Bærekraftsplanen viktigere enn noensinne

Vestre Viken vil trenge støtte fra Helse Sør-Øst til å håndtere konsekvensene av økt kostnadsramme for nytt sykehus i Drammen. Selv vil foretaket bidra til en bærekraftig økonomi ved å innfri Bærekraftsplanen som ble vedtatt av styret 28. august 2023.

Publisert 07.05.2024
Nytt sykehus Drammen

Den 13. mai behandles økonomisk langtidsplan (ØLP) for perioden 2025-2028 i Vestre Viken sitt styre. Da vil kostnadsrammen for nytt sykehus i Drammen bli et tema.

Inntektsstøtte fra Helse Sør-Øst

Nytt sykehus i Drammen, som Sykehusbygg HF bygger på vegne av Helse Sør-Øst (HSØ), skal overføres til Vestre Viken når det nye sykehuset står ferdig. Prosjektet har som kjent blitt mer kostbart enn opprinnelig planlagt. HSØ sitt styre vedtok i fjor at dette ikke skal gå utover Vestre Viken sin evne til å yte forsvarlige og likeverdige helsetjenester til befolkningen i sitt opptaksområde.

Totalt har Vestre Viken HF fått en økt kostnad på ca. 3,8 milliarder kroner for prosjektet nytt sykehus i Drammen (PNSD). Kostnadsøkningen skyldes forhold utenfor Vestre Viken sin kontroll, som unormalt høy prisstigning på grunn av pandemi og Russlands krig mot Ukraina. I tillegg kommer økte kostnader grunnet svært krevende grunnforhold, samt at prosjektet har måtte dekke utbygging av infrastruktur utover det som var forutsatt.

Ved behandling av forprosjektrapporten for nytt sykehus i Drammen i 2019 ble en investeringskostnad tilsvarende P50-estimatet (styringsrammen) lagt til grunn for analyser av økonomiske bærekraft for foretaket. Styret i HSØ behandlet i 2023 en sak der det ble vedtatt at helseforetak som bygger nye sykehus selv må bære risikoen opp til P85-estimatet (kostnadsrammen).

For PNSD er den totale kostnadsøkningen for Vestre Viken HF estimert til ca. 3,8 milliarder kroner. Slik det foreløpig er foreslått vil Vestre Viken få en inntektsstøtte fra HSØ på 1,4 milliarder kroner fordelt over 25 år som tilsvarer merkostnaden utover P85. Merkostnaden utover antatt inntektsstøtte er dermed på ca. 2,4 milliarder kroner.

– Dette er en krevende situasjon for Vestre Viken, men jeg er trygg på at vi sammen med HSØ skal finne løsninger som sikrer at foretaket kan levere forsvarlige og likeverdige helsetjenester til befolkningen også i fremtiden, sier Siri Hatlen, styreleder i Vestre Viken.  

– Vi må også sikre at vi kan gjøre nødvendige investeringer i medisinteknisk utstyr samt oppgradere og vedlikeholde de øvrige sykehusene i Vestre Viken, fortsetter Hatlen.

Hun forklarer videre at HSØ vil behandle økonomisk langtidsplan for Vestre Viken og de øvrige foretakene i regionen i sitt styremøte i juni. Her vil også inntektsstøtten til Vestre Viken bli fastsatt.  

– Utover inntektsstøtten på 1,4 milliarder kroner som er foreslått av HSØ, vil Vestre Viken måtte ha en løpende dialog med HSØ om nødvendig støtte til å kunne sikre et forsvarlig investeringsnivå, sier Hatlen.

Bærekraftsplanen 

Da gjennomføring av prosjektet for nytt sykehus i Drammen ble vedtatt i 2019 ble det utført en analyse av foretakets evne til å bære de økonomiske konsekvensene. Det ble også utarbeidet en plan for å forbedre den underliggende driften. Denne har etter pandemien blitt revidert, og går nå under navnet «Handlingsplan for bærekraftig utvikling», i kortform Bærekraftsplanen.

Bærekraftsplanen inneholder fire innsatsområder som til sammen skal forbedre den underliggende driften med 400–500 millioner kroner de nærmeste årene. 

Tiltakene er systematisert innenfor hovedområdene standardisering, teamarbeid og oppgavedeling, digital transformasjon og organisering og struktur. Styret, ledelsen og de tillitsvalgte står samlet bak denne planen. 

– Det overordnede målet er å sikre gode og likeverdige helsetjenester, samtidig som vi har en økonomi som gir rom for nødvendige investeringer til bygg og utstyr, sier administrerende direktør Lisbeth Sommervoll, og fortsetter: 

– Bærekraftsplanen er vår samlede plan. Det er denne planen vi jobber etter, og det er viktigere enn noen gang at vi klarer å oppfylle målene vi selv har satt oss, sier Sommervoll. 

Fleksible arbeidstidsordninger 

Sommervoll ønsker å takke de ansatte for den gode jobben som nå gjøres innenfor bærekraftsplanens områder. Hun ønsker spesielt å trekke frem fleksible arbeidstidsordninger. 

– Vi har en avtale med Nsf og Fagforbundet om uttesting av ulike arbeidstidsordninger, og dette er nå blitt en modell for resten av landet. Det hadde vi ikke fått til uten de tillitsvalgte, sier Sommervoll. 

Hun forklarer at det handler om å gi de ansatte økt valgfrihet. 

– Noen trives med tredelt turnus, mens andre ønsker seg langvakter og lengre friperioder. Skal vi få ned sykefraværet, forbedre opplevd arbeidsbelastning og oppnå en bedre balanse mellom jobb og fritid trenger vi å gjøre arbeidsdagen bedre for de ansatte, sier hun.

– Da må vi se på arbeidstidsordninger, teamarbeid og oppgavedeling og ikke minst digital transformasjon. Vi leter etter det som kan lette presset på våre ansatte, og hva som kan gjøres for å fjerne plunder og heft. Det er bærekraftsplanens viktigste mål. Det er forutsetningen for å klare våre økonomiske forpliktelser, samtidig som vi kan redusere ventetidene for våre pasienter, sier Sommervoll.

 

Hva er rammene

Kostnadsrammen: Kalles P85. Beløpet inneholder en usikkerhetsavsetning, og er underlaget for lånesøknad til HOD. Rammen skal gi 85 prosent sannsynlighet for at man treffer på den kostnaden man har kalkulert med. Det er prosjekteier som disponerer usikkerhetsavsetningen. 

Styringsrammen: Kalles P50. Den angir rammen for hva byggeprosjektet kan disponere. Den skal gi 50 prosent sannsynlighet for å treffe på kostnadene. Helse Sør-Øst styrer byggeprosjekter på P50-estimater.