Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Vestre Viken

Diagnose

Vannhode (hydrocefalus), Drammen sykehus

Hydrocephalus er en tilstand med økt hjernevæske (CSF) og utvidelse av hjernens naturlige hulrom (ventrikkelsystemet). Hjernevæsken produseres i hulrommene (plexus choroideus) og sirkulerer ned i ryggmargskanalen og videre tilbake til hjernens overflate, der væsken absorberes i blodbanen.

Hydrocephalus er en tilstand med opphopning av hjernevæske i hjernens hulrom som fører til forhøyet trykk i hjernen. Mange vil ha behov for å operere inn et dren (shunt) som drenerer hjernevæsken. På folkemunne blir tilstanden ofte kalt vannhode.

Les mer på helsenorge.no

Hvert døgn dannes det omkring 0,5 liter hjernevæske. Hindres sirkulasjonen og/eller oppsuging av hjernevæsken, vil væskemengden i hulrommene øke og lede til et forhøyet hjernetrykk. Hos spedbarn/småbarn vil dette føre til en økende hodeomkrets og etter hvert forstyrre hjernens utvikling. Ubehandlet vil det i de mest alvorlige tilfellene kunne føre til hjerneskade, synstap og i verste fall være livstruende.

Illustrasjon av normalt og forhøyet hjernetrykk. Bilde
 

De hyppigste årsakene til hydrocephalus er; hjerneblødning (ofte hos for tidlig fødte barn), hjernesvulst, hjernehinnebetennelse, ryggmargsbrokk, eller misdannelser i hjernens naturlige vannveier/sirkulasjonsveier (for eksempel akveduktstenose) eller forandringer i bakre skallegrop ("Chiari"). Ofte kan man ikke finne noen sikker forklaring.

Hydrocephalus deles vanligvis inn i to ulike kategorier:

  • Ikke-kommuniserende hydrocephalus, som betyr at hjernevæskens naturlige sirkulasjonsveier er blokkert.
  • Kommuniserende hydrocephalus, der de naturlige vannveiene er intakte, men sirkulasjonen/oppsugingen av hjernevæsken går tregere enn normalt.

Utredning

Alle barn som har en unormal utvikling av hodeomkretsen, eller hvor det er mistanke om et forhøyet hjernetrykk må undersøkes.

Undersøkelsen hos legen vil vise varighet av symptomer og alvorlighetsgrad.

Utviklingen av barnets hodeomkrets over tid er svært viktig i tilfeller hvor plagene er mindre åpenbare. I barnets helsekort skal hodeomkrets og avvik registreres før det oppstår plager eller symptomer.

Mange ganger kan en ultralydundersøkelse hos små barn med åpen fontanelle gi informasjon omkring hastegrad og valg av videre undersøkelser. Ved en ultralydundersøkelse av hodet hos et lite barn må fontanellen være åpen da skallebeinet ellers vil bremse lydbølgnede som skal registrere/måle hjernens hulrom.

Hvis legen finner at avlastende operasjon er nødvendig eller om situasjonen er uavklart, er det nødvendig med en MR undersøkelse. Den vil vanligvis gi informasjon om hvor hjernevæsken hoper seg opp, mengde, alvorlighetsgrad og om det foreligger en bakenforliggende sykdom som kan forklare vannhodetilstanden.

MR av barn, Drammen sykehus

Behandling

Målet med behandlingen er å normalisere hjernetrykket, for å hindre skade og sikre en normal hjerneutvikling.

Behandling kan foregå på to måter:

  1. Behandling av grunnsykdommen, for eksempel kirurgisk fjerning av en hjernesvulst eller medisinsk ved å behandle en hjernehinnebetennelse.
  2. Kirurgisk anleggelse av en alternativ sirkulasjonsvei for hjernevæsken:

a) Ventrikulocisternostomi / 3. ventrikkel-stomi hvor vi ved bruk av kikkehulls­teknikk lager et hull (stomi) i bunnen av 3. ventrikkel for å skape en ny vannvei. Mange pasienter med særlig ikke-kommu­niserende hydrocephalus kan ha god og varig effekt av et slikt inngrep.

b) Shuntbehandling innebærer å ope­rere inn et rørsystem av silikon med en ventil som drenerer overflødig væske ut av hjernens hulrom, enten til bukhulen eller til blodbanen. Det finnes mange ulike fabrikanter og modeller, med eller uten mulighet til justering. Nevrokirurgen velger shuntmodell som er tilpasset barnets behov.

Illustrasjon av shunt til buken og til hjertet. Tegning
 

Om shuntbehandling

Etter en shuntoperasjon er det vanlig at det tar noen dager før barnet venner seg til et endret/normalisert hjernetrykk. Ved førstegangs-shunt er det ikke uvanlig at vi gir ulike leierestriksjoner før barnet kan komme opp. Kirurgen bestemmer dette avhengig av operasjonsteknikk og valgt ventilsystem. Vi anbefaler uansett at barn med shunt alltid sover flatt.

Selv om en shunt drenerer overflødig væske ut av hjernens hulrom, vil den ikke kunne måle seg med kroppens egen trykkregulering. Barn med shunt vil etter noe tid tilpasse seg shuntens virkemåte, og svingninger i trykket vil utjevnes av kroppen. Enkelte barn er mer følsomme for disse trykksvingningene enn andre.

Har barnet en justerbar ventil kan motstanden justeres for om mulig å jevne ut trykkendringene som shuntbehandlingen gir. Plagene kan likevel være så store at man må bytte shuntmodell.

Ved overdrenasje (shunten slipper igjennom for mye væske uten at kroppen greier å kompensere for et trykkfall) kan barnet utvikle plager utover dagen og barnet vil oppleve bedring når det ligger flatt. Ved underdrenasje slipper ventilen for lite væske igjennom og trykket i hodet kan øke og føre til økende ubehag/plager i liggende stilling.

Mulige komplikasjoner etter shuntoperasjon

Ved shuntimplantasjon er barnet i den første tiden etter operasjonen mest utsatt for infeksjon eller shuntsvikt.

God håndhygiene er svært viktig frem til stingende er fjernet og såret grodd.Kontakt lege, eventuelt sykehus på hjemstedet, dersom følgende symptomer oppstår etter hjemreise:

  • Rødhet, varme eller hevelse langs shunten
  •  Feber
  •  Puss/sekret fra operasjonssåret
  •  Væskelekkasje (CSF) fra operasjonssåret

Shuntsvikt gir et raskt forhøyet hjernetrykk. Shuntsvikt kan skyldes tilstoppet dren, knekk på drenet, plasseringen av drenet eller mekanisk svikt. Risikoen for shuntsvikt er størst like etter at det er foretatt en shuntoperasjon, men kan oppstå også mange år etter operasjonen.

Begynnende symptomer på et forhøyet hjernetrykk vil i en tidlig fase gi økte plager om morgenen og bli bedre utover dagen. Tegn eller symptomer på shuntsvikt eller overdrenasje kan ofte være diffuse og opptre for-skjellig fra barn til barn. Det kan være vanskelige å oppdage en sviktsituasjon med forhøyet hjernetrykk, selv for erfarent helsepersonell.

Generelle tegn på et forhøyet hjernetrykk er avhengig av alder og kan gi ulike symptomer.

Vanlige symptomer:

  • Unormal hodeomkretsutvikling hos barn under 2 år
  • Fyldig/fremtredende fontanelle
  • Irritabilitet
  • Tretthet, slapphet
  • Nedsatt matlyst
  • Gulping
  • Venetegninger (tydelige blodårer i pannen)
  • Forsinket utvikling

Symptomer som krever akutt behandling:

  • Spent fontanelle
  • Sprutoppkast
  • Solnedgangsblikk (betyr at iris (det fargede området i øyet) legger seg i nedre kant av øyet, som i en "solnedgang". Barnet klarer da ikke å løfte blikket eller se oppover.
  • Opistotonus (barnet ligger i ”bro”og lener hodet bakover)
  • Anfall/kramper
  • Nedsatt bevissthet

Vanlige symptomer:

  • Hodepine
  • Kvalme, oppkast
  • Nedsatt energinivå
  • Synsproblemer, dobbeltsyn
  • Ustøhet
  • Irritabilitet
  • Nedsatt konsentrasjon
  • Dårligere skoleprestasjoner

Symptomer som krever akutt behandling:

  • Lysskyhet
  • Sprutoppkast
  • Anfall/kramper
  • Nedsatt bevissthet

Overdrenasje vil si at man drenerer for mye hjernevæske. Symptomene vil være mest uttalt når barnet er oppreist og det vil oppleve bedring ved flatt leie. Overdrenasje vil ikke gi nedsatt bevissthet, sprutbrekninger eller solnedgangsblikk.

Det er i flere situasjoner vanskelig å fastslå en sikker diagnose på shuntsvikt selv for erfarent helsepersonell.  Man må derfor noen ganger åpne opp over shuntsystemet for måle væskestrømmen gjennom de ulike delene/ventil og rørsystem. 

Oppfølging

Det er viktig at alle barn som er behandlet for hydrocephalus følges opp av en erfaren barnelege. Oppfølging og kontroller skjer fortrinnsvis ved barneavdeling på lokalsykehus. Behovet for eventuelle MR-undersøkelser tilpasses hvert enkelt barn.

Ved førstegangs behandling for hydrocephalus, utføres bildekontroll med en MR-undersøkelse vanligvis etter 2 måneder. Videre MR-kontroller bestemmes på bakgrunn av denne undersøkelsen. Hvis det ikke er mistanke om shuntsvikt venter vi ofte lengre mellom hver MR-kontroll.

Er det foretatt et kikkehullsinngrep (3.ventrikkelstomi) blir barnet fulgt opp med regelmessige kontroller. Ved symptomer utfører vi en MR-undersøkelse.

Hos mange barn vil nevrokirurgen også anbefale kontroller hos øyelege. Dette er fordi man kan oppdage et forhøyet hjernetrykk (stasepapiller) ved å undersøke synsnerven der denne går inn i øyeeplet.

I spedbarnstiden vil en normal hodeomkretsutvikling, samt en normal utvikling være gode tegn på at hjernetrykket er normalisert.

Å leve med shunt

Barn med shunt skal leve helt normale liv ut ifra egne forutsetninger. Barnet skal motiveres og oppfordres til normal aktivitet. Det er ingen spesielle forholdsregler eller restriksjoner i dagliglivet.

Det er viktig at omsorgspersoner, barnehage og skole kjenner til at barnet har hydrocephalus og er i stand til å oppdage og varsle om mulige symptomer på shuntsvikt. Tidlige symptomer på et forhøyet hjernetrykk kan også være kjennetegn på andre sykdommer, men siden de også kan være tegn på shuntkomplikasjoner er det særlig viktig å være årvåken.

Opplever barnet noen av de overnevnte symptomene, eller man ser at barnet er uvanlig trett, mister bevisstheten eller er vanskelig å vekke, må man mistenke svikt i shuntsystemet og kontakte lege.

Vanlige spørsmål

Stingene blir fjernet 10-12 dager etter operasjonen. Vi avtaler før hjemreise om dette blir gjort på vår dagavdelingen eller hos helsesøster/fastlege.

Avdelingen og/eller kirurg kan gi råd avhengig av operasjonsteknikk og eventuelt bandasje. Barnet bør ikke ha såret under vann før ett døgn etter stingene er fjernet.

De fleste som får anlagt shunt kan leve et fullgodt liv hvis grunnsykdommen som er årsaken til behandlingen tilsier noe annet.

Etter hvert som barnet vokser til og får hår, vil ikke shunten være synlig.

Barnet bør oppmuntres til å delta i all aktivitet og idrett .

Nei, shunten vil ikke gi utslag i sikkerhetskontrollen.

Ja, det er trygt å fly.

Mange opplever at varme gir økte plager og hodepine, men det er individuelt og barnet tilpasser gjerne aktivitetsnivået selv.

Noen ventiler er mer følsomme for sterk magnetisme slik som MR-maskiner. Vi må derfor kontrollere ventilen etter undersøkelsen.

Vi gir grundig informasjon om dette når barnet får innoperert shunt.

Kontakt

Drammen sykehus Barne- og ungdomsavdelingen, Drammen sykehus

Kontakt Barne- og ungdomsavdelingen, Drammen sykehus

Oppmøtested

Vi har lokaler flere steder på sykehuset, se i innkallingsbrevet hvor du skal møte opp.
En by med mange bygninger og trær

Drammen sykehus

Dronninggata 28

3004 Drammen

Finn frem

Transport

Resepsjonen finner du til høyre, rett innenfor hovedinngangen. Her kan du spørre om hjelp, eller du kan bruke informasjonstavlene ved resepsjonen for å finne avdelingen du skal besøke.

Resepsjonens åpningstider er:

Mandag-fredag kl. 07:30–20:00.
Lørdag-søndag kl. 11:00–19:00.

Praktisk informasjon

​Apotek på Drammen sykehus

På apoteket ved Drammen sykehus får du ekspedert resepter og kjøpe reseptfrie legemidler og sykepleieartikler.

Åpningstider og kontaktinformasjon

Apoteket finner du til venstre når du kommer inn hovedinngangen på sykehuset.

Les om hvordan du går frem for å avbestille eller endre time her

 

​Besøkstider Drammen sykehus

​Besøkstidene ved Drammen sykehus er fra 17–19, men kan variere litt fra avdeling til avdeling.

For å unngå unødvendig smittespredning inn i sykehusene, ber vi deg vurdere å vente med sykebesøk dersom du er syk, for eksempel med forkjølelse eller omgangssyke. 
​
Vi oppfordrer også til at du vasker hendene på vei inn og ut av sykehuset. 

​​Betaling for timer ved våre behandlingssteder

Har du vært til undersøkelse eller behandling ved en av våre poliklinikker, må du betale egenandel, som du kan lese mer om på helsenorges nettsted

I enkelte tilfeller kan man være fritatt for egenandel ​(ta med dokumenatasjon).

NB! Vær oppmerksom på at du uansett kan bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen, selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandel.

Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale selv

​Her kan du lese mer om situasjoner som kan medføre andre betalingsordninger

Du kan også kontakte NAV for å finne ut mer om hvilke rettigheter du har før timen hos oss

Dersom du har time hos oss og ikke kan møte til timen, må du avbestille eller endre timen senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før.

Sier du ikke ifra om timeendring eller avbestilling innen fristen, må du betale gebyr for ikke å ha møtt til timen.​


​Blomster på Drammen sykehus

Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehus, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er noen avdelinger blomsterfrie. 

Det er ikke er tillatt med blomster på følgende avdelinger:

  • Medisin 2
  • Medisinsk intensiv
  • Nyfødt intensiv
  • Kirurgisk intensiv
  • Ortopedisk sengepost

 Info om dekning av reiseutgifter

Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling.  Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.

Les mer om hvordan du går frem på helsenorge.no

​Vestre Viken drifter Helseekspressen i Buskerud. Dette er busser med medisinsk utstyr ombord og som går til og fra Hallingdal, Numedal og Kongsberg mot Drammen og Oslo.

Plass på bussen bestilles enten via Pasientreiser hvis det er trafikalt grunnlag, eller via ansvarlig behandler (lege) hvis det er medisinsk årsak til å reise med bussen.​ 

Tidtabeller og mer informasjon om Helseekspressen

Før du blir utskrevet fra behandlingsstedet skal du ha en samtale med helsepersonell. I samtalen oppsummeres behandlingen du har fått og hva du må være oppmerksom på de neste dagene.

Vi forteller deg også hva som er planlagt hvis du skal ha videre oppfølging på sykehus, hos fastlege, om du skal ha hjemmesykepleie eller om du skal på en institusjon.

Følgende kan være viktig for deg å vite om før du drar:

​Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du blir utskrevet bør du få vite:

  • Om medisinene dine påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.
  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.
  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Dette bør du spørre helsepersonellet om før du blir utskrevet:

  • Hva er det som er mitt hovedproblem?
  • Hva er det jeg selv skal passe på?
  • Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?

Før du reiser bør du sjekke at du:

  • forstår hva du har vært lagt inn for og hvilken diagnose og behandling du har fått hos oss.
  • vet hvilke medisiner du skal ta etter utskrivelse, at du vet hvorfor og hvordan du skal ta dem og at du har fått medisinliste og resepter.
  • vet hva du skal være oppmerksom på etter utskrivelse.
  • vet hvem du skal kontakte hvis du har spørsmål om oppholdet hos oss.
  • vet om du skal til oppfølging eller kontroll på behandlingsstedet, eller hos fastlege, og om du skal bestille time selv.
  • vet om utstyr eller andre hjelpemidler du trenger er bestilt samt når og hvordan det blir levert til deg.
  • har fått tilstrekkelig veiledning og opplæring i bruk av hjelpemidler og utstyr.

​Kiosk og kafé på Drammen sykehus

Pasienter, pårørende og andre besøkende har mulighet til å kjøpe mat i kafeene på sykehusene. Her finner du også lesestoff og andre typiske kioskvarer.

Åpningstider

Normale åpningstider for Kantine/Kafé:

Mandag–fredag: kl. 08:00–15:00.
Lørdag–søndag: stengt.

Stengt røde dager i påsken.

Stengt alle røde dager i mai. 

 

Kiosken ved Drammen sykehus

​Mandag–fredag: kl. 08:00–19:00.
​Lørdag–søndag: kl. 11:00–18:30.​

Åpningstider for kiosken i påsken 2024:

Skjærtorsdag: 11:00–18:30.
Langfredag: 11:00–18:30.
Påskeaften: 11:00–18:30.
1. påskedag: 11:00–18:30.
2. påskedag: 11:00–18:30.

Mat og drikke til inneliggende pasienter

Som pasient hos oss får du alle måltidene servert. Det finnes også mulighet for selvbetjening i enkelte avdelinger. Måltidenes innhold og når de serveres vil variere fra avdeling til avdeling. Informasjon om dette får du på avdelingen der du er innlagt.

Allergier og spesielle behov

Vi tilbyr kost ut fra sykdomstilstand og diagnose, mat med tilpasset konsistens og tilpasser måltidet til pasientens behov når det er nødvendig.

Dokumentasjon og oppfølging av ernæring

For å ivareta pasientens behov har vi tilrettelagt for screening av ernæringsstatus hos alle inneliggende pasienter. Vi dokumenterer ernæringsstatus, ernæringsplan og ernæringsinntak. Dette føres i pasientjournalen for å kunne gi best mulig oppfølging.​

​Minibank på sykehuset

Sykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger i sykehusets kiosk.

​Offentlig transport til og fra Drammen sykehus

Besøksadresse: Dronninggata 28, Drammen.

Drammen sykehus ligger i gangavstand fra Drammen sentrum. Fra togstasjonen i Drammen tar det 15-20 minutter å gå. Du kan ta buss til sykehuset. Stoppestedet heter "Drammen sykehus".

​Enkelte pasienter tåler ikke parfymelukt. Derfor har Vestre Viken prosedyre for uniformbruk, der helsepersonell i hvit eller grønn uniform ikke skal bruke parfyme. Det er derimot ikke totalt parfymeforbud for pasienter og pårørende, annet enn ved Lungeposten (Medisin 2) ved Drammen sykehus. På avdelinger med kreft- eller lungepasienter blir det påpekt at man bør vise hensyn dersom besøkende har sterk parfymelukt. Dersom en pasient ikke tåler parfyme legger vi til rette for å ivareta pasienten så godt som mulig i forhold til dette hensynet.

Parkering ved Drammen sykehus

Generell info

Det er flere parkeringsplasser i umiddelbar nærhet til sykehuset, men det er stort press på disse. Derfor anbefaler vi at pasienter og besøkende benytter offentlig transport så langt det er mulig.

Les skiltene nøye og se parkeringskart på området.

Klikk deg inn her for å lese mer om parkering ved Drammen sykehus​​

​Vi har ikke hotell for pasienter og pårørende ved sykehuset.

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.

Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.

Sykehusene i Vestre Viken er røykfrie. Det er totalforbud mot å røyke inne, og ute er det kun tillatt å røyke på anviste plasser.


Vi ønsker dine synspunkter og tilbakemeldinger på våre tjenester – enten du er pasient, pårørende eller helsepersonell.

Se hvordan du går frem for å klage, gi ros eller hjelpe oss å bli bedre

På Drammen sykehus kan du treffe en sykehusklovn!

Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Les mer på Sykehusklovnenes nettsider

  • ​Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
  • Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
  • Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
  • Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
  • Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.

Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video som et minne fra tiden ved et behandlingssted. Det blir som regel tillatt så lenge det kun er et sted, deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet eller tatt opp og alle synes det er ok.

Samtidig er det viktig å vite at behandlingsteder ikke er offentlige rom og at det kan være folk som ikke ønsker å bli fotografert, filmet, eller at lyd blir tatt opp av dem. Inne på behandlingssteder skal personvernet ivaretas og folk har rett til å forbli anonyme hvis de ønsker det. På behandlingssteder er det ikke lov til å ta bilder av, filme, eller ta lydopptak av medpasienter, besøkende eller ansatte uten at de har gitt tydelig samtykke til det først.

Bakterier

Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed. Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset/behandlingsstedet.

Virus

Her kan du se info om koronavirus, pandemien, våre tiltak for å bekjempe den, hva du skal gjøre om du har time hos oss m.m.

 

Åpningstider for blodprøvetaking:
mandag–torsdag kl. 08:30–16:00, fredag kl. 08:30–15:00.
Hasteprøver: mandag–torsdag kl. 08:00–16:00, fredag kl. 08:00–15:00.

Spesielle åpningstider: 

  • Uke 27 – uke 31 (1. juli – 4 august) 08:30 – 15:00
  • Onsdag før skjærtorsdag, jul– og nyttårsaften kl. 08:30–11:00. Hasteprøver kl: 08:00–11:00.

Oppmøtested

Bruk hovedinngangen ved Drammen sykehus og ta heis B til 4. etasje.

Medisinsk biokjemi Drammen sykehus