Utdanningsplan for spesialiteten patologi

Planen er en generell utdanningsplan som gjelder for Avdeling for klinisk patologi, Vestre Viken og omhandler LIS-utdanning ved avdelingen for spesialiteten patologi. Foreliggende revidere utdanningsplan er gjeldende fra 1.september 2026.

Planen informerer om hvordan utdanningsvirksomheten er organisert. Videre informerer den om organisering og gjennomføring av utdanningsløpet ved Avdeling for klinisk patologi, Vestre Viken. Den inkluderer informasjon i forhold til faglig fordypning, teoriundervisning (herunder internundervisning og kurs), supervisjon, veiledning og vurdering. Planen beskriver også kunnskapstilegnelser i forhold til felles kompetansemål (FKM), akademisk arbeid/forskning og kvalitet/faglig forsvarlige rammer.

Planen er basert på Helsedirektoratets læringsmålbeskrivelse for patologi samt gjeldende Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (av 8. desember 2016 med endringer fra 1. september 2026). Spesialistgodkjenning i patologi krever måloppnåelse av forskriftsfestede læringsmål (p.d.d. 187 kliniske læringsmål og 14 felles kompetansemål for LIS2/3 - for detaljert beskrivelse av lærings-/kompetansemål vises til Helsedirektoratets nettsider).

Planen suppleres av en individuell utdanningsplan i Kompetanseportalen, som tildeles hver enkelt LIS ved tilsettelse. I Kompetanseportalen er forskriftsfestede læringsmål detaljert beskrevet med læringsaktiviteter kandidaten forventes å gjennomføre.

Planen skal ligge til grunn for virksomhetens internkontroll og oppfølging fra Helsedirektoratet og Legeforeningens spesialitetskomiteer. Planen skal være et offentlig dokument tilgjengelig for den enkelte lege i spesialisering, også i forbindelse med søknad om ansettelse.

Vestre Viken er et av de største helseforetakene i Norge. Vi leverer spesialisthelsetjenester til ca. 500 000 mennesker i 22 kommuner.

Foretaket har somatisk virksomhet ved Bærum sykehus, Drammen sykehus, Kongsberg sykehus, Martina Hansens hospital, Ringerike sykehus og Hallingdal sjukestugu.
Vi har også en psykiatrisk sykehusavdeling på Drammen sykehus og fem distriktpsykiatriske sentre (DPS), tilbud innen barne- og ungdomspsykiatri samt tverrfaglig spesialisert rus- og avhengighetsbehandling.

Klinikk for medisinsk diagnostikk har fagområder fordelt på de fem sykehusene.

Vestre Viken tilbyr spesialisering i patologi ved Avdeling for klinisk patologi, Drammen.

Utdanningen vil foregå ved følgende arenaer internt i helseforetaket:

Avdeling for klinisk patologi, Drammen

Avdelingen er p.t. godkjent for hele spesialistutdanningen i patologi.

Her finner du overordnet fremdriftsplan for utdanningen

Avdeling for klinisk patologi i Vestre Viken HF er en av landets største patologiavdeling med et bredt variert prøvemateriale. Avdelingen mottok i 2025 ca. 41 000 rekvisisjoner for vevsundersøkelser og ca. 5-6000 rekvisisjoner for celleundersøkelser. De gjennomfører årlig ca. 80 obduksjoner.

Som følge av sentraliseringen av cervixcytologi i regionen mottar avdelingen ikke lenger cervixcytologiske prøver. Dog har avdelingen, basert på et stort cervixcytologisk prøvevolum i årene før sentraliseringen trådde i kraft, god tilgang til alle slags cervixcytologiprøver med både normalfunn, normalvariasjoner, betennelsestilstander og dysplasier som er tilgjengelig for LIS-utdanning.

Som eneste patologiavdeling i Norge, har avdelingens leger siden 2015 hatt mulighet til å besvare prøver fra hjemmearbeidsplass. Dette har gitt avdelingens overleger og LIS mulighet for fleksibilitet samt å være involvert i diagnostikken hvor man ellers hadde hatt fravær (syke barn, egen småsykdom). 

I tillegg har alle avdelingens leger hatt anledning til å benytte seg av dette tilbudet i frivillig utvidet arbeidstid (UA-tid). I 2020 var avdelingen den første i HSØ som kunne tilby mulighet for digitalt hjemmekontor i UA-tid eller som fleksibilitet ved behov til både LIS og overleger som ønsket dette.

Avdeling for klinisk patologi er organisert i tre seksjoner og staben til avdelingssjef - se bilde nedenfor.

Status 1. august 2026:

Avdelingen har 16 overleger og syv leger i spesialisering (LIS) samt fire timebetalte spesialister i patologi som hjelper til etter arbeidstid og i helgene ved restanse. Én av disse er også tilgjengelig for gjennomgang med LIS om det er behov. Fem av avdelingens overleger og en LIS har doktorgrad, videre har en av overlegene spisskompetanse i molekylærpatologi og en annen overlege europeisk diplom vedrørende spesialkompetanse i dermatopatologi.

I avdelingen ellers jobber det i overkant av 45 bioingeniører, assistenter og helsesekretærer. Avdelingen flyttet i 2025 inn i nye lokaler på det nye sykehuset i Drammen - lokalisert på Brakerøya. Avdelingens laboratorieområder, møterom og pauserom, samt diagnostiske arbeidsplasser ligger i andre etasje på Drammen sykehus. Med dette er leger lett tilgjengelige for andre yrkesgrupper og overleger lett tilgjengelige for LIS. 15 overleger disponerer hvert sitt diagnostiske arbeidsrom med alle fasilitetene til mikroskopering og mulighet for skjermet diagnostisk arbeid, supervisjon og veiledning av LIS, forskning og utdanning.

Det er et rikholdig og oppdatert bibliotek i avdelingen, der flertallet av de nyere boktitlene er digitalt tilgjengelige for avdelingens leger. Medisinsk bibliotek, Drammen sykehus er tilgjengelig fysisk og via intra-/internett. Der har også avdelingens leger tilgang til søkemotorer og referansedatabaser som PubMed, diverse tidsskrifter, håndbøker, oppslagsverk og faglige veiledere.

Ved rekruttering av leger til avdelingen legges det vekt på faglig kompetanse og sosiale faktorer med hensyn til arbeidsmiljø. Det legges vekt på bred kompetanse i patologi for å være en robust avdeling i forhold til ferieavvikling, kurs og annet planlagt og ikke-planlagt fravær og ikke minst LIS-utdanning. Noen av avdelingens overleger er spesialiserte i ett til to fagfelt. Kompetansen opparbeides ved faglig fordypning, spesialfunksjoner og tilretteleggelse for ekstern fordypning gjennom både hospitering og overlegepermisjoner.

Som LIS ved Avdeling for klinisk patologi, deltar man i den daglige driften. I begynnelsen av utdanningen ligger hovedfokus på makroskopisk beskjæring av operasjonspreparater med en forholdsvis rask introduksjon til mikroskopisk granskning av operasjonspreparater og biopsier i løpet av det første året i spesialistutdanningen.

LIS har p.t. fire arbeidsplasser fordelt på to kontorer samt mulighet til å avvikle noen studiedager og mikrodager på hjemmekontor. Ved ledighet er også de diagnostiske arbeidsrom til overlegene tilgjengelig for LIS. Avdelingen sørger for riktig utstyr som PC, skjermer, tastatur, mus og VPN-tilganger og avdelingens IKT-medarbeidere er ved behov behjelpelige i oppsett av utstyr og tilkoblinger.

Hver LIS får tildelt en egen overlege som de jobber sammen med i en tre-måneders periode. Dette gir mulighet for å konsentrere utdanningen etter LIS´ behov på ett eller flere fagfelt avhengig av kompetanse og hvor LIS står i utdanningsløpet. Denne ordningen gir LIS også mulighet til akkumulativ kunnskapsdannelse. I starten av en slik tre-måneders periode skal LIS og overlege ha en samtale om
målsetning og gjensidige forventninger og krav. I overlegekollegium gjennomgås regelmessig sammen med utdanningsansvarlig overlege, ferdighetene og kunnskap den enkelte LIS har oppnådd. Veiledere skal gi tilbakemeldinger til LIS.

Som annen aktivitet knyttet til å oppnå selvstendighet som spesialist i patologi, har avdelingen i 2025 begynt med såkalte «stresstestuker». LIS som har vært i utdanning tre år eller lengre, vil i løpet av en uke få delt ut 20 fritt blandede kasus per dag som må beskrives selvstendig ila. dagen. Supplerende undersøkelser bestilles selvstendig, og ved kompliserte kasus i samråd med overlege. Alle kasus
signeres ut sammen med overlege. I uken etter «stresstestuke» har LIS obduksjonsuke slik at etterarbeidet er ivaretatt. Målet med denne spesielle uken er å gi LIS mulighet til å sjekke egen kompetanse, oppdage områder hvor man bevisst eller ubevisst ikke ennå har oppnådd kompetansen man trenger som spesialist og å benytte tiden etter denne uken til å fordype sin kompetanse i de områdene man har oppdaget svakheter.

I tillegg vil man gi LIS anledning til å bli kjent med
arbeidsbelastningen som en har som overlege. Dette opplegget er planlagt å gjentas tre- til fire ganger ila. et år, slik at LIS har mulighet til å se om arbeidet mellom disse ukene har ført til en forbedring og økning av kompetansen i det/de områdene man har oppdaget «svakheter» i.

LIS som har vært i utdanning kortere enn tre år får også anledning til å teste sin kompetanse, men med færre kasus per dag og med kasus i samme fagområder som LIS ved den aktuelle tiden diagnostiserer i. For øvrig er det samme opplegg med en uke mikroskopi der kasus blir delt ut av avdelingsoverlege og
etterfølgende obduksjonsuke for å kunne avslutte alle kasus.

Siden januar 2026 har avdelingen gått sammen med Avdeling for onkologi om et felles utdanningsprosjekt. En LIS i onkologi og en LIS i patologi fordyper seg i et felles kasus som man i et oppstartsmøte har blitt enige om. LIS i onkologi forbereder kasus utifra onkologisk aspekt, LIS i patologi forbereder en presentasjon ift. histopatologiske funn og vurderinger.

Begge LISene presenterer sitt felles kasus under internundervisning ved både patologiavdeling og Avdeling for onkologi. Opplegget har vært vellykket, og Avdeling for klinisk patologi er nå i gang med å ta initiativ til å utvide opplegget til Avdeling for bildediagnostikk.

Formål med dette arbeidet der to LIS fra forskjellige spesialiteter går sammen om et pasientkasus, er å danne nettverk på tvers av spesialiteter, bli bedre kjent med hverandres fag og å forberede LIS til å selvstendig kunne demonstrere pasientkasus i tverrfaglige møter.

Opplegget styrker også innsikt i hverandres fag, behandlingsmessige utfordringer, konsekvenser av svarutforming og forståelse for hva som kan, og hva som ikke kan vurderes i prøvemateriale (for patologi sin del).

LIS har rett til en arbeidsplan der det er satt av tid til faglig fordypning, p.t. svarende til en halv dagsfordypning/uke. Ved Avdeling for klinisk patologi organiseres dette som én hel studiedag annenhver uke. Studiedagene er innarbeidet i tjeneste-/arbeidsplan for LIS og er «ufravikelige».

Avdelingen vil etter beste evne legge forholdene til rette for at læringsmåloppnåelse og gjennomføring av spesialistutdanningen vil kunne skje iht. målsettingen og på normert tid (fem år) – dette inkluderer tilretteleggelse for egnede læringsaktiviteter for læringsmålsoppnåelse.

Det understrekes imidlertid at spesialistkandidaten selv har hovedansvaret for gjennomføringen av utdanningen, herunder å holde seg løpende oppdatert mht. evt. endringer i læringsmål/«krav» for oppnåelse av spesialiteten. Det presiseres også at utdanningsplanen er veiledende, og at enkelte avvik i forhold til normert fremdriftsplan «alltid» vil måtte påregnes (bl.a. som følge av tilpasning til
aktuell bemanningssituasjon og som følge av individuelle ulikheter mellom utdanningskandidatene).

Alle «patologi-spesifikke» læringsmål (omtalt som «kliniske læringsmål» på Helsedirektoratets nettsider) kan oppnås ved tjeneste ved Avdeling for klinisk patologi, Vestre Viken.

Læringsarena for disse læringsmålene er således i sin helhet Avdeling for klinisk patologi, der ulike «arbeidsstasjoner» innenfor avdelingen vil være læringsarenaer for ulike «aktiviteter» innen patologi.

Blant hovedarenaene for oppnåelse av de «patologi-spesifikke» læringsmålene er «arbeidsstasjoner» for makroskopisk undersøkelse («makrobenker»), obduksjon («obduksjonssalen») og mikroskopisk undersøkelse (mikroskop for glass-snitt, SECTRA for digitale snitt).

Alle LIS skal i løpet av sin utdanning i tillegg ha hospitert minst én dag på hver av avdelingens laboratorieseksjoner - histologilab, immunlab og molekylærpatologisk lab (heretter omtalt som «mol.pat.lab») for å få et overblikk over arbeidsprosessene der.

Utover målrettet og fokusert deltakelse i avdelingens daglige drift (obduksjon, makroskopisk undersøkelse, mikroskopisk diagnostikk av histologiske og cytologiske preparater samt frysesnitt), vil internundervisning, snittmøter, MDT-møter, relevante kurs og litteraturstudium/selvstudium være viktige hjelpemidler for å oppnå tilstrekkelig faglig kompetanse mht. den generelle og spesielle patologi.

Snittkasser vil kunne bli benyttet som hjelpemiddel mhp. læringsmåloppnåelse.
Det legges ikke opp til en spesiell rekkefølge av læringsmåloppnåelse mht. organsystemer. Gjennom utdanningen anbefales imidlertid bruk av spirallæring - det vil si at man går gjennom et tema mer enn én gang og gradvis bygger opp kompetansen. Hvert organsystem innen de ulike områdene gjennomgås på denne måten i mange runder i løpet av utdanningen. Utdanning i cytologi og
molekylærpatologi gjøres i «bolker» for å få mest konsentrert læring. Det legges til rette for at LIS deltar i forbedringsprosjekter, kvalitetsarbeid, veiledning av andre yrkesgrupper og har mulighet til å delta i forskningsprosjekter.

Avdelingen mottar et blandet diagnostisk prøvemateriale der de største områdene er dermatopatologi, gastrointestinal patologi, gynekologisk og urologisk patologi og mammapatologi.

Andre fagfelt som diagnostiseres i avdelingen er lunge-, ØNH-, placenta-, lever-/galleveis-, ben- og bløtvevs- og lymfeknutepatologi. Avdelingen mottar ikke benmargsprøver eller pankreasresektater - kompetanse mht. denne type prøver oppnås gjennom deltakelse på kurs og seminarer. Avdelingen har et variert cytologisk materiale og flere overleger med høy kompetanse innen området.

Kompetanse innen molekylærpatologi oppnås gjennom opphold i molekylærpatologilab, deltakelse i besvarelse av molekylærpatologiprøver og integrert svarrapportering sammen med overlege, egenstudium og deltakelse på kurs.

I ny spesialistutdanning er det opprettet felles kompetansemål (FKM) som skal dekkes gjennom hele utdanningen (LIS 1 – 3). Hoveddelen av disse læringsmålene dekkes som LIS 1.

For LIS 2/3 er det p.t. 14 læringsmål som skal dekkes. Disse omhandler tema innenfor etikk; kommunikasjon; kompetansevurdering, veiledning og supervisjon; medisinsk usikkerhet; opplæring av pasienter, pårørende og samarbeidspartnere; kliniske studier; kunnskapsbasert praksis; uønskede hendelser; kvalitets- og forbedringsarbeid; sakkyndig arbeid; rolleforståelse; det norske helsesystemet og
prioritering; samhandling; samt beredskap.

FKM vil i hovedsak dekkes gjennom klinisk tjeneste, gruppeveiledning, og regionale/lokale basiskurs i felles kompetansemål. Det etableres p.t. egne kurs i
VV etter revidert FKM ved Helsedirektoratet.

For spesialistkandidater som driver med forskning, forbedringsarbeid eller tillitsvalgtarbeid kan flere av læringsmålene dekkes gjennom denne typen
aktiviteter. For spesialiteten patologi er det særlig viktig å ha god kunnskap om lover og forskrifter vedrørende laboratoriedrift og obduksjonsvirksomhet. En må i tillegg ha kunnskap om finansiering og refusjonsordninger knyttet til kodepraksis.

Man må ha god kunnskap om meldesystemer relevante i klinisk praksis (RELIS, MSIS, Arbeidstilsynet m.m.); internt meldesystem Synergi; samt om NORPATkoding
opp mot Kreftregisteret.

LIS ved avdelingen har også mulighet til å delta i ulike type prosjekter for å bli kjent med både prosjektarbeid, etikk og rapportering av funn i rammen av et prosjekt.

For å sikre at fagmiljøene og LIS har anledning til å medvirke i utformingen av utdanningstilbudet er det opprettet ett utdanningsutvalg per spesialitet.

Utdanningsutvalgene skal blant annet ha ansvar for å kvalitetssikre utdanningen, revidere læringsaktiviteter og informere om mulige utfordringer ved rotasjon, internt og eksternt. Med kvalitetssikring menes å sikre at LIS får veiledning, supervisjon og oppfølging i tråd med forskrift og ansvar som påligger foretaket som utdanningsvirksomhet. Det skal også sikres tilstrekkelig rom for gjennomføring av utdanningsaktiviteter.

Det er i tillegg opprettet et utdanningsråd med representanter fra hver spesialitet. Rådets oppgaver er å analysere, evaluere og videreutvikle felles utfordringer og muligheter på tvers av spesialitetene. Eksempler på evaluering er organisering av læringsaktiviteter i FKM, planlegging og gjennomføring av veiledning, supervisjon og struktur, utfordringer rundt rotasjon samt generell erfaringsutveksling.

Ved Avdeling for klinisk patologi, VV-HF er det etablert Utdanningsutvalg som p.t. består av fire overleger og én LIS. Det arrangeres fortløpende møter etter behov i Utdanningsutvalget.

Utdanningsutvalget har bl.a. ansvar for å kvalitetssikre LIS-utdanningen ved avdelingen. Blant hovedoppgaver ift. LIS-utdanning er:

• Utarbeidelse og revisjon av generell utdanningsplan for avdelingen i henhold til spesialitetens forskriftsfestede målbeskrivelse - på vegne av avdelingsledelsen.
• Følge opp at det utarbeides individuell utdanningsplan for den enkelte LIS
• Organisere internundervisningen i henhold til forskriftsfestede angivelser
• Tilse at hver enkelt LIS får oppnevnt en fast veileder blant avdelingens overleger
• Bistå veileder og supervisører i evaluering av spesialistkandidatenes utdannelse og progresjon
• Være bindeledd mellom LIS, veileder og avdelingens ledelse - herunder inngår å bistå spesialistkandidatene og leder ved gjennomføringen av utdannelsen i henhold til avdelingens utdanningsplan, rotasjonsplaner for LIS, læringsmål i spesialistutdannelsen og anbefalte læringsaktiviteter for faget patologi.
  • Det blir i denne sammenheng tatt hensyn til den enkelte spesialistkandidats
    forutsetninger og ønsker samt avdelingens behov

Ved behov kan både spesialistkandidater og veileder be om møte med Utdanningsutvalget.

I henhold til spesialistforskriften skal godkjente utdanningsvirksomheter gjennomføre internundervisning i minimum 70 timer per år.

Avdeling for klinisk patologi, tilstreber mer undervisning enn minimumskravet, og avholder p.t. ca. 80 timer internundervisning årlig.

Internundervisningen er viktig for å kunne oppnå visse læringsmål samt for å utvikle kompetansen hos både spesialistkandidater og spesialister ved avdelingen. Internundervisningen gjennomføres i form av strukturerte gjennomganger ift. læringsmål, to ganger pr. uke løpende gjennom hele året (med unntak ved ferieavvikling og evt. ved planlagt høyt fravær som f.eks. kursdeltakelse). Varighet
er ca. 60 minutter pr. gang.

Undervisningen gis i form av teoretiske forelesninger, snittgjennomganger og evt. demonstrasjonsvideoer. Undervisningen gjennomføres i hovedsak av
avdelingens overleger, men alle LIS ved avdelingen deltar og er tidvis ansvarlige for å avholde internundervisning. Ved enkeltanledninger avholdes internundervisning av inviterte eksterne (klinikere, gjesteforelesere etc.).

I internundervisningen inngår jevnlig opplæring mht. planlegging og
oppsett av forskningsprotokoll; relevant lovverk ift. forskning; samt hvilke instanser det må søkes godkjenning fra, for ulike typer forskningsprosjekter.

Alle LIS ved avdelingen gis anledning til å delta på de tre nasjonalt anbefalte kursene for LIS-utdanning i patologi («Obduksjonspatologi og rettsmedisin», «Eksfoliativ cytologi med punksjonscytologi» og «Klinisk molekylærpatologi»), samt minimum åtte organspesifikke patologikurs. Mot slutten av normert utdanningstid vil LIS også gis anledning til å delta på andre, internasjonale patologikurs. Ved slike anledninger vil det legges til rette for at LIS (via tjenste-
/arbeidsplan) kan ha særlig fokus på det/de organsystem(er) som kurset har som læringsmål.

I henhold til spesialistforskriftens bestemmelser får alle LIS utnevnt en individuell veileder.
Leder er ansvarlig for utnevnelse av veileder og at det legges til rette for supervisjon og regelmessig veiledning. Samtlige læringsarenaer har etablert struktur for veiledning av kandidater under spesialisering. Spesialister og andre kompetansepersoner medvirker i den daglige supervisjon og mester/svenn-læring i tråd med nasjonale retningslinjer.

Veiledning gjennomføres som en strukturert kombinasjon av individuell veiledning og gruppeveiledning. Ansvarlige ledere og representanter for LIS deltar i utviklingen av veiledningsstrukturen. Det særskilte ansvaret for gjennomføring ligger på ledelsen, representert ved klinikkene.

Kandidatene skal vurderes systematisk underveis i utdanningsløpet, gjennom tett oppfølging av veileder. I vurderingen av oppnådde læringsmål skal leder innhente anbefalinger fra veileder og minst en av dem som har deltatt i supervisjonen. Der leder ikke er spesialist i aktuell spesialitet er det særlig viktig at leder henter vurderingskompetanse. Der det er hensiktsmessig anbefales det at en helhetlig vurdering av vurderingskollegium/evalueringskollegium inngår i vurdering av kandidatene før læringsmål godkjennes. Det vil etter oppnåelse av læringsmål, eller ved arbeidsforholdets slutt, bli utstedt bekreftelse på gjennomført praktisk tjeneste.

I tråd med spesialistforskriftens bestemmelser får alle LIS ved Avdeling for klinisk patologi, utnevnt en individuell veileder. Alle veiledere ved avdelingen er overleger og spesialister i patologi.

Leder/avdelingssjef har overordnet ansvar for at spesialistkandidaten har en veileder blant avdelingens overleger og for at det legges til rette for supervisjon og regelmessig veiledning. Ved avdelingen etterstrebes månedlige individuelle veiledningssamtaler med varighet ca. 60 minutter.

Omtalte individuelle veiledning gjennomføres i form av planlagte strukturerte samtaler mellom LIS og veileder, der veileder bistår LIS i gjennomføringen av utdannelsen iht. generell og individuell utdanningsplan. Gjennomførte veiledningssamtaler dokumenteres i Kompetanseportalen.

LIS-utdanning i patologi foregår etter «mester-svenn»-prinsipp. LIS vil således få løpende supervisjon gjennom hele sin utdanning. Supervisjon omfatter gjennomgang av alle diagnostiske prøver og obduksjoner som LIS har ansvar for. I detalj innebærer dette at alle diagnostiske prøver (histologi,
cytologi, frysesnitt) som LIS har ansvar for, også vil bli vurdert av overlege før prøvesignering.

Med hensyn til obduksjoner innebærer supervisjon at alt arbeid, inkludert funn ved organundersøkelse, mikroskopifunn og utarbeidelse av obduksjonsrapport gjøres under supervisjon.
Sammen med veileder, er supervisører sentrale i vurdering av LIS sin progresjon, egnethet og trivsel i avdelingen og i faget – samt i vurderinger mht. læringsmåloppnåelse. Ved vurdering av om læringsmål er oppnådd, innhenter leder anbefalinger fra veileder og minst én supervisør. I vurderingen av kandidatene inngår regelmessige helhetlige vurderinger i evalueringskollegium der
veileder, supervisører (alle avdelingens overleger) og leder/avdelingssjef deltar.

Den oppnevnte veileder vil derigjennom regelmessig få tilbakemelding fra avdelingens overleger angående kandidatens faglige progresjon. Læringsmål signeres fortløpende (i Kompetanseportalen) gjennom utdanningen, når det etter en samlet vurdering som beskrevet over, besluttes at læringsmålet er
oppnådd. Det er leder/avdelingssjef som har hovedansvar for godkjenning av læringsmål.

Dersom en spesialistkandidat ikke får dokumentasjon på at et læringsmål er oppnådd, har legen rett til en ny vurdering.

Avdeling for klinisk patologi har flere overleger med PhD (p.t. fem overleger og en LIS), og avdelingen er kontinuerlig bidragsyter til/medvirkende i flere prosjekter. LIS vil involveres i disse der det er mulig og avdelingen tilstreber å tilrettelegge for forskningsaktivitet for LIS som har interesse for og ønske om dette.

LIS får opplæring i bruk av avdelingens kvalitetsforbedringssystemer og inkluderes i avdelingens kvalitets- og forbedringsarbeid mhp. økt pasientsikkerhet.

Utdanningsplanen skal løpende evalueres og være på agendaen i utdanningsutvalgets møter.
Planen vil bli revidert ved behov.