Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Systemisk lupus erytematosus SLE

Systemisk lupus erytematosus (også kalt SLE eller bare lupus) er en kronisk autoimmun betennelsessykdom der immunforsvaret lager antistoff som er rettet mot kroppen sitt eget vev, noe som kan føre til betennelse i flere av kroppens organer. Sykdommen er med i gruppen av revmatiske sykdommer som kalles bindevevssykdommer.

Utbredelse og årsak

SLE er sjelden, i Europa har omtrent 50 av 100 000 personer denne sykdommen. Sykdommen er vanligere blant kvinner enn menn. SLE kan begynne i alle aldersgrupper, men er hyppigst i aldersgruppen fra 15 til 45 år.  

Årsaken til SLE er ukjent, men skyldes sannsynligvis en kombinasjon av flere faktorer. Vi ser en opphoping av SLE i enkelte familier, noe som tyder på at arv er av betydning. Ca. 5 % av barn som er født av foreldre med SLE, får sykdommen. 

Man vet som oftest ikke hva som utløser SLE, men hos personer som er disponert for sykdommen, kan følgende ha betydning: 

  • Soling
  • Stress, forårsaket av for eksempel psykiske belastninger eller infeksjoner
  • Kvinnelige kjønnshormoner
  • Enkelte medisiner, som antibiotika, som inneholder sulfa eller penicillin eller epilepsimedisiner 

Les mer om autoimmune sykdommer (helsenorge.no)

Symptom og sykdomstegn

Symptomene ved SLE avhenger av hvilke organer som rammes. Ofte ser man hudutslett, særlig på lysutsatte områder. Muskel- og leddverk er vanlig, og det samme er nyrebetennelse. Mange kan få sår i munnhulen, og noen får hårtap. Man kan kjenne seg utmattet og noen kan ha feber uten å ha infeksjon. 

Utslett 

Utslett er vanlig ved SLE, og det er ofte et tidlig sykdomstegn. Mange med SLE er solømfintlig og får solutløst utslett og/ eller sykdomsfølelse i kroppen etter å ha vært i solen.  

Et spesielt utslett over nese/kinn er karakteristisk for SLE. Det har utbredelse som en sommerfugl og kalles «sommerfuglutslett». Det oppstår først og fremst hos unge kvinner som får sykdommen, og er ofte til stede ved aktiv sykdom. Utslettet går tilbake når sykdommen behandles og gir ikke arr i huden. Et annet karakteristisk utslett er «diskoid lupus». Det rammer også ofte ansikt og hodebunn og gir en dypere betennelse som ofte fører til at det dannes arr og flekkvist hårtap. 

Det er en rekke andre typer utslett som kan ses ved SLE, deriblant «Subakutt kutan lupus erytematosus», som oppstår oftest hos middelaldrende kvinner. En annen type utslett er «Chilblain utslett», som angriper hendene og eventuelt føttene, og har et frostbittlignende utseende med utvikling av tynn og smertefull hud, enkelte ganger også med sårdannelse. I sjeldne tilfeller kan det også oppstå utslett på grunn av betennelse i små blodårer i huden, såkalt hudvaskulitt. 

Raynauds fenomen/«likfingre» 

Ca. 30 % av personene med SLE får fargeforandringer i huden på fingre og føtter ved temperatursvingninger eller stress. Fingrene kan bli hvite/blå, vonde og numne, særlig når de utsettes for kulde. Dette kalles Raynauds fenomen («likfingre»). (Les mer om Raynaud- lenke til tekst om det) 

Munnslimhinne 

Ca 30 % av personene med SLE får utslett og smertefulle sår i munnen. Noen får også tørre munnslimhinner fordi de har Sjøgrens sykdom sammen med SLE. 

Det er vanlig med plager fra muskler og ledd ved SLE. Leddene kan bli betente, da blir de hovne og stive. Dette skjer oftest i fingerledd, kneledd og ankler. Leddbetennelser ved SLE er ofte milde og fører sjelden til skjelettskade i leddet. Sener og senehinner kan også bli betente, noe som i enkelte tilfeller kan føre til feilstillinger i leddene. 

Personer med SLE har økt risiko for å utvikle beinskjørhet, særlig ved bruk av kortison i høy dose og over lang tid. 

5-10 % av personene med SLE utvikler betennelse i musklene (myositt). Dette gir først og fremst muskelsvakhet og i mindre grad smerter. 

Noen plages av utbredte smerter i ledd og muskler uten at det skyldes betennelse. Enkelte ganger kan dette utvikle seg til fibromyalgi. Årsaken er ukjent, men tidligere smerteopplevelser, angst, depresjon og dårlig søvnkvalitet kan være medvirkende til at smertene blir langvarige. 

Nyrene angripes ofte ved SLE, vanligvis med betennelse i karnøstene i nyrevevet, såkalt glomerulonefritt. Vi regner med at ca. 20 % av pasientene har glomerulonefritt når de får SLE- diagnosen, og at nærmere 30-40 % vil utvikle det i løpet av livet med SLE, men med varierende alvorlighetsgrad. 

Glomerulonefritt ved SLE kalles også lupus nefritt. Glomerulonefritt er vanligvis uten smerte, men betennelsen gir lekkasje av proteiner ut i urinen, og det kan føre til væskeopphopning i kroppen. Man får da vektøkning og blir hoven i ankler og føtter. Blod i urinen kan også være tegn på nyrebetennelse.

Røde blodceller transporterer oksygen, blodplater stopper blødninger og hvite blodceller deltar i forsvaret mot infeksjoner. Ved SLE er det vanlig å få færre blodceller enn normalt. Det kan skyldes at beinmargen lager færre blodceller enn vanlig eller at blodcellene blir ødelagt.  

Sykdom i lungehinnene (pleuritt) sees ganske ofte ved SLE og skyldes betennelse i lungehinnen som ligger rundt lungene. Kraftig betennelse kan føre til væskedannelse og gi pustebesvær. Noen kjenner smerter i brystet, særlig ved innpust. Andre plages av hoste. Ved lungehinnebetennelse må legen alltid vurdere andre årsaker, som bakterie- eller virusinfeksjoner, og væskedannelse som reaksjon på blodpropp i lungene. 

Autoimmun betennelse i selve lungevevet er sjelden ved lupus. 

Noen SLE-pasienter kan få blodpropp i lungene (lungeemboli). Det er særlig de som har såkalte «antifosfolipid-antistoffer» i blodet som er utsatt. Blodpropp i lungene gir raskt innsettende pustebesvær og ofte hoste med blodig oppspytt. 

Noen pasienter får en tilstand som kalles ”skrumpende lunge” (”shrinking lung”). Tilstanden gir tungpusthet. Røntgenbilde vil vise at lungen står høyere på den ene eller begge sider. 

Den vanligste formen for hjertepåvirkning ved SLE er betennelse i posen rundt hjertet (perikarditt). Betennelsen kan føre til væske i hjerteposen og gi brystsmerter som blir verre når du puster dypt inn, og bedre når du sitter litt fremoverbøyd. Noen kan også få tungpust. Perikarditt og pleuritt kan oppstå samtidig. 

Risikoen for hjertesykdom er høyere hos personer med SLE enn i øvrig befolkning. Studier viser at betennelsen ved SLE er en direkte årsak til åreforkalkning. I tillegg har pasienter med SLE oftere flere risikofaktorer for hjerte- karsykdom, som høyt blodtrykk, høye kolesterolverdier og overvekt. 

Sykdommen kan angripe hjernens vev og gi forskjellige plager, fra milde til alvorlige. SLE kan angripe hjernen på minst to forskjellige måter, den ene ved blodproppdannelse i hjernens små eller store blodårer, den andre i form av betennelse i hjernes vev og/eller rundt blodåreveggen. En sjelden gang oppstår betennelse i blodåreveggen, såkalt vaskulitt. Det er også noen få tilfeller hvor hjernehinnene (meningene), ryggmargen, samt nervevev i hender og føtter angripes. 

Noen av personene med SLE utvikler i tillegg Sjøgrens sykdom, som gir tørrhetsplager, særlig i øyne og munnhule og underlivet.  

Noen med SLE har antifosfolipidantistoffer i blodet som gir økt risiko for blodpropp og  svangerskapskomplikasjonene tilbakevendende aborter og svangerskapsforgiftning. 

Utredning

Diagnosen blir stilt ut fra symptomer og funn ved undersøkelser og blodprøver.  

Det blir tatt blodprøver som viser funn av antistoff mot eget vev og ofte andre unormale funn som for eksempel lavt antall hvite blodceller og blodplater. Urinprøve er viktig for å fange opp om nyrene er rammet. Det kan være nødvendig med røntgenbilder eller annen bildediagnostikk og vevsprøver fra påvirkede organer, som for eksempel hud, nyre, muskel eller beinmarg. Det er vanlig å kartlegge medisinbruk fordi enkelte medisiner i sjeldne tilfeller kan være en medvirkende årsak til SLE.  

Behandling

Målet med behandlingen er å oppnå lavest mulig sykdomsaktivitet og forhindre skade på indre organer, og at man skal kunne delta i arbeidslivet og i sosiale aktiviteter på linje med friske personer. 

Å leve godt med SLE 

God kunnskap om sykdommen er viktig. Det gir deg grunnlag for mestring og å ta gode valg for deg og helsen din. Mange erfarer at det er nyttig å møte andre som har lignende helseutfordringer.  

Det er viktig å verne seg mot solen ved å holde seg i skyggen og bruke solkrem med høy faktor, fordi soleksponering kan forverre sykdommen.  

Det anbefales å ha et sunt kosthold og å trene regelmessig, både styrke og kondisjonstrening. Anbefalingene for fysisk aktivitet og kosthold for mennesker med SLE er i prinsippet lik anbefalingene for hele befolkningen. Dersom du har utfordringer med fysisk aktivitet eller utførelse av aktiviteter i hverdagen kan vurdering hos fysioterapeut og ergoterapeut være nyttig. Dette kan du snakke med din behandler om. 

Anbefalinger om fysisk aktivitet (helsenorge.no) 

Tobakk frarådes fordi det øker risikoen for høy sykdomsaktivitet (i tillegg til andre uheldige effekter). 

Medikamentell behandling

Den medikamentelle behandlingen er avhengig av hvilket organ som er rammet av sykdommen. De aller fleste som er syke med symptomer fra hud, ledd og slimhinner blir satt på behandling med hydroksyklorokin (Plaquenil). Mange bruker i tillegg prednisolon i varierende doser. Om sykdommen rammer indre organer, som for eksempel nyrer, kan flere ulike immundempende medisiner være aktuelle. 

 

Oppfølging

Oppfølgningen av SLE vil være et samarbeid mellom deg, fastlegen din og revmatologisk avdeling, i noen tilfeller også nyreavdelingen. Det vil være tette kontroller når du får diagnosen og i perioder med aktivitet i sykdommen. 

Du må selv avtale kontroller hos fastlegen 

  • Risikoen din for hjerte- og karsykdom og beinskjørhet bør bli vurdert regelmessig.
  • Hvis du bruker immundempende medisiner må du avtale regelmessig blodprøvetaking, vanligvis fire ganger i året for å sjekke at behandlingen ikke gir bivirkninger.
  • Hvis du bruker immundempende medisiner og/eller er >65 år bør du vaksinere deg mot pneumokokksykdom, og du bør ta influensa- og koronavirus om høsten. 

Svangerskap 

SLE kan øke risikoen for komplikasjoner under graviditet, derfor er det viktig at graviditet blir planlagt i en rolig fase av sykdommen. Det er viktig å ta opp ønske om barn på kontroller fordi det kan være behov for å endre behandlingen, så det er lurt å ha en kontrolltime 3-6 måneder før du planlegger svangerskap. 

Sist faglig oppdatert 01.09.2026

Kontakt

  • Ventetid: Ikke oppdatert

    Kontakt Revmatologi poliklinikk, Drammen sykehus

    Oppmøtested

    Revmatologi, poliklinikk er lokalisert i E1. Gå til inngang E, 1. etasje. 

    En by med en elv som renner gjennom den

    Drammen sykehus

    Jacob Borchs gate 10

    3004 Drammen

    Transport

    ​Vestre Viken drifter Helseekspressen i Buskerud. Dette er busser med medisinsk utstyr ombord og som går til og fra Hallingdal, Numedal og Kongsberg mot Drammen og Oslo.

    Plass på bussen bestilles enten via Pasientreiser hvis det er trafikalt grunnlag, eller via ansvarlig behandler (lege) hvis det er medisinsk årsak til å reise med bussen.​ 

    Tidtabeller og mer informasjon om Helseekspressen

    Offentlig transport til og fra Drammen sykehus

    Besøksadresse: Jacob Borchs gate 10, Drammen

    Buss:

    Linje 1 mellom Mjøndalen og nytt sykehus. Linjen går fra Mjøndalen via Krokstadelva, Solbergelva og Åssiden til Bragernes torg og det nye sykehuset. Passasjerer fra andre deler av Drammen kan bytte til linje 1 på Bragernes torg. Det er planlagt for 8 avganger i timen på hverdager, hvorav 4 kjører fra sykehuset til Sørensvingen og 4 til Mjøndalen. 

    Øvrige busser som stopper ved nytt sykehus 
    Linje 61 Lierbyen – NSD  
    Linje 63 Sylling – Lierbyen - NSD – Drammen  
    Linje 73 Lierskogen – Reistad – NSD – Bragernes – Strømsø  
    Linje 71 Asker - Lierskogen – Tranby – NSD - Bragernes – Strømsø 
    Ruters linje 251 og 261 fra Røyken og Hurum

    Her finner du rutetabeller og mer informasjon om Brakar

    Tog

    For alle som bor øst for Drammen, det vil si i Asker, Bærum og Oslo, er toget (linje R13 Dal-Drammen) det enkleste og raskeste alternativet til Brakerøya. For de som bor sør for Drammen eller i Kongsberg-området er det også mulig å benytte tog, men da må man bytte tog på Drammen stasjon.    
     
    Adkomst fra togstasjonen  
    Det bygges ny gangbro fra Brakerøya stasjon, rett inn til sykehuset. Fra du kommer ned fra broa er det ca. 1 minutts gange til hovedinngangen. Denne skal stå ferdig i løpet av sommeren 2025.  

    Oppgraderinger av Brakerøya stasjon  
    Det blir gjort flere oppgraderinger for å modernisere Brakerøya stasjon før åpning av det nye sykehuset. I 2023 ble belysningen i kulvert og undergang forbedret. I 2025 vil undergangen pusses opp, og plattformen på stasjonen vil heves for å gjøre den HC-tilpasset.   

    Parkeringsområdene P1 (ved Drammen Helsepark), P2 og P3 er reservert for pasienter og besøkende. Fra september 2026 er P3 flyttet nærmere sykehuset. 

    I tillegg til ordinære parkeringsplasser finnes:

    • 40 HC-plasser   
    • Egen oppstillingsplass for moped og motorsykkel 
    • Sykkelparkering ute og i sykkelhus 
    • Oppstillingsplass for sparkesykkel er under planlegging 
    • Soner for av- og påstigning ved både hovedinngang og akuttmottak, tilrettelagt for pasienter som blir kjørt 
    • Egen holdeplass for pasientreiser, slik at transport med rekvisisjon skjer effektivt og nært behandlingssted 

    Les skiltene nøye og se parkeringskart på området.

    Åpningstider sommer 2026 - uke 26-32

    Rutine: kl. 08:30–15:00, mandag til fredag
    Øyeblikkelig hjelp/prioritet: kl. 08:00–15:00, mandag til fredag

    Åpningstider for blodprøvetaking:

    Mandag–torsdag kl. 08:30–16:00, fredag kl. 08:30–15:00.
    Hasteprøver: mandag–torsdag kl. 08:00–16:00, fredag kl. 08:00–15:00.

    Oppmøtested

    Bruk hovedinngangen ved Drammen sykehus og gå til høyre til bygg B, 1. etasje - B1

    Medisinsk biokjemi Drammen sykehus

    Ventetid

    Ikke oppdatert ventetid for utredning

    Praktisk informasjon

    Registrer at du har kommet til sykehuset

    Du mottar påminnelse om timeavtalen på SMS. Ca. to timer før timen får du en SMS med lenke for registrering.

    Vent med å trykke på lenken til du har kommet til sykehuset. Når du er på sykehuset, registrerer du deg ved å trykke på lenken i SMS-en.

    Hvis du ikke har BankID tilgjengelig, kan du registrere deg på automat/nettbrett innenfor hovedinngangen. Barn under 16 år må registreres på automat/nettbrett.

    Betaling etter timen

    Etter timen får du en SMS med informasjon om betaling.
    Du kan reise hjem uten å betale på sykehuset.

    Trykk på lenken i SMS-en, logg inn med BankID og velg om du vil betale med Vipps eller få tilsendt faktura. Hvis du ikke betaler innen 48 timer, får du automatisk tilsendt eFaktura eller faktura uten gebyr.

    SMS-en kan komme like etter timen, men det kan også ta opptil én uke før du får den.

    Om egenandel

    De fleste pasienter som møter til poliklinisk behandling eller undersøkelse, betaler egenandel.

    Pasienter med frikort eller som er under 18 år betaler ikke egenandel og får derfor ikke SMS om betaling.

    I noen tilfeller må du betale for materiell eller andre utgifter selv om du er fritatt for egenandel. Du får beskjed dersom dette gjelder deg. 

    ​Apotek på Drammen sykehus

    På apoteket ved Drammen sykehus får du ekspedert resepter og kjøpe reseptfrie legemidler og sykepleieartikler.

    Åpningstider og kontaktinformasjon

    Apoteket finner du til venstre når du kommer inn hovedinngangen på sykehuset.

    ​Besøkstider Drammen sykehus

    ​Besøkstidene ved Drammen sykehus er fra 17–19, men kan variere litt fra avdeling til avdeling. Oppdatert avdelingsoversikt kommer.

    For å unngå unødvendig smittespredning inn i sykehusene, ber vi deg vurdere å vente med sykebesøk dersom du er syk, for eksempel med forkjølelse eller omgangssyke. 
    ​
    Vi oppfordrer også til at du vasker hendene på vei inn og ut av sykehuset. 

    ​Blomster på Drammen sykehus

    Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehus, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er noen avdelinger blomsterfrie. 

    Det er ikke er tillatt med blomster på følgende avdelinger:

    • Medisin 3
    • Medisin 4
    • Intensiv
    • Ortopedi
    • Overvåkning
    • Nyfødt intensiv

    Informasjon om dekning av reiseutgifter.

    Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling. Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.

    Les mer om hvordan du går frem på helsenorge.no

    Bakterier

    Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed. Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset/behandlingsstedet.

    Virus

    Her kan du se info om koronavirus, pandemien, våre tiltak for å bekjempe den, hva du skal gjøre om du har time hos oss m.m.

     

    Før du blir utskrevet fra behandlingsstedet skal du ha en samtale med helsepersonell. I samtalen oppsummeres behandlingen du har fått og hva du må være oppmerksom på de neste dagene.

    Vi forteller deg også hva som er planlagt hvis du skal ha videre oppfølging på sykehus, hos fastlege, om du skal ha hjemmesykepleie eller om du skal på en institusjon.

    Følgende kan være viktig for deg å vite om før du drar:

    ​Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

    Før du blir utskrevet bør du få vite:

    • Om medisinene dine påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.
    • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.
    • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

    Dette bør du spørre helsepersonellet om før du blir utskrevet:

    • Hva er det som er mitt hovedproblem?
    • Hva er det jeg selv skal passe på?
    • Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?

    Før du reiser bør du sjekke at du:

    • forstår hva du har vært lagt inn for og hvilken diagnose og behandling du har fått hos oss.
    • vet hvilke medisiner du skal ta etter utskrivelse, at du vet hvorfor og hvordan du skal ta dem og at du har fått medisinliste og resepter.
    • vet hva du skal være oppmerksom på etter utskrivelse.
    • vet hvem du skal kontakte hvis du har spørsmål om oppholdet hos oss.
    • vet om du skal til oppfølging eller kontroll på behandlingsstedet, eller hos fastlege, og om du skal bestille time selv.
    • vet om utstyr eller andre hjelpemidler du trenger er bestilt samt når og hvordan det blir levert til deg.
    • har fått tilstrekkelig veiledning og opplæring i bruk av hjelpemidler og utstyr.

    ​Kiosk og kantine på Drammen sykehus

    Kantinen har sitteplasser med utsikt mot vannet, og et uteområde med sitteplasser. Ved siden av kantinen er det en kiosk. I tillegg er det enkelte steder i sykehuset automater med kioskvarer.

    Åpningstider

    Mandag–fredag: kl. 08:00–19:00.
    Lørdag–søndag: kl. 10:00–18:00

     

    Mat og drikke til inneliggende pasienter

    Som pasient hos oss får du alle måltidene servert. Det finnes også mulighet for selvbetjening i enkelte avdelinger. Måltidenes innhold og når de serveres vil variere fra avdeling til avdeling. Informasjon om dette får du på avdelingen der du er innlagt.

    Allergier og spesielle behov

    Vi tilbyr kost ut fra sykdomstilstand og diagnose, mat med tilpasset konsistens og tilpasser måltidet til pasientens behov når det er nødvendig.

    Dokumentasjon og oppfølging av ernæring

    For å ivareta pasientens behov har vi tilrettelagt for screening av ernæringsstatus hos alle inneliggende pasienter. Vi dokumenterer ernæringsstatus, ernæringsplan og ernæringsinntak. Dette føres i pasientjournalen for å kunne gi best mulig oppfølging.​

    Sykehuset har ikke minibank. Du kan betale med kort og ta ut penger i sykehusets kiosk.

    ​Enkelte pasienter tåler ikke parfymelukt. Derfor har Vestre Viken prosedyre for uniformbruk, der helsepersonell i hvit eller grønn uniform ikke skal bruke parfyme.

    Det er derimot ikke totalt parfymeforbud for pasienter og pårørende, annet enn ved Lungeposten (Medisin 2) ved Drammen sykehus. På avdelinger med kreft- eller lungepasienter blir det påpekt at man bør vise hensyn dersom besøkende har sterk parfymelukt. Dersom en pasient ikke tåler parfyme legger vi til rette for å ivareta pasienten så godt som mulig i forhold til dette hensynet.

    ​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.

    Drammen sykehus er røykfritt.

    Sykehuset og området rundt er røykfritt.

     

    Vi ønsker dine synspunkter og tilbakemeldinger på våre tjenester – enten du er pasient, pårørende eller helsepersonell.

    Se hvordan du går frem for å klage, gi ros eller hjelpe oss å bli bedre

    • ​Ta med den faste medisinen du bruker. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
    • Morgenkåpe eller romslig treningsbukse med strikk i livet som kan reguleres.
    • Gode innesko som er stødige og lette å ta på. Det er av hygieniske årsaker ikke tillatt å gå barbeint i sykehuset.
    • Toalettsaker som tannbørste, tannkrem, kam, deodorant og eventuelt barbermaskin.
    • Hjelpemidler du er avhengig av: for eksempel stokk, krykker, rullator og rullestol.

    Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg til sykehusoppholdet. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.

    Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video som et minne fra tiden ved et behandlingssted. Det blir som regel tillatt så lenge det kun er et sted, deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet eller tatt opp og alle synes det er ok.

    Samtidig er det viktig å vite at behandlingsteder ikke er offentlige rom og at det kan være folk som ikke ønsker å bli fotografert, filmet, eller at lyd blir tatt opp av dem. Inne på behandlingssteder skal personvernet ivaretas og folk har rett til å forbli anonyme hvis de ønsker det. På behandlingssteder er det ikke lov til å ta bilder av, filme, eller ta lydopptak av medpasienter, besøkende eller ansatte uten at de har gitt tydelig samtykke til det først.

    Vi ber om at du tar hensyn til medpasienter og våre ansatte hvis du forteller om sykehusbesøket ditt på sosiale medier.

  • Kontakt Revmatologisk avdeling, Martina Hansens Hospital

    Oppmøtested

    Revmatologisk avdeling finner du i 2. etasje. Ved oppmøte går du inn hovedinngangen og melder deg i resepsjonen. Når du har resepsjonen på din venstre side kan du gå til høyre og ta heisen eller trappen opp til 2. etasje. Revmatologisk poliklinikk finner du helt i enden av korridoren til venstre. 

    Gårdsplassen og fasaden til sykehuset Martina Hansens Hospital

    Martina Hansens Hospital

    Dønskiveien 8

    1346 Gjettum

    Transport

    Hvis du av helsemessige eller trafikale årsaker ikke kan reise med offentlig transport, kjøre selv eller bli kjørt, kan du ha rett på en rekvirert reise. Det betyr at ditt lokale pasientreisekontor organiserer reisen for deg, og velger det transportmiddelet som er mest hensiktsmessig

    Les mer om pasientreiser

    ​Adkomst med bil

    Adressen til hospitalet er Dønskiveien 8, 1346 Gjettum. ​Kjør E18 til Sandvika, ta av og følg E16 mot Hønefoss. Følg så skilting mot sykehusene. Martina Hansens Hospital ligger til høyre for Bærum sykehus.​​​​

    Generell informasjon om parkering

    På hospitalets område finnes det 55 parkeringsp​​lasser (herav seks HC og seks ladeplasser) innen 50-100 meter fra bygget som kan disponeres av pasienter, pårørende og andre ​besøkende. 

    Det kan i visse perioder være vanskelig å finne parkeringsplasser, så vi anbefaler at pasienter og besøkende benytter offentlig transport​ så langt det er mulig.

    Det er viktig at du beregner god tid. Kommer du for sent til timen, kan det i verste fall bety at du må få ny time en annen dag. Hvis du blir forsinket kan du ringe direkte til hospitalet på telefon: 67 500 800, slik at de kan varsle avdelingen.​

    Parkeringstid og betaling

    Besøkende kan parkere på gjesteparkeringsområdet mot parkeringsavgift. Se skilting der du parkerer. 

    Du betaler for parkering i appen APCOA FLOW. For brukere som ikke kan laste ned appen i norske App Store eller Google Play, så kan nettsiden flow.apcoa.no brukes. Du kan enten registrere en profil eller bruke siden anonymt ved å søke etter registreringsnummer.

    Appen laster du enkelt ned her:
    Gå til Google Play
    Gå til App Store
    ​
    Betal på nett:
    Gå til APCOAs nettside 

    Handikapp-parkering

    Det finnes tre p-plasser for bevegelseshemmede til venstre for hovedinngangen og tre plasser til høyre på parkeringsplassen, nærmest hovedinngangen. 

    Parkering på HC-plass forutsetter at du har gyldig oblat fra kommunen synlig i frontruten.

    Parkering er gratis på plasser merket med HC dersom du er bevegelseshemmet og har gyldig og synlig oblat.

    Dersom det ikke er ledig HC-plass trenger du ikke betale for parkering på vanlig parkeringsplass, så lenge du er bevegelseshemmet og har gyldig oblat fra kommunen synlig i frontruten.

    Ladeplasser / El-bil parkering

    Hospitalet har seks p-plasser med lademuligheter mandag til fredag mellom kl. 06.00 til 17.00. Strømmen er kun på i avgiftsperioden. Ladeplassene er skiltet. Ved parkering på ladeplasser må du betale parkeringsavgift på lik linje med ordinære parkeringsplasser. Det er gratis å lade og det er ingen ladeplikt for å parkere på ladeplassene. 

    Kontrollavgift (parkeringsbot)

    Parkerer du utover tillatt tid vil du bli ilagt kontrollavgift, du får ikke ny kortbelastning eller liknende.

    Parkering utenfor områder som er merket som parkeringsplass er forbudt og ilegges kontrollavgift umiddelbart. Dette gjelder døgnet rundt, hele året.

    Mottar du en kontrollavgift du er uenig i må du gå inn på kontrollavgift.no eller kommunens nettside avhengig av hvem som er ansvarlig for parkeringen på området du har parkert på. Du skal ikke kontakte sykehuset eller Vestre Viken. Se skilt på stedet for hvem som er ansvarlig for parkeringsplassen.​

    Har du fått parkeringsbot/kontrollsanksjon fra Apcoa som du ønsker å klage på? Slik går du frem:

    Klage på kontrollsanksjon kan sendes på e-post til: kundesenter@apcoa.no

    Emne: «sanksjon på VVHF»

    Nødvendige opplysninger i e-posten:

    1. Kontrollsanksjonsnummer (gjerne vedlagt bilde)
    2. Årsak til klagen

    Du vil motta et «ticket/saksnummer» i retur. Avvent eventuell betaling til du har mottatt endelig svar på henvendelsen.​

    Sykkelparkering

    Pasienter og besøkende kan parkere sykkelen sin i sykkelstativ like ved hovedinngangen. 

    Parkering for ansatte

    Det er egen parkeringsordning for ansatte. Ansatte finner informasjon om parkeringsordningen og reglement på intranettet i Vestre Viken.

    ​Besøksadresse: Dønskiveien 8, 1346 Gjettum. ​

    Martina Hansens Hospital ligger ved Sandvika, vest for Oslo. Kommer du med tog, må du gå av i Sandvika og evt ta taxi eller buss (linje 215A eller 215B) i retning Kolsås. Stoppestedet heter Bærum sykehus. 

    Praktisk informasjon

    Bærum sykehus er nærmeste nabo til Martina Hansens Hospital. På Bærum sykehus finner du både Kiosk og sykehusapotek. Kiosken finner du i sykehusets resepsjon.

    Hospitalet har ingen kantine for pasienter og pårørende, men vi har automater med diverse snacks og drikke. Automatene finner du i 1. etasje, ved midtheisen. 

    Inneliggende pasienter ved sengeposten får alle måltider servert. Informasjon om hva som serveres og når får du på sengeposten. Maten du får servert på sengeposten vil ikke koste deg noe. Servering av mat er kun for pasienter.​

    Vi har begrensninger for besøk av innlagte pasienter:
    • ​Besøkstid er fra kl. 18.00 til 19.00. 
    • Det er ikke anledning til å besøke pasienter på operasjonsdagen.
    • Innlagte pasienter kan som hovedregel få besøk av inntil to besøkende om gangen. Er det ønskelig med flere besøkende må dette avklareres med avdelingen i forkant av besøket.​

    Andre hensyn - gaver til p​​asienter
    Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehus, men på grunn av allergier skal pasientrommene på sengeposten være fri for blomster. 
     
    Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster. Et tips kan også være å gi et gavekort på blomster som kan benyttes når pasienten skal hjem etter oppholdet.​

    ​​Betaling for timer ved våre behandlingssteder

    Har du vært til undersøkelse eller behandling ved en av våre poliklinikker, må du betale egenandel, som du kan lese mer om på helsenorges nettsted

    I enkelte tilfeller kan man være fritatt for egenandel ​(ta med dokumentasjon).

    NB! Vær oppmerksom på at du uansett kan bli belastet for kostnader til materiell (f.eks. bandasje) som brukes under konsultasjonen, selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandel.

    Er du ikke medlem av norsk folketrygd, kan det hende du må betale selv

    ​Her kan du lese mer om situasjoner som kan medføre andre betalingsordninger

    Du kan også kontakte NAV for å finne ut mer om hvilke rettigheter du har før timen hos oss

    Dersom du har time hos oss og ikke kan møte til timen, må du avbestille eller endre timen senest 24 timer (kun hverdager) før avtalt tid. Hvis timen din er en mandag må du avbestille den senest fredagen før.

    Sier du ikke ifra om timeendring eller avbestilling innen fristen, må du betale gebyr for ikke å ha møtt til timen.​

     

    ​På grunn av allergier ønsker vi ikke avskårne blomster på pasientrommene. Ønsker du å ha med en oppmerksomhet ved besøk til en pasient setter vi pris på om du velger noe annet enn blomster.

    Informasjon om dekning av reiseutgifter.

    Som pasient kan du ha rett til å få dekket utgifter du har hatt i forbindelse med reiser til og fra behandling. Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.

    Les mer om hvordan du går frem på helsenorge.no

    På Martina Hansens Hospital får utvalgte pasienter tilbud om hjemmeoppfølging gjennom "MyDignio"-appen. Pasienten egenrapporterer status for sykdommen/egen helse og helsepersonell følger med på det som rapporteres.

    Oppfølgingen er et tilbud i tillegg til ordinær pasientoppfølging med fysiske konsultasjoner etter behov. Appen gjør oppfølgingen mer fleksibel for både helsepersonell og pasienter. 

    Kurs for pasienter i MyDignio

    Vi har laget et e-læringskurs for deg som har avtalt bruk av MyDignio for digital hjemmeoppfølging. 

    Gå til kurs i MyDignio for pasienter (kursbygger.ihelse.net)

    Kurset gir en innføring i MyDignio, fordeler, hvordan det fungerer, og brukerveiledning i å komme i gang og bruke av appen.

    Kurset tar ca. 10-15 minutter å gjennomføre.

    Bakterier

    Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed. Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset/behandlingsstedet.

    Virus

    Her kan du se info om koronavirus, pandemien, våre tiltak for å bekjempe den, hva du skal gjøre om du har time hos oss m.m.

     

    ​Av hensyn til hygiene og allergi er det ikke tillatt å ta med seg dyr inn i hospitalbygget. Forbudet gjelder ikke servicehunder. Dersom du har behov for å ta med deg servicehund må du på forhold ta kontakt med avdelingen.

    For å få timeavtale hos Martina Hansens Hospital trenger du en henvisning fra din behandler (fastlege, kiropraktor eller manuellterapeut). 

    Du har kun anledning til å stå på venteliste ved ett behandlingssted om gangen.​​​

    Dersom du står på venteliste ved et annet behandlingssted, og i stedet ønsker å bli undersøkt eller behandlet h​os oss, kan du rette en henvendelse til sykehuset der du står på venteliste.​ Du kan be om at henvisningen sendes til Martina Hansens Hospital. 

    Alternativt kan du ta kontakt med behandleren din som da kan sende henvisningen til Martina Hansens Hospital, og samtidig stryke deg fra den ventelisten du opprinnelig var oppført på. 

     

    Timebestillingene hos Martina Hansens Hospital setter opp og endrer timer til undersøkelser, behandlinger og kontroller hos poliklinikkene. Innleggelseskontoret har ansvar for dialog med pasienter som skal gjennom en større operasjon som krever innleggelse på hospitalet.

    Timebestillingen og innleggelseskontoret skal kun kontaktes av pasienter som har fått en henvisning til hospitalet eller allerede er pasient ved hospitalet. 

    Dersom du vil endre tidspunkt eller avbestille time kan du ringe direkte til avdelingen du har time hos. Telefonnummer finner du i timebrevet ditt. Du kan også ta kontakt med timebestillingene på kontaktinformasjonen du finner under.

    Vi gjør oppmerksom på at det er avvikende åpningstider på ferie- og helligdager.

    Timebestilling Revmatologisk poliklinikk 

    Mandag - fredag: kl. 09.00 - 11.00 og 12.00 - 14.00 

    Tlf: 67 500 810 

    Timebestilling Ortopedisk poliklinikk

    Mandag - fredag: kl. 09.00 - 11.00.
    Tlf: 67 500 810

    Timebestilling Røntgen og MR

    Mandag - fredag: kl. 12.00 - 14.00 
    Tlf: 67 500 810 

    Timebestilling Dagkirurgi

    Man​dag - fredag: kl. 09.00 - 11.00 og kl. 12.00 - 14.00
    Tlf: 67 500 805

    Innleggelseskontoret 

    Mandag - fredag: kl. 09.00 - 1​1.00 og kl. 12.00 - 14.00
    Telefon: 67 500 805 

    ​Hospitalet har dessverre ikke minibank. Nærmeste sted for uttak av penger er i kiosken på Bærum sykehus. 

    ​Hospitalet har ikke eget pasienthotell eller leiligheter for overnatting for pasienter og pårørende.

    Nærmeste overnattingssted blir Thon hotell Oslofjord i Sandvika eller Emma Gjestehus. ​​

    Dersom du skal overnatte på hotell før operasjon anbefaler vi at du bestiller rom med dusj.​ Mange standardrom har kun badekar.

    ​Vi gjør oppmerksom på at hospitalet ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander du tar med deg hit. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg, og lar verdisaker ligge hjemme. Gjenglemte eiendeler oppbevares i avdelingen i to uker etter utsjekking.

    Alle sykehusene i Vestre Viken er røykfrie.

    Sykehusene i Vestre Viken er røykfrie. Det er totalforbud mot å røyke inne, og ute er det kun tillatt å røyke på anviste plasser.


    Vi ønsker dine synspunkter og tilbakemeldinger på våre tjenester – enten du er pasient, pårørende eller helsepersonell.

    Se hvordan du går frem for å klage, gi ros eller hjelpe oss å bli bedre

    Vi har laget sjekklister til deg som skal opereres ved Martina Hansens Hospital. Sjekklisten inneholder viktig informasjon om forberedelser og hva du skal huske på før oppmøte.

    Det er to ulike sjekklister avhengig av om du skal til dagkirurgi eller om du skal legges inn:

    Sjekkliste til dagkirurgi

    Sjekkliste til operasjon som krever innleggelse

     

     

    Pasienter som skal til utredning ved revmatologisk poliklinikk eller bentetthetsmåling må fylle ut et skjema før første time​.

    Åpne skjemaene​​​

    Nye pasienter som skal til ortopedisk konsultasjon må fylle ut digitalt skjema om helseopplysninger. ​

    ​Åpne skjema om helseopplysninger​

    Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilder eller video som et minne fra tiden ved et behandlingssted. Det blir som regel tillatt så lenge det kun er et sted, deg selv, pårørende eller venner som blir avbildet eller tatt opp og alle synes det er ok.

    Samtidig er det viktig å vite at behandlingsteder ikke er offentlige rom og at det kan være folk som ikke ønsker å bli fotografert, filmet, eller at lyd blir tatt opp av dem. Inne på behandlingssteder skal personvernet ivaretas og folk har rett til å forbli anonyme hvis de ønsker det. På behandlingssteder er det ikke lov til å ta bilder av, filme, eller ta lydopptak av medpasienter, besøkende eller ansatte uten at de har gitt tydelig samtykke til det først.

    Vi ber om at du tar hensyn til medpasienter og våre ansatte hvis du forteller om sykehusbesøket ditt på sosiale medier.

    ​Slik kobler du til trådløst nettverk

    1. Koble deg på nettverket "HSO Gjest".

    2. Trykk på "Har du ikke bruker?" og oppgi navn og telefonnummer, deretter trykk på "send inn".

    3. Logg inn med brukernavn og passord som du mottar på SMS.

    Fremgangsmåten kan variere noe ut ifra hvilken nettleser du bruker.