Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Betablokkere uten gevinst for stor gruppe pasienter

En fersk metaanalyse publisert i New England Journal of Medicine viser at hjerteinfarktpasienter med normal pumpefunksjon – altså hjertets evne til å pumpe blod på 50 prosent eller mer – ikke ser ut til å ha nytte av betablokkerbehandling.

Kommunikasjonsavdelingen
Publisert 19.11.2025
En mann som sitter ved et skrivebord med en datamaskin og en skjerm
John Munkhaugen, forskningsleder ved Drammen sykehus og professor ved Universitetet i Oslo.

En fersk metaanalyse publisert i New England Journal of Medicine viser at hjerteinfarktpasienter med normal pumpefunksjon – altså hjertets evne til å pumpe blod på 50 prosent eller mer – ikke ser ut til å ha nytte av betablokkerbehandling. 
Studien ble nylig presentert under den amerikanske hjertekongressen AHA.

– Vi har identifisert en viktig gruppe pasienter som ikke ser ut til å ha nytte av betablokkebehandling etter hjerteinfarkt, sier John Munkhaugen, forskningsleder ved Drammen sykehus og professor ved Universitetet i Oslo.

Denne gruppen utgjør anslagsvis 20–30 prosent av alle hjerteinfarktpasienter. Funnene er basert på data fra nesten 18.000 pasienter i fem store studier fra Norge, Danmark, Sverige, Spania og Japan.

– Det betyr at vi har veldig solide data på at betablokkere ikke reduserer forekomsten av hjerte- og karhendelser eller død i denne subgruppen, sier Munkhaugen.

Betablokkere har vært standardbehandling etter hjerteinfarkt siden 1980-tallet, basert på tidlige studier som viste stor effekt på overlevelse. Men dagens pasienter får helt annen behandling enn for 40 år siden – med utblokking av kransårer (PCI), moderne blodfortynnende og kolesterolsenkende medisiner, og mer presise diagnostiske verktøy.
Den nye studien bidrar til å besvare et viktig spørsmål og vil trolig legge føringer for fremtidig indikasjon og bruk av betablokkere.

Selv om studien viser at pasienter med normal pumpefunksjon ikke har nytte av betablokkere, understreker forskerne at flertallet fortsatt skal ha behandlingen – blant annet de med hjertesvikt, lett redusert pumpefunksjon eller atrieflimmer.

– Behandlingen tolereres godt og skal brukes av de fleste som overlever hjerteinfarkt, men våre funn viser at vi har en subgruppe som ikke har nytte av behandlingen. Det betyr at vi i fremtiden trolig bør persontilpasse den sekundærprofylaktiske behandlingen i enda større grad, sier Munkhaugen.

Resultatene forventes å føre til endringer i retningslinjer for behandling av pasienter med hjerteinfarkt globalt.

 

Her kan du lese artikkelen i New England Journal of Medicine.