved Drammen sykehus, initiert av Næringsforeningen i Drammen.

Analysen tegner et tydelig bilde: kombinasjonen av det nye regionsykehuset på Brakerøya, Vestre Viken HF sin dokumenterte innovasjonskraft, utviklingen av Drammen Helsepark og sterke teknologimiljøer i Kongsberg gir fortrinn få norske regioner kan matche.

Nøkkelfunn

Likevel omsettes disse fortrinnene ikke i samlet effekt i dag.

Analysen peker på flere nøkkelfunn:

1. Et komprimert bilde av helsetjenestens utfordringer: Drammensregionen representerer et konsentrert bilde av de utfordringene helsesektoren står overfor. Løsninger som fungerer her, har høy overføringsverdi nasjonalt.
   
   
2. En sterk klinisk innovasjonsmotor: Vestre Viken HF er regionens tydeligste kompetanse- og innovasjonsmotor, med dokumentert evne til å ta i bruk ny teknologi og delta i nasjonale pilotprosjekter.
   
   
3. En helsenæring i vekst – men dominert av tjenester: Helsenæringen har hatt betydelig vekst, men utviklingen er i hovedsak drevet av private omsorgstjenester. Helseindustri er i liten grad til stede i regionen.
   
   
4. Et betydelig fremtidig kompetansegap: Regionen vil mangle over 7.000 fagpersoner frem mot 2040. Dette krever økt produktivitet, teknologi og nye arbeidsformer – ikke bare økt rekruttering.
   
   
5. Strukturell skjevhet i samarbeidet: Samarbeidet er i dag preget av at offentlig–offentlig-relasjoner dominerer, mens privat sektor i begrenset grad er integrert som strategisk partner.
   
   
6. Manglende strategisk overbygning og koordinering: Regionen har mange initiativer, men mangler tydelig prioritering, koordinering og struktur. Resultatet er et fragmentert landskap med begrenset samlet effekt.

Fra analyse til strategiske beslutninger

Samlet viser analysen et tydelig mønster: Drammensregionen har sterke forutsetninger for å lykkes, men mangler strukturer, prioriteringer og forpliktelse som kobler aktørene sammen i et fungerende system.

Resultatet er høy aktivitet, men begrenset samlet effekt og skalering. Det er ikke mangel på initiativer som er hovedutfordringen, men hvordan disse prioriteres, kobles og følges opp i praksis.

Styringsgruppen anbefaler å konsentrere det videre strategiarbeidet rundt to prioriterte satsingsområder:

• Teknologidrevet helseinnovasjon – der Vestre Vikens kliniske behov kobles systematisk med næringslivets teknologikompetanse i regionen.
  
  
• Brakerøya Living Lab – en nasjonal klinisk utprøvingsarena der nytt sykehus, testbed og helsebydel danner en integrert infrastruktur.

Samlet skal disse satsingene legge grunnlaget for et regionalt test- og implementeringsdistrikt.

Fremtidsbilde 2030

Innen 2030 er ambisjonen at regionen skal ha etablert en anerkjent test- og utprøvingsarena på Brakerøya, dokumentert målbare forbedringer i pasientforløp og være nasjonalt anerkjent for gjennomføringskraft.

Arbeidet videreføres nå i en fase 2, der konkrete prioriteringer, organisering og finansieringsmodell skal fastlegges.

Regionen har sterke forutsetninger, men må bli bedre til å prioritere, samarbeide og gjennomføre – sammen.

Neste fase handler ikke om flere initiativer, men om beslutninger.