Stråleknivbehandling (gammakniv)

Før strålebehandlingen starter får du snakke med en kreftlege om hvilke områder vi skal behandle og hvor mange behandlinger du skal ha.

Planlegging av strålebehandlingen

Vi tar en CT-undersøkelse av deg som benyttes til å planlegge strålebehandlingen, noen ganger tas det også en MR. CT er en røntgenundersøkelse hvor vi får en nøyaktig fremstilling av området som skal ha strålebehandling. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt behandlingsopplegg for deg, kalt en doseplan. CT-undersøkelsen kan ta 15-30 minutter.

Det er viktig at du ligger komfortabelt under CT-undersøkelsen fordi du skal ligge i ro. Du skal ligge på samme måte ved alle strålebehandlingene. Ved strålebehandling mot hjernen benyttes en fikseringsmaske. Masken lages av et plastmateriale, som etter forsiktig oppvarming former seg etter ansiktet ditt og stivner når den kjølner. Det tar 10-20 minutter å lage masken, og dette gjøres før eller under CT-undersøkelsen. Masken festes til behandlingsbenken du ligger på. Har du problemer med å ligge stille kan du ta beroligende og/eller smertestillende medikamenter før CT-undersøkelsen og før hver behandling. Snakk med legen din om dette i forkant. 

• Ta med liste over medisinene dine når du kommer til sykehuset.
• Ta gjerne med hjelpemiddel som du er avhengig av, for eksempel stokk, krykker, rullator eller rullestol.
• Vi råder deg til å la verdisaker bli igjen hjemme.
• Ta gjerne med lesestoff eller musikk - mobiltelefon med små øreplugger kan benyttes i forbindelse med behandlingen.

Vanligvis kommer du til avdelingen dagen før planlagt behandling. Du vil få informasjon om behandlingen av lege og sykepleier ved enheten.

Hvis du har lang reisevei, får du ofte overnatte på sykehushotellet i forbindelse med behandlingen.  

Før behandling

Du får en venekanyle i armen eller hånden. Dette er en tynn plastslange som plasseres inne i en blodåre hvor du kan få medisiner og væske hvis det trengs.

En stereotaktisk ramme (metallramme) festes til hodet. Hoderammen sørger for at legen kan foreta en nøyaktig bestemmelse av området som skal behandles. Rammen festes til hodet ved hjelp av fire skruer. Dette gjøres med bedøvelse i huden. Rammen hindrer hodet fra å endre posisjon under behandlingen.

Etter at rammen er festet, blir det tatt røntgenbilder av hodet og hjernen. Dette utføres enten gjennom magnetresonanstomografi (MR), computertomografi (CT) og/eller angiografi.

Etter MR kommer du tilbake på avdelingen og får frokost. 

Hvordan foregår behandlingen?

Du får behandling hver dag, unntatt i helger og helligdager. Kreftlegen avgjør hvor mange behandlinger du skal ha, det kan variere. Behandlingen tar som regel mellom 10-20 minutter. Selve strålingen varer kun noen få minutter.

Strålebehandlingen foregår i et spesialrom. Under strålebehandlingen skal du ligge med fikseringsmasken på samme måte som du gjorde ved CT-undersøkelsen. Et overflateskanningsystem overvåker hudoverflaten din for å sikre at strålingen treffer riktig område i kroppen. Det hjelper med å posisjonere deg nøyaktig før og under behandlingen. Hvis du beveger deg stopper maskinen midlertidig, og starter igjen når du ligger i riktig posisjon. Det tas bildekontroller før hver behandling. Disse bildene viser ikke hvordan sykdommen påvirkes av behandlingen, men er en viktig kvalitetskontroll for å sikre at du ligger i riktig posisjon. Under selve strålebehandlingen ligger du alene i rommet, og behandlingen blir styrt av stråleterapeutene som er på utsiden. Du blir hele tiden overvåket via kamera og du kan når som helst få kontakt med stråleterapeutene. Strålebehandlingen gjør ikke vondt, men noen pasienter kan se lysglimt og få metallsmak i munnen. 

På bakgrunn av MR-bildene utarbeider legen og fysikeren en nøyaktig behandlingsplan ved hjelp av et spesialutviklet dataprogram. Planen er tilpasset hver enkelt pasient og dennes spesifikke sykdom.

Behandlingen foregår ved at pasienten ligger på behandlingsbenken hvor hoderammen er festet i riktig posisjon. Personalet vil overvåke behandlingen kontinuerlig. Behandlingen er lydløs og smertefri.

Behandlingen kan vare fra noen minutter til over noen timer, avhengig av målets størrelse og form.

Når behandlingen er fullført, fjernes hoderammen. Noen pasienter kan oppleve hodepine eller litt hevelse der rammen har vært festet, men de fleste har ingen plager.

Du skal ta det med ro i ca. to timer etter avsluttet behandling og kan spise som vanlig om du føler deg i form til det.

Behandlende lege avgjør om du kan reise enten hjem, til pasienthotellet eller observeres i avdelingen til dagen etter.

Effekten av behandlingen vil sette inn over tid. Dette innebærer at effekten av behandlingen først vil kunne ses etter en periode på uker eller måneder. Pasienten følges derfor opp med røntgenkontroller ved sitt lokalsykehus.

Pasienten vil vanligvis kunne gjenoppta normal aktivitet etter ca. ett døgn.

Bilkjøring i forbindelse med strålebehandling

Av hensyn til egen og andres trafikksikkerhet er det kjøreforbud, snakk med legen din om hvor lenge kjøreforbudet gjelder.

Bivirkninger

Strålebehandlingen kan gi bivirkninger, spesielt for området som blir bestrålt. Eventuelle bivirkninger kommer som oftest mot midten/slutten av behandlingsperioden og kan vare og/eller øke to-tre uker etter avsluttet behandling. Ikke alle får de samme bivirkningene, og graden av bivirkninger kan variere.

Hodepine, svimmelhet og kvalme

Strålebehandling mot hodet kan føre til økt trykk i hodet og dette kan gi symptomer som hodepine, kvalme og svimmelhet. Dersom du blir kvalm, får vondt i hodet eller blir svimmel, er det viktig at du tar kontakt med personalet slik at du eventuelt kan få medisiner for dette.

Tretthet/konsentrasjonsvansker

Du kan føle deg trett under behandlingen, med økt behov for å hvile. Det er viktig å finne en balanse mellom aktivitet og hvile. Gi deg selv lov til å hvile mer enn du gjør til vanlig. Undersøkelser viser imidlertid at det også er gunstig å være i fysisk aktivitet. Noen opplever endret hukommelse, nedsatt kortidshukommelse og nedsatt evne til å konsentrere seg. Det kan være vanskelig å avgjøre om plagene kommer av kreftsykdommen, strålebehandlingen eller annen kreftbehandling du eventuelt får.

Hårtap

Strålebehandling mot hjernen medfører ofte håravfall i det området som blir bestrålt. I de fleste tilfeller vokser håret ut igjen etter avsluttet behandling, men det kan ta litt tid. NAV dekker utgifter til parykk eller hodeplagg. Du kan få rekvisisjon av lege eller sykepleier.

Hudreaksjoner

Rødme og sårhet i huden i strålefeltet er en bivirkning som kan komme gradvis under selve behandlingen.

Tiltak:

• Når du skal vaske håret, bruk lunkent vann og myk stråle. Bruk en mild sjampo og unngå bruk av hårføner med varmluft.
• For å irritere huden minst mulig bør du unngå å skrubbe eller gni i strålefeltet. Klapp huden tørr eller lufttørk etter at du har vasket deg.
• Unngå sterk varme eller kulde i strålefeltet (slik som varmeflaske, ispose eller badstue).
• Hvis du må fjerne hår i området som får stråling, bruk barbermaskin (ikke barberhøvel, hårfjerningskrem eller voks).
• Du kan ta karbad/bade i svømmehall hvis huden er hel og uten tydelig rødme eller sår.
• For de som får strålebehandling mot et område som ikke naturlig lar seg dekke av tekstiler kan uparfymert solfaktor brukes, også i behandlingsperioden. Solfaktor påføres inntil to ganger per dag, kun på hel hud. Solfaktor skal ikke påføres rett før dagens strålebehandling. Anbefalte produkter er Actinica lotion eller A-Derma Sun Protect AD Cream. 
• For å lindre irritasjon og kløe kan saltvannsomslag benyttes.

Fortsett tiltakene for å forebygge og lindre strålereaksjoner i huden inntil disse har gått tilbake. Dette kan ta opp til seks uker etter at strålebehandlingen er avsluttet. Enkelte kan oppleve at huden som har blitt strålet oppleves tørr og øm lenge etter at behandlingen er avsluttet. Huden i strålefeltet blir ofte mer sårbar og lettere solbrent.

Seksualitet

Seksualiteten vår påvirkes av tanker, følelser, handlinger og samspill med andre mennesker. Det er noe av det mest private vi har, og mange syns det er vanskelig å snakke om. Behandling mot kreft kan påvirker seksuallivet på ulike måter. Vi tilbyr seksualrådgivning, og du kan bli henvist gjennom legen din, sykepleier eller stråleterapeaut om hvis du ønsker det. 

For mer informasjon om kreft og seksualitet

Forholdsregler som gjelder før, under og etter strålebehandling

• Du utgjør ingen strålefare, og kan fritt omgås andre, også barn og gravide.
• Hvis du bruker naturmedisiner eller kosttilskudd (i tillegg til faste medisiner), ta det opp med legen. Enkelte tabletter, for eksempel antioksidanter, bør du unngå i perioden du får strålebehandling.
• Strålefeltet dekkes til med hodeplagg når du er ute i sol under behandlingsperioden. Hvis stråleområdet er i et område som ikke lar seg dekke av tekstiler anbefales uparfymert solkrem minimum solfaktor 30. Solkremen skal kun påføres intakt hud inntil to ganger per dag. Huden skal være tørr under behandlingen. Det anbefales også bruk av minimum solfaktor 30 og/eller tildekking av det bestrålte området etter avsluttet behandling.
• Vi anbefaler at du drikker rikelig under strålebehandling.

Senbivirkninger

En grundig planlegging av hver enkelt pasients behandling gjøres for å minimalisere risikoen for senplager. Stråledosen som du mottar er valgt med tanke på dette, samtidig som vi ønsker best mulig behandlingseffekt. Det er umulig å unngå at strålebehandlingen treffer litt av omkringliggende organer. Grensene vi benytter er basert på at risikoen for senskader skal være minimal.

Senbivirkninger av denne type behandling kan være tinnitus, nedsatt hørsel og nedsatt korttidshukommelse. Trøtthet i forbindelse med strålebehandlingen kan også vedvare. 

Barn som pårørende

Har du barn eller søsken under 18 år? På sykehuset ønsker vi å bidra til at barn og unge i familien din blir godt ivaretatt. Ta kontakt med stråleterapeuten du møter ved strålebehandlingen hvis du har spørsmål knyttet til dette.