Segmented Sequence (Sampling Domènech)

Beskrivelse av verket

Verket har et stramt, men sanselig uttrykk, der rytme og ornament er bygget opp gjennom et taktilt og visuelt variert formspråk. Kunstneren har hentet ut små detaljer fra mosaikkdekorasjonene i Hospital de Sant Pau i Barcelona – formfragmenter som vanligvis fungerer som visuell bakgrunn – og satt dem sammen i en ny komposisjon basert på repetisjon og variasjon.

Farge og overflatestruktur spiller en sentral rolle i uttrykket. Kunstneren har bevisst valgt materialer med ulik karakter – blanke glassmosaikker, glaserte fliser og snudde keramiske fliser hvor baksiden er synlig. Disse skaper en overflate med både dybde og stofflighet, som endrer seg med lyset og inviterer til nærhet. Verket skal ikke bare sees, men også kunne oppleves fysisk – det taktile står like sterkt som det visuelle.

Hospital de Sant Pau, tegnet av Lluís Domènech i Montaner og ferdigstilt i 1930, representerer en annen forståelse av sykehusarkitektur – der farge, natur og ornament ble brukt aktivt for å fremme pasientenes helse og velvære. Dette verket er en videreføring av den tenkningen, oversatt til en ny tid og ny kontekst, og realisert gjennom en metode inspirert av sampling i musikk: å hente ut segmenter, bearbeide dem og sette dem sammen i en ny rytme.

Materialene i verket består hovedsakelig av glassmosaikk fra Orsoni, Venezia (Italia), kombinert med gjenbrukte keramiske fliser hentet fra Oslo- og Drammen-området. Disse stammer fra både private hjem og gjenbruksstasjoner (bl.a. Finn.no, ISI gjenvinningsstasjon og Haraldrud gjenvinningsstasjon).  

Kunstnerens intensjon

Intensjon er å tilføre noe kroppslig og levende til sykehusets arkitektur – et verk som gir en sanselig opplevelse gjennom både rytme, farge og overflate. Kunstneren ønsker å lage noe som kan sees både på avstand og tett på – som fungerer visuelt, men som også kan vekke nysgjerrighet og kanskje til og med berøring. De taktile kvalitetene i verket – som glitrende glass, rå keramiske strukturer og variasjoner i nivå – gjør det mulig å oppleve det med hele kroppen.

Samtidig er verket en dialog med en eldre idé om helende arkitektur, hentet fra Hospital de Sant Pau i Barcelona. Allerede i 1930 jobbet arkitekt Lluís Domènech med å ta naturen og fargene inn i sykehuset, nettopp for å stimulere sansene og bidra til pasientenes bedring. Kunstneren har hentet ut små ornamentale former fra mosaikkene derfra og gitt dem nytt liv – som visuelle samples, bearbeidet og satt sammen i en ny rytme og kontekst.

Verket handler om å flytte noe historisk inn i en ny sammenheng. Kunstneren bruker ornamentet som byggestein, ikke som dekor – det fungerer som et rytmisk, visuelt grep som åpner for andre former for lesning og opplevelse. Målet er ikke å fortelle én bestemt historie, men å lage noe som inviterer til oppmerksomhet, pause og mulighet for assosiasjon.