- Hvorfor har jeg lyst på mer når jeg egentlig er mett?

Har du lurt på hvorfor du kan få lyst på søtsaker etter at du har spist deg stappmett på middag?

Er det noe galt med appetittreguleringen, eller er det andre årsaker til at vi velger å spise selv om kroppen egentlig har fått nok?

Kraftige sultsignaler versus metthetssignaler

Siden tilgangen på mat i tidligere tider var uforutsigbar for oss mennesker, har vi utviklet en helt spesiell evne til å lagre overskuddsenergi som fett.

Dette gav oss noe å tære på i perioder med liten tilgang på mat. Evolusjonens viktigste oppgave er å sørge for at vi overlever lenge nok til å reprodusere oss selv, og på den måten videreføre arten vår.

Vi har utviklet svært kraftige sultsignaler, mens metthetssignalene er vagere og lettere å overstyre.

Våre egenskapen til å kunne overspise og lagre overskuddsenergi var livsviktige for våre forfedre, men ironien er at nettopp disse egenskapene, i dagens overflodssamfunn, bidrar til betydelige helseproblem.

Stor helseutfordring

Vi har gener og egenskaper som er tilpasset tider med liten tilgang på mat, mens vi i dag lever i et samfunn der vi til enhver tid omgir oss med billig og kaloririk mat.

Samfunnet vårt, og tilgangen på mat, har endret seg drastisk bare i løpet av noen få generasjoner. Mekanismene som styrer appetitten vår derimot, har i liten grad endret seg siden vi løp rundt og jaktet på vår egen mat.

Resultatet er at overvekt og fedme har blitt en av vår tids største helseutfordringer. I dag har nærmere 70 prosent av alle voksne nordmenn har overvekt eller fedme.

Dette er beregnet å forårsaker over 3000 dødsfall hvert eneste år i Norge – nesten 30 ganger flere enn det blir drept i trafikken.

Usunn mat lurer hjernen

Vi vet at noen typer mat kan gjøre det lettere å regulere inntaket. Mat som tømmes langsomt fra magesekken og gir et økt trykk i magesekken, bidrar til at det tar lengre tid før det skilles ut sulthormoner og dette gjør at vi føler oss mer mette etter måltidet og at metthetsfølelsen varer lengre.

Mat med mye fiber og fett tømmes langsommere fra magesekken.

For å få en jevn og god metthetsfølelse, som kan gjøre det litt lettere å balansere kaloriinntaket er det derfor smart å sørge for at alle måltider inneholder:

1. En god porsjon mat med mye fiber: grønnsaker, belgfrukter, frukt og bær eller grove kornprodukter,
2. magert protein fra ren fisk, kylling, magert kjøtt, egg, magre meieriprodukter eller belgfrukter (bønner, liner, erter), og
3. noe sunt fett fra usaltede nøtter eller frø, avokado, oliven-, raps- eller andre planteoljer og fet fisk.

Hjernen vil ha nytelse

Men vårt matinntak styres også i stor grad av hjernens belønningssystem (det hedonistiske system).

Vi «lures» med andre ord til å spise når vi hverken trenger mer energi eller er sultne.

Også dette ønsket om fråtsing via hjernens belønningsstrukturer, er utviklet gjennom flere millioner år og har vært viktig for vår overlevelse. I tidligere tider da tilgangen på mat var begrenset og svært usikker, kunne det i perioder gå flere uker mellom hvert skikkelige måltid.

Fråtsingen, som primært ble stimulert av det hedonistiske systemet, gjorde at våre forfedre ble stimulert til å spise mer enn de egentlig orket og kunne lagre overskuddsenergi som de kunne utnytte i perioder med lite mat. På denne måten unngikk de å sulte i hjel.

Dessverre lever lysten til å fråtse lever i beste velgående.

Av klinisk ernæringsfysiolog, ph.d. Tine Sundfør, Seksjon for forebyggende medisin. Bærum sykehus, Vestre Viken