Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Skulderproteseoperasjon, Martina Hansens Hospital
Innsetting av skulderprotese kan være aktuelt dersom leddflaten er nedslitt og gir mye smerter, ved store seneavrivninger eller ved kompliserte brudd i skulderen. Vi bruker forskjellige typer skulderproteser, avhengig av problemstillingen.
De vanligste typene er anatomisk og omvendt totalprotese, der leddflaten på både overarmsbeinet og skulderskålen skiftes ut. Anatomisk protese gir best bevegelighet, men kan kun brukes når senene i skulderen er intakte og der ikke er veldig uttalte beinforandringer. Omvendt protese er aktuelt å bruke ved store seneavrivninger, frakturer og ved uttalte forandringer i bein. Omvendt protese brukes vanligvis også når en tidligere skulderprotese må skiftes ut.
Ved slitasje i skulderleddet blir brusken på leddflatene brutt ned og det kan danne seg beinpåleiringer i leddet. De andre strukturene rundt skulderleddet, som for eksempel leddhinne, leddbånd, slimposer og sener blir også påvirket. Dette kan føre til smerte, knekkelyder/knirking ved bevegelse av skulderen, stivhet og vansker med å bruke armen i det daglige. Diagnosen stilles normalt med røntgenundersøkelse, men slitasje er også synlig på MR.
Behandlingen av slitasje i skulderen består i første omgang av smertelindring, råd om tilpasset aktivitet og behandling hos fysioterapeut. Steroidinjeksjon kan lindre plagene. Du må selv bestille time ved et fysioterapiinstitutt. Noen pasienter får betydelig redusert førlighet i armen og sterke smerter til tross for behandling som beskrevet over. Det kan da være aktuelt å sette inn en protese i skulderleddet.
Henvisning og vurdering
Fastlege, manuell terapeut eller kiropraktor kan sende en henvisning til ortoped. Det kan også være aktuelt med kompletterende røntgenundersøkelser for å avgjøre om du trenger operasjon og hvilken type protese som skal brukes.
Den hyppigste årsaken til proteseoperasjon er uttalt artrose. Symptomene kommer ofte gradvis, noen ganger over flere år. Artrosen kan gjøre det vanskelig å bruke armen i det daglige.
Målet med en operasjon er hovedsaklig smertelindring og bedring av bevegelighet.
Skal du gjennomgå en proteseoperasjon ber vi deg lese informasjonsbrosjyren om skulderprotese:
Skulderprotese - Informasjon til deg som skal få skulderprotese (PDF)
Hvis du har skuldersmerter er det i første omgang fastlegen din som vurderer dette, og undersøker den skulderen. Ved mistanke om artrose blir det ofte bestilt røntgen av leddet. Dersom røntgenbildet viser artrose-forandringer i leddet, kan flere typer behandling være aktuelt.
Hvis du har smerter på grunn av artrose i skulderen, er det viktig at du har prøvd ikke-kirurgisk behandling før det vurderes om du skal ha protese. Behandlingen av artrose i skulderen består i første omgang av smertelindring, råd om tilpasset aktivitet og behandling hos fysioterapeut. Kortison-sprøyte kan lindre plagene.
Vurdering hos ortoped
Hvis du har gjennomgått riktig ikke-kirurgisk behandling, og fortsatt har store plager som hemmer deg i hverdagen, kan fastlegen henvise deg til vurdering ved ortopedisk poliklinikk ved Martina Hansens Hospital. Ortopeden vil da i samråd med deg vurdere om du trenger en hofteprotese.
I henvisningsteksten ønsker vi informasjon om:
navn og fødselsdato
vekt og høyde (dersom mulig operasjonskandidat)
akutt skade eller snikende debut
symptomer og varighet
Detaljert angivelse av smerter: lokalisering, utstrålende, smerter andre steder?
De fleste som skal innlegges til opererasjon kalles inn til en forberedende undersøkelse dagen før de skal opereres. Du møter da vanligvis sykepleier, anestesilege og kirurg.
Sykepleier har samtale med deg om behov for hjelp og tilrettelegging, og om eventuelle sykdommer du måtte ha. Du får informasjon, og det blir gjort forberedelser i henhold til våre rutiner før operasjonen. Det er diverse undersøkelser og papirer som skal fylles ut, og det kan være aktuelt å ta blodprøver og/eller røntgenundersøkelser.
Anestesilegen gir deg informasjon om bedøvelsen under inngrepet og går gjennom tidligere sykdommer og medikamenter du står på for å forberede bedøvelsen best mulig.
Kirurgen som skal operere deg vil undersøke deg og forklarer deg/blir enig med deg om hva som skal gjøres og hva du kan forvente som resultat.
Etter undersøkelsen reiser du hjem og sover hjemme natten før operasjonen. Operasjonen foregår samme dag som innleggelsesdagen.
Vær nøye med kroppsvask
Du skal dusje og vaske håret på operasjonsdagen, og være nøye med kroppsvask. Etter du har dusjet skal du ikke bruke parfyme, kremer, sminke, smykker, piercinger eller neglelakk, og du skal ha på deg rene klær. Dersom du møter på sykehuset på operasjonsdagen, skal du ta grundig kroppsvask hjemme.
Faste og medisiner
På operasjonsdagen skal du møte fastende. Faste betyr at du ikke skal spise, drikke, røyke, snuse, spise drops, tyggis eller lignende. Du skal faste fra midnatt dagen før operasjonen. Du skal kun ta eventuelle medisiner som du på forhånd har fått beskjed om er sikre å bruke.
Under
Klargjøring
Etter at du er klargjort til operasjonen blir du tatt opp til operasjonsavdelingen som ligger i 4. etasje. Vi passer på at du får forberedende medisiner allerede før du tas opp til operasjon.
Innledningsrommet
Vi tar deg først til innledningsrommet hvor du blir møtt av en anestesisykepleier som følger deg gjennom hele operasjonen. Han eller hun er din kontaktperson og passer på at du har det bra.
Du blir koblet til diverse overvåkningsutstyr og får lagt en "kanyle" i en blodåre på hånden for å kunne motta væske og medisiner, og eventuelt et kateter i urinblæren.
Du får som regel en nerveblokkade mot de aktuelle nervene i
skulderområdet. I tillegg planlegges det for å gi deg en generell
narkose av en anestesilege, slik at du sover igjennom hele
operasjonen. I enkelte tilfeller kan det hende at kirurgen setter
lokalbedøvelse under operasjonen istedenfor nerveblokkade.
Deretter blir du flyttet over på et operasjonsbord og trillet inn på en operasjonsstue.
Operasjonsstua
På operasjonsstua blir du lagt i riktig posisjon og operasjonsfeltet blir vasket med desinfeksjonsmiddel. Så dekker vi til rundt og monterer et forheng slik at du ikke kan se operasjonsfeltet. Når alt er klart begynner kirurgen å operere.
Etter
Postoperativ avdeling
Etter operasjonen er avsluttet blir du flyttet tilbake til sengen din og trillet til postoperativ avdeling. På postoperativ avdeling blir du koblet til diverse overvåkningsutstyr og blir passet på av en intensivsykepleier. Her tilser vi at du er optimalt smertelindret. Etter hvert blir du trillet videre til sengeposten.
På sengeposten
Vi har 2 hovedmål for oppholdet ditt etter operasjonen:
Redusere smertene til et - for deg - akseptabelt nivå.
Rask mobilisering - slik at du kommer i gang og kan bevege deg rundt - kort tid etter operasjonen.
1. Smertebehandling:
Innsetting av skulderprotese medfører en del sårsmerter første tiden etterpå. Du vil derfor få en "grunnpakke" med smertestillende medisiner til faste tider de første dagene. I tillegg får du smertestillende medisin etter behov. Medisinene tar ikke bort all smerte, men er ment å redusere den til et nivå hvor du har det bra. Sårsmerter er ikke farlig og betyr
ikke at noe er galt!
Smertene skyldes også hevelse i operasjonsområdet. Det kan føles som "spreng"-smerter. Hevelsen kan øke på de første 2 døgnene. Vi bruker derfor en kjølemansjett på skulderen. Denne reduserer hevelsen og lindrer smerte.
2. Rask mobilisering er viktig av flere grunner:
Rask mobilisering gjør at naturlige kroppsfunksjoner kommer raskere i gang, reduserer risikoen for alvorlige komplikasjoner, og det gjør at funksjonen i
skulderen og armen kommer raskere i gang og dermed sikrer et
bedre resultat etter proteseoperasjonen. Rask mobilisering
forutsetter imidlertid tilfredsstillende smertelindring.
Fra operasjonen og til morgenen etter ligger du med den opererte skulderen i ro i fatle. Det er viktig å komme tidlig i gang medopptrening etter operasjon. Personalet vil hjelpe deg i starten slik at du blir trygg på normal aktivitet. Du skal bruke fatle første natt og etter dette ved behov som smertelindring og beskyttelse de første 2-3 ukene etter operasjon.
Forventet egeninnsats
Du skal så raskt som mulig gjøre mest mulig på egen hånd.Under oppholdet får du veiledning av fysioterapeut i egentrening. Øvelsene er lette og skal gjøres flere ganger daglig. Øvelsene skal du også bruke den første tiden hjemme.
Vi forventer at du er aktiv i opptreningen. Siden sykehusinnleggelsen er relativt kort, er det store forventninger til deg.
Varigheten på innleggelsen vurderer vi ut fra visse kriterier slik som at du kommer deg inn/ut av sengen selv, klarer deg selv til toalettet, klarer påkledning og øvelser selv, at du har tørt sår og er greit smertelindret. Utreise kan skje allerede første dag etter operasjonen hvis kriteriene er oppfylt. Det vanlige er at du er innlagt med 2 overnattinger etter operasjonen.
Utskrivelse
De aller fleste proteseopererte reiser direkte hjem. Bor du alene er det spesielt viktig med god planlegging slik at det er best mulig tilrettelagt hjemme. Tidligere var det vanlig å reise til et rehabiliteringssted etter proteseoperasjoner. Slik er det ikke lenger og antall rehabiliteringsplasser for proteseopererte er betydelig redusert. I det ortopediske fagmiljøet er det bred enighet om at pasienten skal fortsette rehabilitering fra sitt eget hjem, med støtte av fysioterapeut i lokalmiljøet.
Kontroll etter utskrivning fra sykehuset
Etter 2 måneder er det kontroll hos fysioterapeut. Etter 6 måneder er det kontroll hos kirurg inkludert røntgenbilde og ny time hos fysioterapeut.
Prognose
Mellom 80 og 90 % av de som opereres er fornøyd med resultatet; det vil si at 10–20 % ikke er fornøyde av forskjellige grunner, og noen få av disse er direkte misfornøyde og angrer på operasjonen. Data fra Nasjonalt Register for Leddproteser viser at mer enn 90 % av pasienter med skulderprotese fortsatt har protesen sin etter 10 år.
Vær oppmerksom
De vanligste komplikasjonene etter skulderproteseoperasjon er infeksjon i protesen, blodpropp, og instabilitet i protesen eller protesen kan gå ut av ledd.
Hvis du opplever tegn til at du har fått en komplikasjon skal du ta kontakt med oss!
Kontakt
Martina Hansens HospitalOrtopedisk avdeling, Martina Hansens Hospital
